IA-avtalen 15 år:

Økte kjønnsforskjeller i sykefraværet

IA-avtalen 15 år

KJØNNSFORSKJELLER: Menns sykefravær er redusert med drøyt 17 prosent i IA-perioden. For kvinner har nedgangen bare vært på 7 prosent. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Mannlige arbeidstakere har nesten nådd IA-avtalens mål om 20 prosent reduksjon i sykefraværet. Kvinnene har ikke kommet halvveis til målet.

3. oktober var det 15 år siden regjeringen og arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner undertegnet den første avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

Å få ned sykefraværet var et av tre delmål i avtalen. Det optimistiske målet var å få ned fraværet med 20 prosent innen utgangen av 2005.

Sykefraværsmålet har fått langt større oppmerksomhet enn de to andre delmålene. Det gjelder både for regjeringens innsats og på arbeidsplassene som har inngått IA-avtale.

«Ute i virksomhetene har motivet for inngåelse av avtalen nesten utelukkende vært utsikter til redusert sykefravær», fastslo en evaluering av IA-avtalen i 2009.

«Fraværet er redusert både for menn og kvinner.»
Solveig Osborg Ose, seniorforsker, SINTEF

Halvveis til målet

Til tross for sykefraværsmålet har vært prioritert, har det vært vanskeligere å innfri enn man trodde i 2001.

IA-avtalen er fornyet tre ganger, og hver gang er målet om 20 prosent reduksjon i sykefraværet beholdt. Men nå er tidspunktet for å komme i mål skjøvet ut til utgangen av 2018. Og fortsatt er det langt igjen.

 «Vi er halvveis til å oppnå IA-målet», fastslår en statusrapport for IA-arbeidet som ble offentliggjort i juni i år.

Fra andre kvartal 2001 til fjerde kvartal 2014 ble fraværet redusert med 11,5 prosent. For 2015 har det ikke vært mulig å få fram tall, på grunn av endringer i hvordan sykefravær registreres.

Beregninger tyder imidlertid på at sykefraværet var stabilt i 2015 og at man dermed ikke kom nærmere IA-målet dette året, fastslår rapporten, som er utgitt av Faggruppen for IA-avtalen.

Økte kjønnsforskjeller

Statistikken over sykefraværet siden 2001 viser klare forskjeller mellom kjønnene. Både menn og kvinner har hatt en nedgang i fraværet, men nedgangen er størst for menn.

MINDRE FRAVÆR: – Mediene framstiller det av og til som om kvinners sykefravær eksploderer, mens fraværet for menn går ned. Det er ikke riktig, påpeker seniorforsker Solveig Osborg Ose. Foto: Sintef

Fra 2001 til 2014 gikk menns sykefravær ned med drøyt 17 prosent. Det betyr at sykefraværsmålet i IA-avtalen nesten er nådd.

For kvinner var nedgangen i sykefraværet bare på sju prosent i samme periode. Det innebærer at vi ennå ikke er halvveis til IA-målet.

Kvinner hadde høyere sykefravær enn menn da den første IA-avtalen ble inngått, men utviklingen i fraværet siden den gang innebærer at kjønnsgapet har økt.

Rett før den første IA-avtalen ble inngått hadde kvinner 50 prosent høyere sykefravær enn menn. Mot slutten av 2014 ar kvinners fravær 67 prosent høyere, påpeker Faggruppen for IA-avtalen i sin statusrapport.

Forskjeller mellom næringer

Sykefraværsstatistikken avdekker ikke bare kjønnsforskjeller. Den viser også at det er klare forskjeller mellom ulike næringer. Noen har nådd IA-avtalens sykefraværsmål med god margin. Andre er ikke engang halvveis til målet.

Best resultat har industrien, som kan vise til en nedgang i sykefraværet på hele 26 prosent i IA-perioden. IA-målet er også nådd i overnattings- og servicevirksomhet (24 prosent nedgang), jordbruk/skogbruk/fiske (22 prosent) og forretningsmessig tjenesteyting (20 prosent).

Lengst igjen til IA-målet har undervisningssektoren, der sykefraværet bare er redusert med 6,7 prosent siden 2001. Det er også langt igjen for offentlig administrasjon og forsvar (8,7 prosent nedgang) og helse- og sosialsektoren (9,6 prosent).

Nedgang for alle

Kjønnsforskjellene i utviklingen av sykefraværet er beskjedne. Det er en overraskende lik utvikling for menn og kvinner, mener seniorforsker Solveig Osborg Ose ved SINTEF.

Ose har ledet de to nasjonale evalueringene av IA-avtalen og har arbeidet mye med spørsmål knyttet til kjønn og sykefravær.

«Når de friskeste blir igjen, vil sykefraværet gå ned. Dette kan trolig forklare hele forskjellen i utviklingen i sykefraværet for menn og kvinner i IA-perioden.»
Solveig Osborg Ose, Seniorforsker, Sintef

– Mediene framstiller det av og til som om kvinners sykefravær eksploderer, mens fraværet for menn går ned. Det er ikke riktig. Fraværet er redusert både for menn og kvinner siden den første IA-avtalen ble undertegnet, påpeker SINTEF-forskeren.

– Vi ser også at det er nedgang i alle bransjer, også innen pleie og omsorg, tilføyer hun.

Nedbemanning reduserer fravær

Menn jobber i større grad enn kvinner i konjunkturutsatte næringer som har gjennomgått store strukturendringer de senere årene. Det er en hovedforklaring på at nedgangen i sykefraværet har vært noe større for menn enn for kvinner, og større i industrien enn i bransjer med høy kvinneandel, ifølge Ose.

– Effektivisering og økt konkurranse i industrien har ført til at sysselsettingen har gått ned. Blant dem som har sluttet, er det trolig mange som har slitt med helsa, påpeker hun.

– Når de friskeste blir igjen, vil sykefraværet gå ned. Dette kan trolig forklare hele forskjellen i utviklingen i sykefraværet for menn og kvinner i IA-perioden, og forklare hvorfor industrien har hatt størst nedgang i fraværet.

VELFERDFAKTA

IA-avtalen 15 år

3. oktober 2001 undertegnet partene i arbeidslivet og regjeringen den første avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Siden er avtalen fornyet tre ganger. Dagens avtale løper til utgangen av 2018.

IA-avtalen har tre delmål:

1. Å redusere sykefraværet med minst 20 prosent

2. Å få flere med redusert funksjonsevne i arbeid

3. Å få eldre arbeidstakere til å stå lenger i jobb

I en serie på tre artikler tar Velferd for seg hvordan det har gått med de tre delmålene i IA-avtalen.

Siste fra Velferd.no

Gjennom Kompetansesenter for arbeidsinkludering skal forskere bidra til at Nav blir bedre på å få folk inn i arbeidslivet. – Det har vært for stor avstand mellom forskere og Nav, mener dekan Ann-Helén Bay.

Nav bruker 50 millioner kroner i året på forskning og jobber systematisk for å styrke samarbeidet med forskere og forskningsmiljøer. – Det er nødvendig at forskerne holder en armlengdes avstand til forvaltningen, mener professor Cathrine Holst.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler