Norsk seniorpolitisk barometer 2017:

Økt aldersdiskriminering i arbeidslivet

ØKT ALDERSDISKRIMINERING: Andelen som personlig har erfart aldersdiskriminering på jobb, er mer enn fordoblet fra i fjor til i år, viser Norsk seniorpolitisk barometer. (Illustrasjon: Shutterstock)

Flere enn før opplever å bli diskriminert på jobben på grunn av høy alder, viser Norsk seniorpolitisk barometer. Måten vi snakker om seniorer på i den offentlige debatten har blitt mer negativ, mener direktør Kari Østerud ved Senter for seniorpolitikk.

Én av fem arbeidstakere har opplevd at det foregår diskriminering i arbeidslivet på grunn av alder. Det går fram av årets utgave av Norsk seniorpolitisk barometer, som er en undersøkelse av holdninger til seniorpolitiske spørsmål i arbeidslivet.

Andelen som har opplevd at det foregår aldersdiskriminering i jobbsammenheng, har økt fra 18 prosent de foregående årene til 20 prosent i årets undersøkelse.

Fordobling av egenopplevd diskriminering

Relativt få arbeidstakere har selv opplevd å bli diskriminert på grunn av alderen, men andelen som forteller om slike erfaringer er mer enn fordoblet fra 2016 til 2017.

I fjor oppga 1,6 prosent av de spurte at de personlig hadde opplevd å bli diskriminert i arbeidslivet på grunn av høy alder. I årets undersøkelse svarer 3,6 prosent at de har opplevd dette.

Blant arbeidstakere i alderen 50-59 år har andelen som selv har opplevd aldersdiskriminering økt fra én prosent i fjor til seks prosent i år. Blant dem over 60 år, har det vært en økning fra fire til åtte prosent.

«Man tillater seg å snakke om eldre på en måte som man ikke snakker om andre grupper.»
Direktør Kari Østerud, Senter for seniorpolitikk

Tøffere ordskifte

Tendensen til økt aldersdiskriminering bekymrer direktør Kari Østerud ved Senter for seniorpolitikk (SSP). Hun er også bekymret over utviklingen i det offentlige ordskiftet.

– Det ser dessverre ut til at diskriminering av seniorer øker. Vi opplever at måten vi snakker om seniorer på i den offentlige debatten også har blitt mer negativ, sier hun.

– Det offentlige ordskiftet er temmelig røft. Man tillater seg å snakke om eldre på en måte som man ikke snakker om andre grupper. Man snakker om at folk har gått ut på dato, at de er akterutseilt og lignende. Det er måter å snakke om eldre på som er på grensen til diskriminering, sier Østerud til Velferd.

(Saken fortsetter under bildet)

BEKYMRINGSFULLT: Økt diskriminering av seniorer gir grunn til bekymring, sa SSP-direktør Kari Østerud (til venstre) da Norsk seniorpolitisk barometer 2017 ble presentert. Dette spørsmålet bør følges opp i kommende undersøkelser, sa Lene Rathe i Ipsos (til høyre). Nova-forsker Per Erik Solem uttrykte bekymring for manglende vilje blant arbeidsgivere til å ansette eldre. (Foto: Øivind Fjeldstad)

BEKYMRINGSFULLT: Økt diskriminering av seniorer gir grunn til bekymring, sa SSP-direktør Kari Østerud (til venstre) da Norsk seniorpolitisk barometer 2017 ble presentert. Dette spørsmålet bør følges opp i kommende undersøkelser, sa Lene Rathe i Ipsos (til høyre). Nova-forsker Per Erik Solem uttrykte bekymring for manglende vilje blant arbeidsgivere til å ansette eldre. (Foto: Øivind Fjeldstad)

Reell økning

Tallene for egenopplevd aldersdiskriminering er beheftet med en viss usikkerhet, påpeker Lene Rathe i Ipsos, som har utarbeidet det seniorpolitiske barometeret for Senter for seniorpolitikk.

– Andelen som oppga å ha opplevd aldersdiskriminering var spesielt lav i fjor, mens den er spesielt høy i år. Man bør følge spesielt med på dette i kommende undersøkelser, sier hun.

Økningen i egenopplevd diskriminering blant arbeidstakere over 60 år er innenfor den statistiske feilmarginen fordi utvalget i denne gruppen er lite, ifølge Ipsos.

Økningen for arbeidstakerne i 50-årene og økningen i totalnivået er imidlertid over feilmarginene.

«Det kan derfor se ut som diskriminering i arbeidslivet på grunn av høy alder er noe mer utbredt enn tidligere», fastslår Ipsos.

Eldre vil jobbe lenger

Norsk seniorpolitisk barometer er gjennomført årlig siden 2003. Det viser at norske arbeidstakere i årenes løp er blitt mer motivert for å stå lenge i jobb.

Mens arbeidstakerne i 2003 i gjennomsnitt oppga at de ønsket å gå av når de var 61 år, er gjennomsnittlig ønsket avgangsalder i år steget til 66 år.

Blant ledere er det imidlertid skepsis til å ansette eldre, viser det seniorpolitiske barometeret.

Lederne oppgir i gjennomsnitt at de vil nøle med å kalle inn kvalifiserte søkere til jobbintervju allerede når de er 58,5 år.

– Eldres interesse for å stå lenge i jobb følges dessverre ikke opp med en tilsvarende interesse blant arbeidsgivere for å ansette eldre, konstaterte forsker Per Erik Solem ved forskningsinstituttet Nova da Norsk seniorpolitisk barometer 2017 ble presentert.

Norsk seniorpolitisk barometer består av to intervjuundersøkelser: en blant arbeidstakere og en blant ledere:

Klikk her for årets undersøkelse blant arbeidstakere

Klikk her for årets undersøkelse blant ledere

Siste fra Velferd.no

Velferdkommentaren

De aller fleste unge som står utenfor skole og arbeidsliv ønsker å komme i arbeid eller å fortsette utdanningen. Men det er ikke alltid så lett. Inkludering bør stå øverst på listen når arbeidsgivere vil ta samfunnsansvar.

Internasjonalt

Dansker som mottar sosialhjelp stemmer langt sjeldnere ved valg enn andre dansker. Seks av ti sosialhjelpsmottakere var sofavelgere ved forrige kommunevalg, viser en undersøkelse fra tankesmia Cevea.

Forskning

Langtidssykefravær øker risikoen for å falle ut av arbeidslivet og utgjør i tillegg en vesentlig kostnad for det norske samfunnet. Derfor skal Nav og NTNU teste om motiverende samtaler med langtidssykemeldte i Sør-Trøndelag kan korte ned fraværsperioden deres.

I en tid hvor de store visjonene mangler i politikken, mener historiker Rutger Bregman at det er på tide å tenke nytt. Innføring av en grunnlønn til alle vil ha stor betydning for de som har minst, mener han. 

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler