Antall anker til Trygderetten på Nav-vedtak nær fordoblet på seks år:

– Mange orker ikke kjempe mot Nav

VANT OVER NAV: Terje Hansen fikk et tilbakebetalingskrav fra Nav på nesten en halv million kroner. Han forsøkte å klage, men ble nødt til å anke saken videre til Trygderetten. Foto: Grethe Nygaard

I 2015 gikk om lag 3 900 mennesker til Trygderetten for å få omgjort vedtak i Nav. Det var nesten 20 prosent flere enn året før. Men det er langt flere som ikke orker å ta opp kampen, frykter Terje Hansen, som vant over Nav i Trygderetten i fjor.

Terje Hansen i Haugesund ante fred og ingen fare. Så fikk han brev fra Nav med følgende melding: Du skal betale tilbake 483 000 kroner som du urettmessig har fått utbetalt. Betalingsfrist: 14 dager.

– Jeg fikk sjokk. Jeg fikk beskjed om at jeg hadde unndratt opplysninger og fylt ut meldekort feil. De trakk tilbake alle ytelsene jeg hadde fått gjennom flere år.

Da sjokkbrevet fra Nav kom, hadde Terje Hansen endelig kommet på beina igjen og startet i ny jobb etter flere år med store helseproblemer. Han hadde gått på sykepenger og deretter på arbeidsavklaringspenger, men etter omskolering var han tilbake i arbeidslivet.

 

«Jeg stolte på at Nav fattet de vedtak som var riktige for meg og min sak.»
Terje Hansen, trafikklærer og forhenværende Nav-bruker

Omskolering med Nav-støtte

Tidligere jobbet Haugesund-mannen i et avistrykkeri, men etter mange år med kvelds- og nattarbeid sa kroppen stopp. Han slet med store helseplager, og i samråd med fastlege og bedriftshelsetjenesten fant han ut at det var best å finne seg et annet yrke.

Hansen sluttet på trykkeriet og begynte på trafikklærerutdanning i Danmark, med økonomisk støtte fra Nav. Han hadde gitt Nav-kontoret all dokumentasjon i saken, inkludert informasjon om utbetaling av en sluttpakke han hadde fått fra trykkeriet.

– Saksbehandleren min i Nav sa til meg: «Du er den ryddigste brukeren jeg noen gang har hatt», forteller Hansen.

Anket til Trygderetten

Så langt var det tilsynelatende en solskinnshistorie. Et stjerneeksempel på at Nav hadde lykkes med å få en bruker over fra trygd til arbeid. Men så kom kravet om tilbakebetaling av nesten en halv million kroner.

Hansen klagde til Nav, men kom ingen vei. Da anket han saken videre til Trygderetten, som er en uavhengig ankeinstans for vedtak i Nav. Der fikk han medhold på viktige punkter og Navs vedtak ble delvis omgjort.

For noe av tiden da han hadde fått arbeidsavklaringspenger, mente Trygderetten at Nav måtte vurdere om han i stedet skulle hatt sykepenger.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

MÅTTE KJEMPE: Terje Hansen vant fram i Trygderetten. – Men jeg er redd det er mange som ikke har psyke, økonomi eller støtte rundt seg til å kjempe slik jeg har gjort, sier han.

– Nav fornyet vedtak om arbeidsavklaringspenger gjentatte ganger når jeg ikke skulle være på arbeidsavklaringspenger, men på sykepenger. Jeg stolte på at Nav fattet de vedtak som var riktige for meg og min sak, men dette var en av feilene de gjorde, påpeker Hansen.

Ettersom sykepenger er høyere enn arbeidsavklaringspenger, innebar dommen at han hadde fått for lite, ikke for mye penger, fra Nav.

– Dommen innebar at jeg skulle betale tilbake 117 000 kroner som jeg hadde mottatt i arbeidsavklaringspenger. I stedet fikk jeg utbetalt 275 000 kroner i sykepenger. Nav ble også dømt til å betale mine advokatutgifter, forteller han.

Stadig flere anke-saker

Terje Hansen er en av stadig flere som anker vedtak i Nav inn for Trygderetten. På seks år har antall Nav-saker i Trygderetten økt med 87 prosent, fra 2 079 i 2009 til 3 896 i 2015.

Økningen de siste årene har vært særlig stor når det gjelder arbeidsavklaringspenger. Bare fra 2014 til 2015 var det mer enn en fordobling i antall ankesaker som gjaldt denne ytelsen, fra 313 til 657 saker.

«Vi opphever en del vedtak på grunn av mangelfulle opplysninger.»
Knut Brofoss, Trygderetten

Den kraftige økningen i ankesaker har ført til at folk må vente lenger enn før på en avgjørelse i deres sak. Sakene hoper seg opp. Mens Trygderetten hadde 739 ubehandlete saker ved utgangen av 2009, var antallet nesten tredoblet til 2 094 ved utgangen av 2015.

Nav taper hver fjerde sak

En sak i Trygderetten kan ha tre utfall: Et vedtak kan stadfestes, det kan omgjøres, eller vedtaket kan oppheves og sendes tilbake til Nav for ny behandling, såkalt hjemsending.

– Vi opphever en del vedtak på grunn av mangelfulle opplysninger. Det blir i praksis en slags omgjøring light. Det er få av disse sakene vi ser igjen, sier Trygderettens leder Knut Brofoss.

Trygderetten omgjør eller opphever Navs vedtak i én av fire saker. Denne andelen har holdt seg ganske stabil i mange år, men siden antallet saker har økt, har det også vært en økning i antall personer som vinner over Nav i Trygderetten.

54 000 klager til Nav

Ankene til Trygderetten utgjør bare en liten andel av klagene på vedtak i Nav. Før en sak kommer til Trygderetten skal den igjennom Navs interne system for klager og anker, og også her har det vært en kraftig økning de siste årene.

– Økningen i anker til Trygderetten henger sammen med at saksmengden i Nav har økt betydelig, påpeker ytelsesdirektør Kjersti Monland i Nav.

«Vi har ikke instruksjonsmyndighet overfor Nav.»
Knut Brofoss, Trygderetten

I 2015 fikk Nav Forvaltning 54 000 klager på vedtak, og i 22 800 av disse sakene ble vedtakene omgjort. Om lag 31 200 klager gikk til nivået over – Nav Klageinstans, som også behandlet innpå 4 700 anker.

Signaler til Nav

Gjennom sitt arbeid som ankeinstans for Nav-vedtak skal Trygderetten ikke bare behandle enkeltsaker, men også gi tydelige signaler om hvor Navs praksis bør ligge på ulike områder.

STÅR FRIERE: – Mens Navs rundskriv er bindende internt i Nav, er de ikke bindende for oss, påpeker Trygderettens leder, Knut Brofoss. Foto: Øivind Fjeldstad

En del ansatte i Nav opplever imidlertid at signalene fra Trygderetten spriker, viser en Sintef-rapport om omgjøring av vedtak i Nav og Trygderetten (se sak på side 11). Det er et gap mellom Navs behov for en tydelig retning og Trygderettens evne til å gi denne retningen, ifølge rapporten.

Ledelsen i Nav og Trygderetten er på sin side samstemte i at Trygderetten påvirker Navs praksis.

– Jeg tror våre kjennelser har til dels svært stor betydning for Nav. Jeg opplever at de studerer våre kjennelser grundig. Men vi har ikke instruksjonsmyndighet overfor Nav, understreker Knut Brofoss i Trygderetten.

Kjersti Monland i Nav bekrefter at de legger stor vekt på signalene fra Trygderetten.

– Vi gjør alltid en vurdering av hvorvidt dommer i Trygderetten skal påvirke praksis i Nav. Vi har gode rutiner på å vurdere de prinsipielle sidene ved dommene. Men vi kan bli flinkere på å få ut informasjon til hele Nav-systemet om dette.

– Trygderetten mer liberal

Selv om ledelsen i Nav mener de lærer av dommene i Trygderetten, opplever en del Nav-ansatte at det er en viss utakt mellom Nav og Trygderetten, ifølge Sintef-rapporten om de to etatene. På noen områder er Trygderetten mer liberal i sin praksis enn det de selv er bundet av i Nav, mener Nav-ansatte forskerne har intervjuet.

FORBEDRINGSPOTENSIAL: Bedre kommunikasjon med brukerne er avgjørende for å redusere antallet klager på Nav, mener Navs ytelsesdirektør Kjersti Monland. Foto: Nav

Trygderettens leder mener det kan være flere forklaringer på at vedtak blir omgjort, blant annet at nye opplysninger kan komme fram under behandlingen i Trygderetten. Han påpeker samtidig at det er forskjeller i Navs klagebehandling og ankebehandlingen i Trygderetten.

– Vi har bedre tid til å behandle hver sak. Og mens Navs rundskriv er bindende internt i Nav, er de ikke bindende for oss, påpeker Knut Brofoss.

– Ingen tar ansvar

Da Terje Hansen i Haugesund klagde på Navs vedtak, opplevde han en stor forskjell på den interne klagerunden i Nav og ankebehandlingen i Trygderetten.

– Klageprosessen i Nav virket bare som en formalitet. Jeg nådde ikke fram før jeg kom til Trygderetten, sier han og tilføyer:

– Trygderetten har vært en redningsbøye. Det var de som reddet meg.

Haugesund-mannen opplevde at kjennelsen i Trygderetten frikjente ham for anklager om å være en trygdesvindler. Men han er bekymret for at sakene som kommer opp i Trygderetten, bare er toppen av et isfjell. At det er mange som urettmessig får avslag fra Nav, men som ikke orker å forfølge saken.

– Jeg er redd det er mange som ikke har psyke, økonomi eller støtte rundt seg til å kjempe slik jeg har gjort. Noe av det som skremmer meg mest, er at det ikke er noen som behøver å ta ansvar for feil i Nav, selv om de gjør feil som kan føre til at folk må gå fra hus og hjem.

VELFERDFAKTA

Dette er Trygderetten

  • Trygderetten ble opprettet i 1967, samme år som folketrygdloven trådte i kraft.
  • Trygderetten er en uavhengig ankeinstans for vedtak fattet i Nav og for ankesaker som gjelder retten til offentlig tjenestepensjon.
  • Om lag 90 prosent av sakene Trygderetten behandler, gjelder saker fra Nav.
  • En av fire kjennelser i Trygderetten går i Nav-brukernes favør. Det betyr at vedtak enten blir omgjort eller opphevet og sendt tilbake til Nav for ny behandling.

Siste fra Velferd.no

Gjennom Kompetansesenter for arbeidsinkludering skal forskere bidra til at Nav blir bedre på å få folk inn i arbeidslivet. – Det har vært for stor avstand mellom forskere og Nav, mener dekan Ann-Helén Bay.

Nav bruker 50 millioner kroner i året på forskning og jobber systematisk for å styrke samarbeidet med forskere og forskningsmiljøer. – Det er nødvendig at forskerne holder en armlengdes avstand til forvaltningen, mener professor Cathrine Holst.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler