Funksjonshemmede og arbeid:

Null effekt av IA-avtalen

IA-avtalen 15 år

UTEN RESULTATER: Sysselsettingen blant funksjonshemmede har gått ned, ikke opp, siden den første IA-avtalen ble undertegnet. Illustrasjon: Shutterstock

I 15 år har IA-avtalen hatt som mål å få flere funksjonshemmede i arbeid. Resultatene har uteblitt. – IA-satsingen når ikke fram til arbeidsgiverne, mener generalsekretær Henrik Peersen i Norsk Epilepsiforbund.

Å få flere funksjonshemmede i arbeid er ett av tre delmål i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Men utviklingen har gått i feil retning siden den første IA-avtalen ble undertegnet for 15 år siden.

Siden 2002 har Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomført årlige intervjuundersøkelser for å kartlegge yrkesdeltakelsen blant funksjonshemmede. I 2002 var 46 prosent av de funksjonshemmede i arbeid.

Nå er andelen redusert til 44 prosent, viser årets undersøkelse, som SSB publiserte i september.

«IA-avtalen har gjennom hele avtaleperioden først og fremst handlet om sykefravær.»
Solveig Osborg Ose, seniorforsker ved SINTEF

Lavt prioritert

Målet om å få flere funksjonshemmede i arbeid (delmål 2 i IA-avtalen) har vært lavt prioritert. Det kan være med på å forklare de manglende resultatene av IA-arbeidet på dette området, mener seniorforsker Solveig Osborg Ose ved SINTEF.

SINTEF-forskeren har ledet de to nasjonale evalueringene av IA-avtalen. Hun konstaterer at målet om å øke yrkesdeltakelsen blant funksjonshemmede har kommet i skyggen av målet om å få ned sykefraværet.

«IA-avtalen har gjennom hele avtaleperioden først og fremst handlet om sykefravær. Selv om partene på ulike måter har forsøkt å få mer vekt på delmål 2, har de strenge reglene rundt oppfølging av sykmeldte ført til at IA for de aller fleste handler om oppfølging av sykmeldte og tilrettelegging for sykmeldte», skriver Ose i en e-post til Velferd.

Delmål 2 er for øvrig det eneste av de tre delmålene i IA-avtalen som ikke har vært tallfestet, påpeker hun.

Opplever målkonflikt

Arbeidsgivere opplever at det er en konflikt mellom IA-avtalens mål om redusert sykefravær og målet om å øke arbeidsdeltakelsen blant funksjonshemmede.

«Mange arbeidsgivere har vært tydelig på at de ikke kan ansette folk med nedsatt funksjonsevne fordi de da risikerer høyere sykefravær. Det handler ikke om de faktisk har høyere sykefravær, men at arbeidsgivere forventer at de har det», påpeker Ose.

«Som arbeidsgiver har jeg aldri hørt noe om jobbstrategien.»
Henrik Peersen, generalsekretær i Norsk Epilepsiforbund

Flere undersøkelser viser at arbeidsgivere gjør lite i praksis for å realisere IA-målet om å få flere funksjonshemmede i arbeid.

Knapt én av fem arbeidsgivere har gjennomført konkrete tiltak for å rekruttere funksjonshemmede.

Og bare én av ti mener det er riktig å gi fortrinnsrett til en jobbsøker med nedsatt funksjonsevne dersom flere søkere har like kvalifikasjoner, ifølge en undersøkelse forskningsstiftelsen Fafo publiserte i 2013.

Når ikke arbeidsgiverne

Manglende effekt av IA-arbeidet kan henge sammen med at politiske planer og tiltak ikke når ut til arbeidsgiverne, mener generalsekretær Henrik Peersen i Norsk Epilepsiforbund.

Peersen jobber for en pasientgruppe der mange strever med å få innpass på arbeidsmarkedet. Han er jevnlig på Stortinget for å snakke med politikere om arbeidsinkludering og har bidratt med innspill til regjeringens jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne.

– Jeg snakker stadig med politikere om IA-arbeid. Men som arbeidsgiver hører jeg aldri noe om dette. Som arbeidsgiver har jeg aldri hørt noe om jobbstrategien og om hvilke virkemidler som står til rådighet for arbeidsgivere som ønsker å være inkluderende.

Lite hjelp fra Nav

Norsk Epilepsiforbund er en IA-virksomhet. Det betyr at forbundet har en samarbeidsavtale med Navs arbeidslivssenter om å realisere IA-avtalens mål. En kontaktperson ved arbeidslivssenteret skal bistå med dette.

Å være IA-virksomhet betyr imidlertid lite i praksis, mener Henrik Peersen. I forrige nummer av Velferd fortalte han om sine dårlige erfaringer da han kontaktet arbeidslivssenteret og tilbød en praksisplass.

Det tok et halvt år før Nav klarte å finne en kandidat, og da var det for sent. Da hadde Peersen ansatt en medarbeider gjennom vanlige kanaler.

– Jeg opplever at IA-avtalen bare er en merkelapp for arbeidsgivere som allerede er positive. Jeg tror ikke jeg ville merket noe forskjell om vi ikke var en IA-bedrift, sier han.

Bidrar lite til rekruttering

Norsk Epilepsiforbund er ikke alene om å oppleve at Navs arbeidslivssentre bidrar lite til rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne.

Bare én av ti IA-virksomheter mener at arbeidslivssentrenes bistand har bidratt til slik rekruttering, viser en evaluering NTNU og Trøndelagsforskning gjorde i 2015.

I mange tilfeller er IA-virksomhetene klare til å ta inn personer med nedsatt funksjonsevne via tiltak/tilskudd, men Nav klarer ikke å fremskaffe kandidater, viser evalueringen.

VELFERDFAKTA

IA-AVTALEN 15 ÅR

3. oktober 2001 undertegnet partene i arbeidslivet og regjeringen den første avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Siden er avtalen fornyet tre ganger. Dagens avtale løper til utgangen av 2018.

IA-avtalen har tre delmål:

1. Å redusere sykefraværet med minst 20 prosent

2. Å få flere med redusert funksjonsevne i arbeid

3. Å få eldre arbeidstakere til å stå lenger i jobb

 

I en serie på tre artikler tar Velferd for seg hvordan det har gått med de tre delmålene i IA-avtalen.

Siste fra Velferd.no

Gjennom Kompetansesenter for arbeidsinkludering skal forskere bidra til at Nav blir bedre på å få folk inn i arbeidslivet. – Det har vært for stor avstand mellom forskere og Nav, mener dekan Ann-Helén Bay.

Nav bruker 50 millioner kroner i året på forskning og jobber systematisk for å styrke samarbeidet med forskere og forskningsmiljøer. – Det er nødvendig at forskerne holder en armlengdes avstand til forvaltningen, mener professor Cathrine Holst.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler