Nederlandsk forfatter vil ha borgerlønn i Europa:

– Norge har råd til å gå foran

DISKUTERTE BORGERLØNN: Tankesmien Agenda inviterte den nederlandske historikeren og forfatteren Rutger Bregman (nr. to fra venstre) til debatt om borgerlønn. De andre deltakerne i panelet var Ida Wangberg, utreder i Manifest Analyse (til høyre for Bregman), Sigrun Aasland, fagsjef i Tankesmien Agenda og Nils August Andresen, redaktør i Minerva. Ordstyrer var Tiril Rustand Halvorsen (t.v). (Foto: Ida Holm)

I en tid hvor de store visjonene mangler i politikken, mener historiker Rutger Bregman at det er på tide å tenke nytt. Innføring av en grunnlønn til alle vil ha stor betydning for de som har minst, mener han. 

Vi er rikere enn noen gang påpeker den nederlandske historikeren Rutger Bregman i boken «Utopia for realister». Til tross for dette jobber vi mer og mer, er utslitte og har psykiske problemer. Europeiske borgere er klar for en endring, mener historikeren og foreslår gratis penger til alle, 15-timers arbeidsuke og åpne landegrenser.

– Tillit lønner seg

Bregman foreslår en grunnlønn til alle, som gis uten betingelser. Han anslår at den vil ligge på mellom 120 000 til 200 000 kroner i året i Norge.

«Borgerlønn er selvfølgelig ikke løsningen på alle problemer, men det kan endre mye.»
Rutger Bregman, historiker og forfatter

– Middelklassen vil kanskje ikke merke noe særlig til borgerlønnen, men for de fattigste vil den ha enorm betydning, sa Bregman da han gjestet Kulturhuset i Oslo for å snakke om boken sin i september.

Forfatteren er opptatt av å avlive myter og fordommer knyttet til det å gi penger til fattige.

– Sannheten er at de fleste ønsker å oppnå noe med livet sitt. Det finnes flere studier som viser at denne type tillit lønner seg, sier Bregman.

Synes Norge bør ta ansvar

Demokrati, ytringsfrihet og velferdsstat var også utopiske ideer en gang i tiden, påpeker Bregman i boken. Problemet nå er at vi ikke vet hva neste utopi er, mener han. Forfatteren konstaterer at alle ideer har sin tid, men at man må tørre å drømme stort.

TROR PÅ BORGERLØNN: Økonomiprofessor Kalle Moene har lenge støttet ideen om borgerlønn i Norge. (Foto: Universitetet i Oslo)

– Er det riktig av Norge å satse på borgerlønn nå?

– Absolutt. Norge er et land som bør gå i bresjen når det gjelder borgerlønn, nettopp fordi det er et land som har råd til det, sier Bregman til Velferd.

Historikeren viser til vår nordiske nabo Finland, der borgerlønn nå testes i deler av befolkningen.

– I tillegg til å vise ambisjoner og mot, kan man lære mye av slike tester. Dermed kan man være til verdifull hjelp for andre, mindre rike land som ønsker å prøve ut ordningen, sier han.

Utopi eller realisme?

I anledning Bregmans besøk i Oslo, arrangerte Tankesmia Agenda en paneldebatt om borgerlønn. Der ble det stilt spørsmål ved hvor nyttig borgerlønn vil være i Norge, som allerede har gode velferdsordninger.

– Borgerlønn er selvfølgelig ikke løsningen på alle problemer. Det kan riktignok endre mye, men ikke alt, var Bregmans kommentar til Velferd etter debatten.

– Kan gjøre velferdsstaten mer solid

Økonomiprofessor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo har lenge argumentert for å innføre borgerlønn i Norge. Han påpeker samtidig at vi på sett og vis allerede har en form for borgerlønn gjennom en generøs velferdsstat og fagforeninger som sørger for en garantert minsteinntekt.

–  Men på sikt kan vi ikke forvente at fagforeningene vil ha samme makt som nå. Vi ser allerede dramatisk tilbakegang for fagforeninger rundt om i Europa, sier Moene til Velferd.

«Borgerlønn bør snarere komplementere, mer enn å være et alternativ til, dagens velferdsordninger.»
Kalle Moene, økonomiprofessor ved UiO

Når fagforeningene svekkes settes velferdsstaten under press. Da trengs en ordning og en bunn velferdssystemet kan hvile på, mener han.

– Derfor bør borgerlønn snarere komplementere, mer enn å være et alternativ til, dagens velferdsordninger. På den måten kan vi gjøre velferdsstaten mer solid, og det er et viktig perspektiv, understreker professoren.

Sikkerhetsnett og eiendomsrett

Sammen med den indiske økonomiprofessoren Debraj Ray argumenterer Moene for en spesiell type borgerlønnsordning. De mener borgerlønnen bør være en fast prosentandel av nasjonalinntekten. Med et utgangspunkt på 10 prosent, vil norske borgere motta rundt 80 000 kroner i året, forklarer Moene.

– Hvis man kan få det beløpet i tillegg til velferdsgodene vi har i dag, vil det gi borgerne større frihet til for eksempel videreutdanning og et godt sikkerhetsnett, sier han.

«Borgerlønn vil til slutt tvinge seg fram. Den teknologiske utviklingen må knyttes sammen med en ordning som gir folk inntekt av automatisk produksjon.»
Kalle Moene, økonomiprofessor ved UiO

Et økonomisk tilskudd av denne typen vil også være bra for hele nasjonaløkonomien, spesielt ettersom roboter overtar flere jobber.

– Det vil automatisk gi folk flest en eiendomsrett til robotene. Det igjen sikrer at inntektene og gevinstene somrobotene skaper går tilbake til vanlige folk. Det er desom tross alt skal kjøpe det robotene produserer.

Intet nytt under solen

Når det gjelder Bregmans ideer synes professoren at nederlenderen er god til å forklare ulike konsepter på en enkel og ujålete måte.

– Det han skriver om borgerlønn er helt greit, men det er ikke noe jeg ikke har lest før, påpeker Moene.

Om konseptet borgerlønn er urealistisk eller realistisk, kommer an på hvor høyt beløp man ser for seg, tror professoren.

– Legger man lista for høyt kan det skape grobunn for konflikter, så jeg tror det heller lønner seg å begynne lavt. Når staten opplever økonomisk vekst kan man så justere opp.

En nylig avstemning om borgerlønn i Sveits fikk nei. Moene tror det skyldes at beløpet som ble forespeilet var for høyt og ikke ordningen i seg selv.

– Men jeg tror at hvis vi ser tilstrekkelig framover i tid, så vil ordningen til slutt tvinge seg fram. Den teknologiske utviklingen må knyttes sammen med en ordning som gir folk inntekt av automatisk produksjon, sier han.

Siste fra Velferd.no

Nav og tiltaksbransjen

Nav betalte ut 7,4 milliarder kroner til eksterne tiltaksarrangører i 2016. Mest penger gikk til det omstridte selskapet Din Utvikling, som i løpet av to år har tredoblet sine inntekter fra oppdrag for Nav.

Regjeringen skal legge fram en nasjonal strategi for pårørende, lover helse- og omsorgsminister Bent Høie. Når dialogen med det offentlige hjelpeapparatet ikke fungerer, blir det tyngre enn nødvendig å være pårørende, vedgår han.

Ann Solfrid Merula er en av 800 000 nordmenn som yter ubetalt omsorg for nær familie. Mange opplever at innsatsen går ut over egen helse og risikerer selv å falle ut av arbeidslivet. – Å få Vidar tilbake til et verdig liv har vært mitt livs hardeste kamp, sier Ann Solfrid.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler