Nå skal det bli vanskeligere å bli norsk

PROBLEMATISK: – Med regjeringens forslag vil vi risikere at folk blir utestengt fra statsborgerskap fordi myndighetenes tilbud om opplæring ikke har vært godt nok, advarer Likestillings- og diskrimineringsombudet. Bildet er fra en seremoni for nye statsborgere i Oslo rådhus.

PROBLEMATISK: – Med regjeringens forslag vil vi risikere at folk blir utestengt fra statsborgerskap fordi myndighetenes tilbud om opplæring ikke har vært godt nok, advarer Likestillings- og diskrimineringsombudet. Bildet er fra en seremoni for nye statsborgere i Oslo rådhus. Foto: Linda E. Eide/ Fylkesmannen i Oslo og Akershus ©Linda E. Eide/ Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Regjeringen vil kreve at innvandrere består en prøve i samfunnskunnskap for å bli norske statsborgere. I praksis kan det bety krav om at innvandrere har større kunnskap enn nordmenn om det norske samfunnet, mener Organisasjonen mot offentlig diskriminering.

Vet du når Verdenserklæringen om menneskerettigheter ble vedtatt, hvor gamle norske barn må være for å ha rett til å velge utdanning selv, hvilke land Norge grenser til, hva som er Navs hovedmål og hvor du må henvende deg for å bytte fastlege?

Spørsmålene er hentet fra en samfunnsfagsprøve for innvandrere, og nå vil regjeringen stille krav om at alle innvandrere må bestå en slik prøve før de får innvilget statsborgerskap. Dokumentert kunnskap om samfunnet du bor i, bør være en forutsetning for å bli fullblods nordmann, mener regjeringen.

– Norsk statsborgerskap skal henge høyt, fastslo barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne da hun la fram regjeringens forslag til skjerpede krav for å få statsborgerskap. I tillegg til bestått prøve i samfunnskunnskap vil regjeringen kreve grunnleggende norskkunnskaper før innvandrere kan få norsk pass. Språkferdighetene skal dokumenteres gjennom en obligatorisk muntlig prøve.

– Kan virke ekskluderende

Regjeringens forslag har vært ute på høring, og høringsfristen gikk ut 24. januar. Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) er kritisk til forslaget.

– Vi er enige i at det er viktig at innvandrere har kunnskap om det norske samfunnet, men kravet om å bestå en kunnskapsprøve kan fungere som en ekskluderende mekanisme, hvis prøven ikke er lagt på et rimelig nivå. Legges nivået for høyt, kan det ramme svake grupper blant innvandrere, advarer daglig leder i OMOD, Akhenaton de Leon.

I praksis kan regjeringens forslag bety at det stilles større krav til kunnskap om det norske samfunnet for innvandrere enn for nordmenn, mener han.

Kritisk ombud

Høringsforslaget fra regjeringen har klare mangler, mener Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

– Forslaget sier ikke et ord om menneskerettigheter og om påleggene FN har gitt Norge knyttet til opplæring av innvandrere. Det er påfallende, sier seniorrådgiver Heidi Wyller hos LDO.

Ombudet fører tilsyn med hvordan myndighetene oppfyller forpliktelsene Norge har etter FN-konvensjonene om avskaffelse av diskriminering av kvinner, om avskaffelse av rasediskriminering og om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. LDO mener alle disse konvensjonene er relevante i forhold til denne høringen.

Kravene regjeringen vil stille for å innvilge statsborgerskap, bygger på undervisningen som gis gjennom introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere. Frafall fra dette programmet kan dermed påvirke mulighetene for å få statsborgerskap, og forskning viser at minoritetskvinner uten utdanning ser ut til å være særlig utsatt for å falle fra, påpeker Wyller.

Les hele artikkelen i magasinet Velferd 1-2015. Klikk her for elektronisk utgave.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler