Nav på sporet:

Nav jobber tett med psykologene

VENDEPUNKT: Informasjonsflyten mellom Anettes psykolog om meg gjorde at vi kunne justere kursen underveis, sier Nav-los Annika Montell (til venstre). For Anette Øktner ble møtet med Annika et vendepunkt.

VENDEPUNKT: Informasjonsflyten mellom Anettes psykolog om meg gjorde at vi kunne justere kursen underveis, sier Nav-los Annika Montell (til venstre). For Anette Øktner ble møtet med Annika et vendepunkt. Foto: Elisabeth Arnet ©Elisabeth Arnet

Takket være Nav-los Annika Montell i Nav Hedmark, har Anette Øktner (27) fått seg ordinært arbeid trass i sine psykiske plager. Et unikt samarbeid med psykiatrisk poliklinikk i Kongsvinger gir resultater.

Annika Montell er los for de tre Nav-kontorene i Sør-Odal, Nord-Odal og Eidskog. En los skal være bindeledd mellom Nav-brukere med psykiske problemer og deres fastlege, behandlere og andre etater og følge opp bruker tett på vei mot arbeid. Målgruppen er unge under 35 år.

– Hedmark har fire loser som har valgt ulike organiseringer av arbeidet. Det unike med mitt los-arbeid er at jeg flytter inn på DPS (distriktspsykiatrisk senter) i Kongsvinger hver fjortende dag. Våre erfaringer med det tette samarbeidet er så gode at Nav Hedmark nå har bestemt at dette skal være modellen for alt los-arbeidet i fylket, sier Montell.

Denne artikkelen inngår i en serie i artikkelserien «Nav på sporet», der magasinet Velferd ser på hva som skjer av nytenkning i Nav. Klikk her for digital utgave.

Veldig små skritt

Annika Montell har jobbet som los i tre år, og Anette var en av hennes første brukere. Den unge jenta hadde i mange år slitt med depresjoner og angst og hadde ingen jobberfaring utover et par sommerjobber i kommunen. Nav-veilederen hennes ba om hjelp fra Annika. Hun kom ingen vei.

– Det var mye gråting i starten. Samtidig tok vi veldig små skritt. Jeg hadde så liten selvtillit og selvfølelse, sier Anette.

Etter å ha gått makstid på arbeidsavklaringspenger fikk hun valget mellom å finne seg en jobb eller bli uføretrygdet.

– Det var da Annika kom inn. Jeg var kjemperedd, minnes Anette.

– Det løsnet da du etter lang tid fortalte at de beste minnene du hadde var fra stundene med bestefaren din i garasjen når han mekket bil. Det viste seg jo at du hadde stor interesses for biler. Det bygget vi videre på, forteller Annika.

Lett tilgjengelig

Den unge jenta fikk arbeidspraksis i en Biltema-butikk. Annika fulgte henne tett. Arbeidsgiver fikk ønsket oppfølging og kunne ringe Annika når som helst hvis det skulle dukke opp noe. I dag har Anette fått 80 prosent ordinær stilling i butikken og kunne fått 100 prosent hadde hun villet det.

Les hele saken om los-prosjektet i Hedmark i magasinet Velferd 7-2015. Klikk her for elektronisk utgave.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler