Kognitiv terapi:

Rask behandling med gode resultater

Psykoterapi er ikke lenger synonymt med årelang behandling og dypdykk i tidlig barndom. – Mennesker som sliter med depresjon og angst kan etter få timer kognitiv terapi få håp om et bedre liv, sier psykologspesialist Torkil Berge.

Angst og depresjoner er vår tids folkesykdommer. Hver femte person vil en eller annen gang i livet lide av depresjon, hver fjerde av angst. Kognitiv terapi er en av de terapiretningene som kan dokumentere best effekt. Dette har myndigheter og behandlingsapparat tatt til seg: NAV baserer sine jobbmestringssentre (se faktaramme nederst) på denne psykologiske retningen. Og med midler fra Helsedirektoratet arrangeres det nå kurs i depresjonsmestring – KiD – i alle fylker (se faktaramme nederst), også disse med utgangspunkt i kognitiv psykologi og læringspsykologi.

Quick fix

Er kognitiv terapi en mirakelkur, en «quick fix», som skal helbrede fort og effektiv og uten for mye smerte? Et velkomment tilbud i et samfunn der det ropes etter kjappe løsninger for alt som er vondt og vanskelig. Eller?
– Du må gjerne kalle det «quick fix». Jeg ser ikke noe galt i at vi kan hjelpe mange mennesker relativt raskt med problemer som forringer deres livskvalitet og arbeidsmuligheter. 8-10 samtaler kan være nok for mange. Det kan være angst og depresjoner eller problemer med å leve med en kronisk somatisk sykdom, sier Berge, som til daglig jobber ved Vinderen DPS og har gitt ut flere bøker om kognitiv terapi.
– Men i begrepet «quick fix» ligger det også en antagelse om overflatebehandling, noe som ikke går i dybden og gjør jobben grundig?
– I kognitiv terapi er vi opptatt av å ha et dobbelt fokus: på behandling, men også på hjelp til selvhjelp. Målet for terapien er at pasienten skal bli sin egen terapeut. Da trenger han eller hun konkrete verktøy og oppdatert kunnskap om sin lidelse. Det er våre to hovedfokus. Det er ikke alle som trenger årelang behandling, selv om det selvsagt gjelder noen. Vår erfaring er at når vi gir pasientene et verktøy og kunnskap, er det utrolig mye de kan gjøre selv, og fortsette med etter at terapien er avsluttet. Det setter dem i førersetet i eget liv, sier Berge.

Tanker styrer følelser

I kognitiv terapi er man opptatt av sammenhengen mellom tanker og følelser. Det er tankene som ofte styrer følelsene våre, noe som igjen avgjør hvordan vi opplever og handler i ulike situasjoner, mener man.
– Ofte er det ikke en situasjon i seg selv som er problemet, men hva du tenker om den. La oss si at du har du levert en dårlig presentasjon på et møte på jobben. Mer enn selve hendelsen, vil det være de sterkt selvkritiske tankene i ettertid som vil være problemet. Følelsen av å ikke være noe verdt, av å være avslørt, av å være et null. Gjennom å oppdage, utfordre og endre tankemønstre kan du påvirke følelsene dine og dermed også se muligheter i situasjonen du finner vanskelig. Kognitiv terapi er sunn fornuft satt i system, sier Berge.
– Er det en sånn «tenk positivt» – behandling?
– Nei. Målet er heller å få klienten til å reflektere rundt betydningen av ulike måter å tenke på. Pasienten kan lære seg å stille en rekke spørsmål når tanker er avdekket: Er det en alternativ måte å forstå denne situasjonen på? Hvordan ville en annen tenke om det som skjer nå? Hva er det verste som kan skje? Tror jeg at noe kan skje bare fordi det kan skje? Har jeg urimelige forventinger til meg selv? Bebreider jeg meg selv for noe som ikke er min skyld? Spørsmålene åpner opp for ny forståelse og nye måter å gjøre noe med problemene man står overfor i hverdagen.

Får hjemmelekse

Typisk for kognitiv terapi er at pasienten får hjemmeoppgaver. Det kan være å skrive ned tanker og følelser i gitte situasjoner, ta en samtale man kvier seg for, ta ordet på et møte, utsette seg for angstfylte situasjoner og utforske dem.
– I kognitiv terapi tror vi ikke det er nok å prate om ting. Det kreves også handling, med litt hjelp og støtte å utfordre det som er vanskelig, sier Berge.
– Men har ikke mange reaksjonsmønstre og tanker opphav i ting man har opplevd langt tilbake? Må man ikke gå tilbake til den opprinnelige årsaken for at det skal skje en endring?
– Det er viktig å forstå årsakene til problemene. Psykiske vansker er ofte viktige signaler om at det er belastninger i livet vi bør snakke om og prøve å gjøre noe med. Men vi behøver ikke alltid vite årsaken for å kunne gjøre noe med et problem. Depresjonen og angstproblemene lever gjerne sitt eget liv og blir selvforsterkende. Da er det andre forhold som holder problemene ved like enn de som en gang bidro til å utløse dem. Et eksempel er at man blir passiv og trekker seg tilbake fra andre mennesker, noe som gjør at en mister energi og selvtillit, og ikke får benyttet seg av sine støttespillere, sier Berge, og legger til:
– Vi må ha flere tanker i hodet samtidig. Vi må også kunne diskutere hva i samfunnet som gjør at så mange sliter med angst og depresjoner. Og vi må få en større bevissthet på hvordan hver enkelt av oss kan være medmenneske og bistå den som sliter, enten det er et familiemedlem, en venn eller en arbeidskollega. Her har vi alle et ansvar.

«Alt er håpløst»

Arv og miljø er viktige sårbarhetsfaktorer for psykiske lidelser. I tillegg kommer utløsende faktorer som arbeidsledighet, skilsmisser, dødsfall og andre livsvansker. Kognitiv terapi er også opptatt av en tredje faktor, nemlig de faktorene som er med å opprettholde problemet.
– Mennesker som sliter psykisk vil ofte bli sykmeldt, de blir sittende alene og gruble, de får mangel på fysisk aktivitet. Disse konkrete tingene må vi gripe fatt i. Vi er løsningsfokusert. Men for å klare å gjøre endringer, må vi først utforske hvilke tanker og følelser det er som hindrer deg i å gjøre det som vil være bra for deg. En depresjon kan være utløst av en livskrise, men blir opprettholdt av ulike sett tankemønstre: Alt er håpløst. Ingenting nytter. Du er ingenting verdt. Det vil aldri bli noe bedre. Disse tankemønstrene tapper oss for energi til å gjøre noen grep med den faktiske situasjonen – for eksempel å ikke isolere seg, til å ordne opp i økonomien, til å få struktur på dagene.
– Du snakker mye om tanker. Men hva med følelsene våre? Er det ikke slik at vi alltid skal lytte til følelsene våre?
– Følelsene er viktige informasjonssystemer som forteller hva vi trenger, hva vi frykter og hvordan vi har det i forhold til andre mennesker. Men vi skal ikke alltid lytte til dem. Tenk deg at du er dypt deprimert og føler du er ingenting verdt. Da er det kjempeviktig å ikke lytte til den følelsen, men heller teste ut tankene som skaper den følelsen. En av de viktige oppgavene i kognitiv terapi er å styrke klientens evne til selvmedfølelse. En person som sliter med depresjon kan ofte ha svært nådeløse tanker om seg selv. Finnes det en vennligere måte å tenke om seg selv på? Ville de tenkt eller sagt det samme til en venn? Neppe. Lærer du å behandle deg selv mer omsorgsfullt, så kan du i større grad bli din egen støttespiller når du virkelig trenger det, og det blir lettere å be om støtte fra andre, sier Berge.

Heller enn å fornekte følelser

En sterkt medvirkende årsak til psykiske lidelser er ikke opplevelse av sterke følelser, men heller de følelsene som en primærfølelse fører til.
– At du blir sint når du blir avvist, behøver ikke føre til problemer, avhengig av hva du gjør med sinnet. Men skammen du kanskje føler fordi du er så sint, så sjalu, så misunnelig – det er disse sekundærfølelsene som tar mye plass. Primærfølelsen blir skjøvet til side. «Jeg har ikke lov til å bli sint». Dermed svikter du deg selv. Derfor er aksept et så sentralt begrep i terapi. Klarer du å akseptere at du blir sint eller sjalu, så kan du heller bruke energien på å finne ut hva disse følelsene forteller deg, heller enn å fornekte dem og bekjempe dem, sier Berge.
– Vet man at kognitiv terapi virker?
– Det er gjort mye forskning med kontrollgrupper og resultatene er særlig gode når det gjelder depresjon og angst. Kognitiv terapi er også brukt for å styrke livskvalitet og motvirke depresjon ved somatiske sykdommer som kreft, diabetes og kronisk utmattelsessyndrom/ME. Den er et viktig verktøy for jobbmestring og for å få folk tilbake i arbeid eller holde dem i jobb, sier Torkil Berge.

-----------


FAKTA:
Senter for jobbmestring (NAV)

Hovedoppgaven for sentrene er å tilby personer som står utenfor, eller er i ferd med å falle ut av, ordinært arbeidsliv hjelp til å mestre symptomer i forbindelse med lettere psykiske lidelser. Deltakerne får veiledning i hvordan de bedre kan mestre sine psykiske plager og redusere de symptomene som begrenser deres arbeidsfungering. Sentrene har siden 2008 vært et tilbud i seks fylker. Helsefaglig personell tar utgangspunkt i kognitiv terapi. Senter for jobbmestring setter nå i gang et stort forskningsprosjekt for å få mer kunnskap og erfaringer. NAV har ansvar for driften av Senter for jobbmestring.


FAKTA:
Kurs i depresjonsmestring – KiD

Kurset er lagt opp som undervising hvor deltakerne lærer en kognitiv forståelsesmodell. De lærer teknikker og metoder med tanke på å endre tanke og handlingsmønstre som vedlikeholder og forsterker depresjonen. Kurset er ikke samtaleterapi, men tar opp mestring av aktuelle problemområder generelt, og den enkelte arbeider videre med egne problemer ved å prøve ut metodene i dagliglivet. Aktuelle deltagere er mennesker med milde og moderate angst- og depresjonsproblemer. Kurset går over åtte uker, og man har èn kurssamling hver uke. Etter kurset er det oppfølgingsmøter etter ca 1, 2 og 4 måneder. Deltakerne kan henvises til kurset fra fastlege/behandler, eller gjennom annen kontakt i helsetjenesten. Du finner oversikt over hvilke kommuner som arrangerer kurs på www.psykiskhelse.no

Les hele saken i Velferd 6-2010

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler