Politikere lover styrket pårørendeinnsats

LOVER Å STØTTE PÅRØRENDE: – Pårørende har ekspertise både når det gjelder å behandle sykdom og mestre sykdom. Derfor må de også møtes som en likeverdig part, sa helse- og omsorgsminister Bent Høie under Pårørendekonferansen i høst. (Foto: Bjørn Stuedal)

Regjeringen skal legge fram en nasjonal strategi for pårørende, lover helse- og omsorgsminister Bent Høie. Når dialogen med det offentlige hjelpeapparatet ikke fungerer, blir det tyngre enn nødvendig å være pårørende, vedgår han.

For å lette byrden for landets 800 000 pårørende trengs en overordnet plan, en helhetlig nasjonal strategi for pårørende og omsorg, mener Pårørendealliansen. Det ønsket blir møtt med forståelse i regjeringen og på Stortinget.

– Høyre lovet i valgkampen at vi skal lage en nasjonal strategi for pårørende. Det er et løfte vi skal holde, sa Bent Høie da han åpnet Pårørendekonferansen 2017 i midten av november.

«Dessverre opplever mange pårørende at de ikke blir sett.»
Bent Høie, helse- og omsorgsminister

Pårørendealliansen var medarrangør av konferansen, som satte søkelys på samarbeidet med pårørende i kommuner og helseforetak.

– Oversett omsorgsrolle

I åpningstalen på Pårørendekonferansen berømmet helse- og omsorgsministeren den betydelige rollen pårørende har i omsorgsarbeidet. Han påpekte at det er en rolle som lett blir oversett.

– Pårørende utfører nesten halvparten av omsorgsoppgavene i samfunnet. (…) Dessverre opplever mange at de ikke blir sett og at dialogen med tjenesteapparatet ikke fungerer. Det gjør det tyngre å være pårørende. Mange sliter seg ut. Mange blir syke, både fysisk og psykisk, konstaterte Høie.

De pårørende skal trekkes inn i arbeidet med en nasjonal pårørendestrategi, lovet han.

– Strategien skal utarbeides i nært samarbeid med de pårørende selv og tre departementer: Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

– Tydeligere plass for pårørende

Den varslede pårørendestrategien ligger et stykke fram i tid. Men lovendringer det siste året har bidratt til å bedre situasjonen for pårørende, ifølge statssekretær Maria Jahrmann Bjerke i Helse- og omsorgsdepartementet.

«Vi har ikke vært flinke til å behandle pårørende på en god nok måte.»
Maria Jahrmann Bjerke, statssekretær

Hun viser til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven som trådte i kraft 1. oktober.

VIL BLI BEDRE: Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke. (Foto: Helse- og omsorgsdepartementet)

– Endringene innebærer at de pårørende har fått en tydeligere plass i helseomsorgen. Når kommunene fatter vedtak om helsetjenester til en pasient, har de nå plikt til å utrede også pårørendes behov og eventuelt fatte vedtak om det, sier Jahrmann Bjerke til Velferd.

– Volder det bekymring at mange pårørende risikerer å falle ut av arbeidslivet og selv bli syke på grunn av store omsorgsbelastninger?

– Vi har ikke vært flinke til å behandle pårørende på en god nok måte, og vi er opptatt av denne problemstillingen. Derfor ønsker vi en tydeligere pårørendepolitikk, svarer Maria Jahrmann Bjerke.

KrF: Vil rettighetsfeste omsorgslønn

Kristelig Folkeparti støtter planen om en nasjonal omsorgsstrategi. Partiet er spesielt opptatt av pårørende som er hjemme og tar seg av syke og eldre, og har sammen med Arbeiderpartiet og Venstre fremmet flere forslag for å styrke deres rettigheter.

«Støtte til dagsentre og dagtilbud vil kunne bidra til avlastning.»
Olaug V. Bollestad, stortingsrepresentant, Kristelig Folkeparti

– Vi har blant annet lagt fram forslag om å rettighetsfeste omsorgslønn, og at omsorgspenger, hjelpestønad og pleiepenger slås sammen til én ordning, forteller KrFs Olaug V. Bollestad, som leder helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

VIL GI AVLASTNING: Olaug V. Bollestad. stortingsrepresentant for KrF. (Foto: Stortinget/Terje Heiestad)

KrF har også fremmet krav om at alle kommuner skal ha en kontaktperson eller koordinator for syke og deres pårørende. Det vil kunne styrke pårørendes muligheter til å stå i jobb, mener Bollestad.

– Dessuten er det viktig at kommunen kommer raskt inn i familien når det er behov, slik at pårørende kan få hjelp og avlastning før de er helt utslitt. Støtte til dagsentre og dagtilbud for syke og eldre vil kunne bidra til avlastning.

Vil se på betalte fridager

KrF er også opptatt av å gjøre hverdagen enklere for pårørende som er i jobb, understreker Bollestad. Partiet ønsker blant annet å gi foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne lovfestet rett til å jobbe deltid fram til barnet er 18 år.

Bollestad er åpen for å se på ordninger og rettigheter som gjør det lettere å kombinere omsorgsoppgaver og arbeid for pårørende generelt.

– Ja, det vil jeg se på. Permisjonsordninger, fravær og sykedager av den typen vi har for småbarnsforeldre er noe vi gjerne vil utrede, sier KrF-politikeren.

Ap: Vil ha nasjonal pårørendepolitikk

Også Arbeiderpartiet åpner for å vurdere om pårørende til syke og eldre skal kunne få rettigheter på linje med det foreldre har når barn er syke.

«Vi er opptatt av at så mange som mulig skal kunne stå i jobb.»
Lise Christoffersen, stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet
VIL AT FOLK SKAL KUNNE STÅ I JOBB: Stortingsrepresentant for Ap, Lise Christoffersen. (Foto: Stortinget/Terje Heiestad)

– Vi vil ikke avvise å innføre slike ordninger, men det må utredes, understreker Lise Christoffersen, Ap-representant i Stortingets arbeids- og sosialkomité.

Arbeiderpartiet har for perioden 2017–21 programfestet å arbeide for en nasjonal pårørendepolitikk. Dette ble gjentatt i omsorgsplanen for eldre, som partiet la fram sist sommer.

Vil styrke kommunene

For å redusere belastningen for pårørende, mener Lise Christoffersen det er viktig å bygge ut tjenesteapparatet i kommunene og spesialisthelsetjenestene. Hun vil også bedre tilbudet av omsorgsboliger og sykehjem ved å øremerke midler til oppgradering og nybygg.

– Dette vil gjøre det lettere for pårørende å kunne stå i jobben sin, men krever en styrking av kommuneøkonomien, konstaterer stortingsrepresentanten for Arbeiderpartiet.

Siste fra Velferd.no

I den blågrønne regjeringens politiske plattform vrimler det av saker – blant annet i velferdspolitikken – som regjeringen sier den skal vurdere og gjennomgå. Hva alle disse vurderingene og gjennomgangene skal resultere i av praktisk politikk, gjenstår å se.

Skatteunndragelser, trygdesvindel og annen arbeidslivskriminalitet koster samfunnet 28 milliarder kroner årlig. – Et ran mot fellesskapet, sier NHO-direktør Kristin Skogen Lund.

Andelen jenter i alderen 15 til 17 år som får hjelp for blant annet depresjon, angst og spiseforstyrrelser har økt fra 5 til 7 prosent på fem år.

Det er markante forskjeller i sysselsettingen blant mannlige og kvinnelige flyktninger, som har bodd fire til seks år i Norge. Etter omkring ti års botid blir forskjellene imidlertid mindre, viser en rapport fra Statistisk sentralbyrå.

Sist fredag oppnevnte regjeringen medlemmer til en ekspertgruppe som skal analysere utviklingen i sysselsettingen i Norge og foreslå tiltak som kan bidra til at flere kommer i arbeid. Gruppen ledes av økonomiprofessor Steinar Holden. 

Den nye regjeringen vil sette som mål at minst fem prosent av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Det er blant punktene i regjeringsplattformen som ble lagt fram på Jeløya på søndag. Regjeringen vil skjerpe arbeidslinja.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler