Mer jobb førte til mindre inntekt

VILLE JOBBE: Jarl Hauge klarer seg fordi han ikke har forsørgeransvar. – Men folk i en annen livssituasjon ville kanskje ikke hatt råd til å jobbe mer, sier han.  

VILLE JOBBE: Jarl Hauge klarer seg fordi han ikke har forsørgeransvar. – Men folk i en annen livssituasjon ville kanskje ikke hatt råd til å jobbe mer, sier han.   Foto: Elisabeth Arnet ©Elisabeth Arnet

Jarl Hauge (53) sa ja takk til å jobbe mer.  Da mistet han alle dagpengene og får utbetalt 2500 kroner mindre i måneden enn om han hadde fortsatt i sin 30-prosent stilling. – Og jeg som trodde det skulle lønne seg å jobbe, sier Hauge.

Det er tverrpolitisk enighet om at det skal lønne seg å jobbe i forhold til å motta trygdeytelser. Men slik ble det ikke for Drøbak-mannen. Hauge jobbet i to stillinger over noen år. Da prosjektstillingen som miljøterapeut for enslige mindreårige flyktninger opphørte på vårparten i fjor, satt Hauge igjen med en 30-prosent stilling på Nordby bibliotek på Vinterbro. Han ble innvilget dagpenger hos Nav for å dekke opp for inntekten han hadde mistet. Dagpenger utgjør 66 prosent av tapt arbeidsfortjeneste.

Valgte mer arbeid

Hauge hadde gått drøyt to måneder på dagpenger da han bestemte seg for å ta et års-studie i bibliotekfag på Høgskolen i Oslo og Akershus. Dagpengevedtaket ble frosset så lenge utdanningen varte. Da han var ferdig med studiene fikk Hauge tilbud om å øke bibliotekstillingen fra 30 til 60 prosent.

– Da forsvant dagpengene, gitt. Jeg ble nysgjerrig og regnet litt på det og fant altså ut at jeg fikk 2500 kroner mindre i måneden ved å jobbe mer. For meg ble det likevel riktig å velge mer arbeid. Jeg liker å jobbe og jeg trenger det sosiale miljøet på jobben. Men jeg kjenner folk som gjerne skulle fortsatt i 30-prosent stilling, spilt golf og mottatt dagpenger, smiler Hauge.

Bondevik strammet inn

Men reglene er klare. Du må ha minimum 50 prosent inntektstap for å få dagpenger. Den innstrammingen sørget Bondevik-regjeringen for i 2003. Tidligere gikk grensen ved 40 prosent.

– Jeg spurte Nav-kontoret om de hadde noen andre tiltak jeg kunne komme inn under som kunne utløse noen midler, men fikk blankt nei. De midlene fantes ikke, het det. Men hadde jeg jobbet 30 prosent så hadde jo midlene vært der. Dette er vanskelig å forstå, sier Hauge.

Les hele saken og fra Arbeids- og sosialdepartementet i Magasinet Velferd 6-2014. Klikk her for elektronisk utgave.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler