Velferdsobligasjoner:

Nytt virkemiddel for å finansiere velferdsordninger

IKKE LUFTIG: – Velferdsobligasjoner er ikke bare en luftig tanke, sa stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (Krf) under paneldebatten om velferdsobligasjoner. Her sammen med stortingsrepresentant Stefan Heggelund (H) (i midten) og Ferd-eier og investor Johan Andresen til høyre i bildet. (Foto: Tore Kristensen)

Velferdsobligasjoner er en ny form for samarbeid mellom offentlige og private for å løse sosiale problemer. Agderforskning har forsket på modellen og anbefaler å kjøre i gang et pilotprosjekt.

I begynnelsen av februar inviterte arbeidsgiverorganisasjonen Virke til frokostmøte om velferdsobligasjoner, en finansieringsmodell som er på frammarsj i andre land.

– Ideen om velferdsobligasjoner er hentet fra England, da under betegnelsen Social Impact Bond (SIB), forteller seniorforsker Niels F. Garmann-Johnsen i Agderforskning til et publikum som består av en miks av sosiale entreprenører, investorer, politikere og representanter fra Virke.

Anbefaler pilotprosjekt

Agderforskning anbefaler å kjøre et pilotprosjekt med velferdsobligasjoner knyttet til Wayback i Kristiansand, som jobber for å få tidligere kriminelle tilbake til arbeidslivet.

I følge Agderforsknings definisjon er velferdsobligasjoner en flerårig kontrakt mellom det offentlige, leverandører av sosiale programmer og private investorer. Det var i 2010 at man tok begrepet SIB i bruk i Storbritannia, siden har ideen spredt seg til USA, Australia og flere land i Europa.

Først ut i Norge

Det var stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (Krf) som tok opp ideen i Norge. Han fikk i 2015 et enstemmig Storting til å vedta at regjeringen skulle sette i gang et pilotprosjekt innen kriminalomsorgen etter SIB-modell.            

Lite skjedde, og i april 2016 etterspurte Ropstad når dette skulle komme i gang. Svaret han fikk fra justisminister Anders Anundsen var at det er en del vurderinger som må gjøres i forkant av et slikt prosjekt, og at erfaringene fra utlandet så langt var begrensede. Nesten ett år etter har regjeringen fortsatt ikke fått satt i gang noe pilotprosjekt.

Ikke bare en luftig tanke

– Dette er seriøst, og ikke bare en luftig tanke, sa Kjell Ingolf Ropstad (Krf) på Virke-møtet. Han var glad for at Agderforskning har satt velferdsobligasjoner på dagsorden. Ropstad mener at det finnes mange gode europeiske prosjekter som viser at ordningen fungerer.           

– Vi jobber for å få på plass et sosialt fond i vårt partiprogram, sa stortingsrepresentant Stefan Heggelund (H). Han la til at han ikke var helt fortrolig med begrepet velferdsobligasjon og at de derfor heller ville kalle det et sosialt fond.

Om Wayback i Kristiansand får midler til pilotprosjektet sitt er ennå ikke avklart.

Siste fra Velferd.no

Gjennom Kompetansesenter for arbeidsinkludering skal forskere bidra til at Nav blir bedre på å få folk inn i arbeidslivet. – Det har vært for stor avstand mellom forskere og Nav, mener dekan Ann-Helén Bay.

Nav bruker 50 millioner kroner i året på forskning og jobber systematisk for å styrke samarbeidet med forskere og forskningsmiljøer. – Det er nødvendig at forskerne holder en armlengdes avstand til forvaltningen, mener professor Cathrine Holst.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler