Mer ekskluderende arbeidsliv med IA-avtalen

MINDRE INKLUDERENDE: Strengere regler for oppfølging av sykmeldte hatt negativ effekt på inkluderingsviljen i arbeidslivet. – Mange ledere har blitt mer restriktive med hensyn til hvem de ansetter, konstaterer SINTEF-forsker Solveig Osborg Ose.

MINDRE INKLUDERENDE: Strengere regler for oppfølging av sykmeldte hatt negativ effekt på inkluderingsviljen i arbeidslivet. – Mange ledere har blitt mer restriktive med hensyn til hvem de ansetter, konstaterer SINTEF-forsker Solveig Osborg Ose.

Avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har trolig gjort arbeidsgivere mer skeptiske til å ansette eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, viser en ny evaluering.

Siden 2001 har regjeringen og partene i arbeidslivet samarbeidet om avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Men avtalen har ikke gitt de forventede resultatene, viser en evaluering fra SINTEF.

IA-avtalens mål er å redusere sykefraværet, å få flere funksjonshemmede i arbeid og å få eldre til utsette avgangen fra arbeidslivet. Etter at avtalen ble inngått, har innsatsen først og fremst vært rettet mot å få ned sykefraværet. Det kan paradoksalt nok ha gjort arbeidslivet mindre inkluderende, ifølge evalueringen.

Høyere terskel for å få jobb

Strengere regler for oppfølging av sykmeldte har gjort porten inn i arbeidslivet trangere for dem som står utenfor, viser en spørreundersøkelse Sintef-forskerne har gjort blant ledere i et utvalg på 850 virksomheter.

Fire av ti ledere sier at reglene rundt oppfølging av sykmeldte har ført til en strengere ansettelsespraksis.

Et tankekors

– Mange ledere har blitt mer restriktive med hensyn til hvem de ansetter, konstaterer forskningsleder og arbeidsmarkedsøkonom Solveig Osborg Ose, som har ledet arbeidet med evalueringen av IA-avtalen.

– De begrunner dette med frykt for oppfølgingsbyråkratiet som følger hvis de får medarbeidere som lett blir sykmeldt, sier Ose til nettstedet gemini.no, som formidler forskningsnyheter fra SINTEF og NTNU.

Ose mener det er et tankekors at virksomheter vegrer seg mot å ansette akkurat disse jobbsøkerne, ettersom det nettopp var dem IA-avtalen skulle hjelpe til å komme i jobb.

Bør endre reglene

Solveig Osborg Ose påpeker at nye og strengere regler for oppfølging av sykmeldte har ført til at IA-avtalen har blitt enda mer konsentrert om sykefraværsoppfølging enn den var tidligere. Det er åpenbart at ledere mener byråkratiet rundt oppfølgingen er for tid- og kostnadskrevende, konstaterer hun.

– Nettopp arbeidsgivernes holdning og innstilling er avgjørende for å få til et inkluderende arbeidsliv. Derfor bør Norge endre både reglene for oppfølging av sykmeldte og hele det sterke fokuset på sykefravær, sier Ose til gemini.no.

Denne artikkelen sto på trykk i Velferd 4-2013. Elektronisk utgave kan kjøpes her.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler