Tettere samvirke mellom arbeid og helse:

Nav og helsevesenet vil forene krefter

VAKKER RETORIKK: – Det har vært mye vakker politisk retorikk, men kanskje har det ikke vært nok handling oss imellom, sa Nav-direktør Sigrun Vågeng da hun innledet på en konferanse om arbeid og helse i september. (Foto: Øivind Fjeldstad)

Enigheten er unison om at Nav og helsevesenet må samarbeide bedre for å få flere med helseproblemer i arbeid. Å få til slikt samarbeid i den daglige virksomheten er imidlertid ikke enkelt. Men i Nord-Norge vil man nå gå fra ord til handling.

Det var hentydninger til romantiske forbindelser da Nav-direktør Sigrun Vågeng og helsedirektør Bjørn Guldvog møttes på en stor konferanse om arbeid og helse i september.

Mange hundre mennesker var samlet for å diskutere hvordan man kan lykkes med å få flere i jobb gjennom et tettere samvirke mellom Nav og helsesektoren.

– Forholdet mellom arbeid og helse er en kjærlighetshistorie, hevdet Guldvog i sin innledning på konferansen. Flere tiltak er iverksatt for å styrke samarbeidet mellom arbeids- og helsesektoren, fastslo han

«Vi har en arbeids- og velferdssektor som har hatt få sideblikk til helsesektoren.»
Sigrun Vågeng, Nav-direktør

Mens Guldvog snakket om kjærlighet, var Vågeng mer nøktern i sin beskrivelse av forholdet mellom de to sektorene. Hun fastslo at det ikke er enkelt å omsette gode intensjoner om bedret samarbeid til praktisk handling.

– Vi har en arbeids- og velferdssektor som har hatt få sideblikk til helsesektoren. Det har vært mye vakker politisk retorikk, men kanskje har det ikke vært nok handling oss imellom, sa Vågeng.

Selvkritisk strategi

For knappe to år siden la helsedirektøren og Nav-direktøren i fellesskap fram en strategi for bedre samhandling mellom helsesektoren og Nav. Der påpeker de at felles innsats er påkrevet hvis de skal lykkes med å få flere mennesker med helseproblemer i arbeid.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

OSLO 2016-02-11: NAV-direktør, arbeids- og velferdsdirekør, Sigrun Vågeng. FOTO: WERNER JUVIK
MER HANDLING: Navs virkemidler alene er ikke nok til å få folk med helseproblemer ut i jobb. Nå etterlyser Nav-direktør Sigrun Vågeng mer handling i samarbeid med helsevesenet. (Arkivfoto: Werner Juvik)

Strategien retter et selvkritisk blikk mot svakheter ved dagens situasjon.

Navs virkemidler er ikke tilstrekkelige til å gi arbeidsrettet bistand til mennesker med helseproblemer. Samtidig har helsetjenestene liten tradisjon for å være opptatt av deltakelse i arbeidslivet, konstaterer de to direktørene i strategidokumentet.

Uklare ansvarsforhold og manglende koordinering og samarbeid byr på store utfordringer i forholdet mellom de to sektorene, fastslår strategien. 

– Eksperter på pilotprosjekter

Både før og etter at Vågeng og Guldvog presenterte strategien for felles innsats, har det vært mange initiativer for å styrke samarbeidet mellom de to sektorene. Men mye av dette har dreid seg om forsøk og pilotprosjekter.

– Vi er eksperter på pilotprosjekter, sa Vågeng på konferansen om arbeid og helse. Hun konstaterte at finansering av samarbeidstiltak i stor grad har vært tidsbegrenset og knyttet til ulike forsøk.

Når prosjekter avsluttes og bevilgningene er brukt opp har det vært vanskelig å få videreført og integrert arbeidet i den ordinære virksomheten.

Felles satsing i Nord-Norge

I Nord-Norge arbeides det nå med å ta steget videre fra tidsbegrensede forsøk til å få samarbeidet mellom Nav og helsesektoren inn i faste former. En felles satsing rettet mot personer med psykiske lidelser er under etablering, forteller Beate Brinchmann, som er leder for Regionalt kompetansesenter for arbeid og psykisk helse ved Nordlandssykehuset.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

INGEN GEVINST: – I helsevesenet blir vi ikke bedt om å rapportere på hvor mange som kommer i jobb. Å satse på å få folk i jobb gir dermed ikke noen synlig gevinst, konstaterer Beate Brinchmann.(Foto: Werner Juvik)

Senteret har lang erfaring fra arbeidsrettede tilbud til personer med psykiske lidelser gjennom metoden individuell jobbstøtte (IPS). Kjernen i tilnærmingen er direkte bistand ut i vanlig jobb istedenfor arbeidsutprøving og trening i skjermede virksomheter.

– Nøkkelen til å lykkes med IPS ligger i et tett samarbeid- mellom arbeids- og helsesektoren, påpeker Brinchmann.

Erfaringene med denne metoden er svært gode både i Norge og internasjonalt. En gjennomgang av internasjonale studier, som Velferd omtalte tidligere i år, viser at dobbelt så mange kommer i jobb gjennom individuell jobbstøtte sammenlignet med tradisjonelle arbeidsmarkedstiltak.

Samarbeid premieres ikke

– Det er nok av bevis på at IPS virker. Likevel er det vanskelig å få innarbeidet metoden i ordinær virksomhet fordi den ligger i gråsonen mellom helsevesenet og Nav, påpeker Brinchmann.

Integrasjon mellom helseapparatet og Nav er krevende, og dagens system premierer ikke slikt samarbeid, konstaterer hun.

– I helsevesenet blir vi ikke bedt om å rapportere på hvor mange som kommer i jobb. Å satse på å få folk i jobb gir dermed ikke noen synlig gevinst i systemet, selv om det gir en gevinst for dem som får hjelp.

– Stor velvilje

Nå har imidlertid Nav og helsevesenet i nord tatt grep. De tre nordligste fylkesdirektørene i Nav og Helse Nord har blitt enige om et samarbeid, der målet er å gi individuell jobbstøtte til alle med alvorlige psykiske lidelser i Nord-Norge som ønsker dette tilbudet.

– Vi vil at IPS skal gå fra å være noe det er tilfeldig om man blir tilbudt til å være et fast tilbud til alle med alvorlige psykiske lidelser i landsdelen. Det må inn i vanlig klinisk praksis, ikke bare være prosjektbasert og avhengig av prosjektbevilgninger, sier Brinchmann.

«Forholdet mellom arbeid og helse er en kjærlighetshistorie.»
Bjørn Guldvog, helsedirektør

I satsingen inngår rekruttering og opplæring av jobbspesialister og utvikling av systemer for veiledning, oppfølging og rapportering.

– Noe av det mest krevende er å få til en stabil finansiering og en klar ansvarsplassering, sier Brinchmann.

Tross utfordringene, er hun optimist når det gjelder utsiktene til at Nav og helsevesenet skal klare å forene kreftene for å få flere med helseproblemer i arbeid.

– Det er stor velvilje, så får vi det ikke til nå, får vi det aldri til.

Siste fra Velferd.no

I den blågrønne regjeringens politiske plattform vrimler det av saker – blant annet i velferdspolitikken – som regjeringen sier den skal vurdere og gjennomgå. Hva alle disse vurderingene og gjennomgangene skal resultere i av praktisk politikk, gjenstår å se.

Skatteunndragelser, trygdesvindel og annen arbeidslivskriminalitet koster samfunnet 28 milliarder kroner årlig. – Et ran mot fellesskapet, sier NHO-direktør Kristin Skogen Lund.

Andelen jenter i alderen 15 til 17 år som får hjelp for blant annet depresjon, angst og spiseforstyrrelser har økt fra 5 til 7 prosent på fem år.

Det er markante forskjeller i sysselsettingen blant mannlige og kvinnelige flyktninger, som har bodd fire til seks år i Norge. Etter omkring ti års botid blir forskjellene imidlertid mindre, viser en rapport fra Statistisk sentralbyrå.

Sist fredag oppnevnte regjeringen medlemmer til en ekspertgruppe som skal analysere utviklingen i sysselsettingen i Norge og foreslå tiltak som kan bidra til at flere kommer i arbeid. Gruppen ledes av økonomiprofessor Steinar Holden. 

Den nye regjeringen vil sette som mål at minst fem prosent av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Det er blant punktene i regjeringsplattformen som ble lagt fram på Jeløya på søndag. Regjeringen vil skjerpe arbeidslinja.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler