Pøbelprosjektet solgt til Aleris

POLITISK BEGEISTRING: Politikere fra ulike partier har vist stor entusiasme for Eddi Eidsvågs arbeid. Blant de begeistrede er Robert Eriksson (Frp), her på besøk hos Pøbelprosjektet da han var arbeids- og sosialminister. ALLE FOTO: Apeland/ Katrine Lunke

Pøbelprosjektet har framstått som et stjerneeksempel på en vellykket sosial entreprenør. Men økonomien har vært skral, og nå er tiden som ideell aktør forbi. Før jul solgte Eddi Eidsvåg Pøbelprosjektet til et av Skandinavias største kommersielle selskaper på velferdsfeltet.

I 20 år har Eddi Eidsvåg jobbet for å hjelpe unge som har falt ut av det ordinære skolesystemet og står utenfor arbeidslivet. I 1997 grunnla han Pøbelprosjektet, og flere tusen ungdommer har i årenes løp vært gjennom Pøbelprosjektets tiltak.

Mange av dem har kommet tilbake i utdanning eller ut i jobb.

En samfunnsøkonomisk analyse DNV GL (tidligere Det Norske Veritas) gjorde i 2014 konkluderte med at samfunnet fikk igjen ni kroner for hver krone som ble puttet inn i Pøbelprosjektet.

«Jeg skal fortsette som sjefspøbel.»
EDDI EIDSVÅG, GRÜNDER OG PØBELIDEOLOG

Tallene for Pøbelprosjektets egen økonomi de siste årene har vært mindre lystige. Riktignok har selskapet ekspandert kraftig de siste årene.

Med støtte fra private aktører og midler fra det offentlig økte inntektene fra om lag 13 millioner i 2011 til over 28 millioner kroner i 2015. Men regnskapet endte i minus i tre av disse fem årene.

Røde tall

I 2011 hadde Pøbelprosjektet et underskudd på nesten tre millioner kroner, og året etter var underskuddet på drøyt 2,1 millioner. Så fulgte to år med overskudd før selskapet røyk på en ny smell i 2015 med et underskudd på 763 000.

Da hadde selskapet en negativ egenkapital på om lag 3,7 millioner.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

STORE AMBISJONER: – Vi skal bli landsdekkende i 2016 og internasjonale på sikt, sa Eidsvåg da Pøbelprosjektet kastet seg ut i konkurransen om å vinne Nav-anbud. (Foto: Apeland/Katrine Lunke)

For å styrke økonomien lanserte Pøbelprosjektet en ny satsing i 2014, der de skulle selge kursplasser til virksomheter og privatpersoner uten å gå veien om barnevern eller Nav. Inntektene har imidlertid uteblitt.

– Vi har ikke fått det til. Vi gjennomførte et vellykket kurs i Rogaland, men har ikke hatt ressurser til følge det opp, sier Eidsvåg.

Solgt til Aleris

I fjor måtte pøbelgründeren erkjenne at tiden som en ideell, sosial entreprenør var forbi. I desember solgte han alle aksjene i Pøbelprosjektet til det kommersielle selskapet Aleris Ungplan & BOI AS, som blant annet er tungt inne som leverandør av barnevernstjenester.

Aleris Ungplan & BOI AS er en del av Aleris Omsorg Norge, som i tillegg til å arbeide med barnevern blant annet selger tjenester innen brukerstyrt personlig assistanse (BPA) psykisk omsorg og andre omsorgstjenester.

– Gjennom overtakelsen sikrer vi at det blir videre drift. Alternativet hadde vært nedleggelse, sier Eidsvåg til Velferd. Han forteller at Pøbelprosjektet skal bestå som egen enhet i Aleris og at han selv skal være med videre.

– Jeg skal fortsette som sjefspøbel og daglig leder.

Økonomiske muskler

Pøbelprosjektet driver virksomhet i ni fylker og har 25 ansatte. Men ambisjonene har vært langt større, fastslår Eidsvåg.

– Vårt mål har vært å spre prosjektet til hele Norge og til resten av Skandinavia, men vi har ikke hatt økonomiske muskler til det.

Om Pøbelprosjektet har manglet muskler, er det ikke noe å si på de økonomiske musklene i selskapet de er kjøpt opp av. Aleris er et av Skandinavias største kommersielle selskaper på helse- og velferdsfeltet, med en nettoomsetning på drøyt 8,5 milliarder kroner i 2015.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

UNNGÅR NEDLEGGELSE: Salget av Pøbelprosjektet til Aleris sikrer videre drift av prosjektet. – Alternativet hadde vært nedleggelse, sier Eddi Eidsvåg.

Konsernet har nærmere 10 000 medarbeidere fordelt på 450 virksomheter i de skandinaviske landene. I Norge er det mer enn 3 000 som jobber for selskapet.

Aleris eies av investeringsselskapet Investor AB, som ble etablert av den mektige svenske Wallenberg-familien for hundre år siden. Ifølge selskapets årsmelding for 2015 har Investor en samlet markedsverdi på 236 milliarder kroner.

Hemmelig salgssum

Eddi Eidsvåg var eneaksjonær i Pøbelprosjektet da det ble solgt. Hvor mye han fikk for aksjene er hemmelig.

– Det er en vanskelig sak for meg. Aleris har som prinsipp at de ikke vil oppgi kjøpesum. Jeg forstår at folk lurer på dette, men kan ikke kommentere det, sier Eidsvåg.

Flere SV-politikere er blant dem som har reagert på at Pøbelprosjektet er solgt til en kommersiell aktør og at salgssummen ikke oppgis.

Pøbelprosjektet har mottatt store offentlige midler i årenes løp, og under den rødgrønne regjeringen var SV en pådriver for så skaffe penger til Eddi Eidsvågs virksomhet.

NYSKAPENDE: – Vi pleier å si at sosiale entreprenører er et laboratorium for velferdsstaten. Men jeg skulle ønske at det var større rom i det offentlig for å etterspørre tiltak som er nyskapende, Katinka Greve Leiner, direktør for Ferd Sosiale Entreprenører. FOTO: Ferd

Velviljen var så stor at daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen under valgkampen i 2009 troppet opp i Stavanger med en sjekk på 700 000 kroner til Pøbelprosjektet. Det skjedde uten av Pøbelprosjektet hadde søkt om penger, avslørte VG senere.

– Jeg har bakket opp og skaffet penger til Pøbelprosjektet gjennom mange år. Noe jeg har måttet tåle mye kjeft for. Det er fryktelig dumt at det er solgt til en kommersiell aktør, sier tidligere stortingsrepresentant Hallgeir Langeland i SV til Stavanger Aftenblad. Han er en av dem som har oppfordret Eidsvåg til å offentliggjøre salgssummen.

Støtte fra Ferd

Blant private aktører har Ferd Sosiale Entreprenører (Ferd SE) vært en av Pøbelprosjektets mest trofaste støttespillere.

Ferd SE er tobakksarving og finansmann Johan H. Andresens satsing på å fremme sosialt entreprenørskap rettet mot barn og unge, og Pøbelprosjektet ble innlemmet i selskapets portefølje av sosiale entreprenører i 2011.

Samarbeidet med Ferd har gitt Pøbelprosjektet tilgang til nettverk og bistand til forretningsutvikling, samtidig som Pøbelprosjektet har fått flere millioner i økonomisk støtte.

I fjor sommer fortalte Ferd i enn pressemelding at Pøbelprosjektet var ute av den aktive porteføljen av sosiale entreprenører og nå var en selskapets alumnibedrifter, som økonomisk sto på egne ben.

De bena viste seg imidlertid å være ganske ustø, for bare et halvt år etter at pressemeldingen ble sendt ut, var Pøbelprosjektet solgt til Aleris.

Følger oppkjøpet

Ferd har merket seg oppkjøpet av Pøbelprosjektet med interesse.

– Det er spennende at neste steg for en sosial entreprenør kan være at de blir del av en kommersiell aktør. Det kan være en positiv ting at man da får større finansielle muskler, sier Katinka Greve Leiner, som er direktør for Ferd Sosiale Entreprenører.

«Sosiale entreprenører er et laboratorium for velferdsstaten.»
KATINKA GREVE LEINER, FERD

Hun forteller at Ferd vil følge med på hva som skjer med Pøbelprosjektet etter at Aleris har overtatt.

– Vi skal ha et møte med Aleris for å høre hva de tenker om videreføring og profesjonalisering av virksomheten og hvordan de vil måle de sosiale resultatene. Både Johan H. Andresen og jeg vil delta på møtet.

Vanskelig å selge

Pøbelprosjektets økonomiske problemer viser at det kan være vanskelig for en sosial entreprenør å få til en lønnsom drift. Det gjelder særlig om man baserer seg på å selge tjenester til det offentlige, mener Leiner.

Pøbelprosjektet har levert tiltak av høy kvalitet, men i et system med offentlige anbud er det vanskelig å nå fram for små aktører, påpeker Ferd-direktøren. Hun mener det offentlige bør bli bedre til å kjøpe kvalitetstjenester, til å bruke dem som kan dokumentere gode resultater i arbeid med barn og unge.

– Det har vært for mye av at man har kunnet levere tjenester for barn og unge uten at det har vært noen særlig effekt, og har kunnet fortsette med det, sier hun.

– Vi pleier å si at sosiale entreprenører er et laboratorium for velferdsstaten. Men spørsmålet er om de nyskapende metodene blir tatt i bruk. Jeg skulle ønske at det var større rom i det offentlig for å etterspørre tiltak som er nyskapende.

VELFERDFAKTA

Pøbelprosjektet

  • Grunnlagt av Eddi Eidsvåg i 1997 og omdannet til aksjeselskap i 2007.
  • Mellom 2007 og 2015 var 2193 pøbler gjennom Pøbelprosjektets prosjekter.
  • 49 prosent kom i fast jobb, 20 prosent i skole eller lære og 29 prosent i kurs eller hospitering.
  • Pøbelprosjektet har 25 ansatte og virksomhet i ni fylker.
  • Selskapet ble solgt til det Aleris Ungplan & BOI AS i desember 2016.
  • Eddi Eidsvåg eide alle aksjene i selskapet da det ble solgt.

Kilde: Pøbelprosjektet

Siste fra Velferd.no

Nav og tiltaksbransjen

Konkurranseutsetting av Nav-tiltak har ført til ensretting og kommersialisering, mener de rødgrønne partiene. Kommersielle aktører kan få trangere kår dersom stortingsvalget fører til regjeringsskifte.

Velferdkommentaren

«Dugnad representerer ikke alltid den moralsk høyverdige frivilligheten for et felles beste som det framstår som i norsk retorikk. Grensene mellom frivillig dugnadsinnsats og ren utnytting kan være flytende» skriver forsker og sosialantropolog Ada I. Engebrigtsen.

85.000 funksjonshemmede vil jobbe, men mange havner på trygdeytelser i stedet. Skal man få disse i jobb, må politikerne prioritere universell utforming og utdanning, mener debattpanel.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler