Nav-anbud har ført til sentralisering:

– Lokal kunnskap og erfaring går tapt

Nav og tiltaksbransjen

Konkurranseutsetting av Nav-tiltak fører til at små aktører med lang erfaring og kunnskap om det lokale arbeidsmarkedet forsvinner ut. – Vi frykter at de som står utenfor arbeidslivet får et dårligere tilbud, sier Jon-Ivar Windstad i Kirkens Bymisjon Drammen.

Gjennom mange år har Kirkens Bymisjon Drammen jobbet med mennesker som har gått på ulike Nav-tiltak. På oppdrag fra Nav har organisasjonen blant annet fulgt opp deltakere på tiltaket arbeid med bistand. Hensikten med dette tiltaket har vært å gi folk med nedsatt arbeidsevne hjelp og oppfølging med sikte på å få jobb i det ordinære arbeidsmarkedet.

«Med det nye systemet kan man komme inn som en stor aktør utenfra, uten lokalkunnskap.»
Jon-Ivar Windstad, Kirkens Bymisjon Drammen

Kirken Bymisjon Drammen har fått gode skussmål for jobben som er gjort. Men nå er det slutt. I fjor ble arbeid med bistand slått sammen med et annet oppfølgingstiltak, og Nav utlyste en åpen anbudskonkurranse.

Den konkurransen mente Kirkens Bymisjon Drammen det var umulig å delta i. Hovedgrunnen var at volumet Nav etterspurte var for stort.

– Nav ville ha tilbud på 360 tiltaksplasser for Drammensområdet. Det handlet altså om enten å følge opp 360 personer eller ingen. Det ble for stort for oss, så vi valgte å stå utenfor, sier daglig leder Jon-Ivar Windstad i Kirkens Bymisjon Drammen.

Færre aktører

Drammensavdelingen av Kirkens Bymisjon er ikke den eneste tiltaksleverandøren som har meldt pass etter at Nav satte tiltakene oppfølging og avklaring ut på anbud i fjor.

Velferd har fått tall fra Nav for 17 fylker som har gjennomført anbudsrunder, og bildet er klart: Anbudsrundene har ført til at det er blitt vesentlig færre tiltaksleverandører enn før. Her er noen tall for de to tiltakene:

Oppfølging:

  • Før konkurranseutsettingen var det i de 17 fylkene til sammen 179 leverandører av tiltakene oppfølging og arbeid med bistand.
  • Etter at de to tiltakene ble slått sammen til ett oppfølgingstiltak og satt ut på anbud, er antallet tiltaksleverandører redusert til 39.
  • I Hordaland er tallet på tiltaksleverandører redusert fra 15 til 1, i Vestfold fra 11 til 1, i Oslo fra 15 til 2 og i Sør-Trøndelag fra 14 til 2.

Avklaring:

  • En oversikt fra de samme fylkene, minus Oslo, viser at tallet på leverandører av avklaringstiltak har gått ned fra 104 til 37.
  • For dette tiltaket er nedgangen størst i Akershus, der tallet på leverandører er redusert fra 10 til 1, og i Sør-Trøndelag, der antallet er redusert fra 13 til 2.

En del anbudsvinnere opererer med underleverandører, men selv om de regnes med er bildet det samme: Totaltallet på tiltaksleverandører er kraftig redusert.

– Dårligere tilbud

– Gjennom mange år har det vært en satsing på å bygge opp mange småskalatilbud tilpasset mindre målgrupper. Men nå blir utviklingen reversert, konstaterer Jon-Ivar Windstad i Kirkens Bymisjon Drammen.

Windstad tviler på om store tiltaksleverandører vil kunne gi den enkelte tiltaksdeltaker så tett oppfølging som de har fått av Kirkens Bymisjon.

– Vi har lagt vekt på å se på helheten i folks liv. Vi ser på boligsituasjonen og andre forhold som kan ha betydning for om folk kan komme i arbeid. Og vi har et tilbud på kveldstid og i helgene som også deltakere på arbeid med bistand har kunnet benytte seg av. Vår erfaring er at manglende oppfølging i fritiden og helgene er den viktigste årsaken til at folk faller ut.

Resultatet av det nye anbudsregimet er at man mister lokalkunnskapen som små aktører har opparbeidet, advarer Windstad.

– Kirkens Bymisjon Drammen har bygd opp betydelig kunnskap og erfaring om lokale forhold. Vi har etablert et kontaktnett med lokale bedrifter. Men med det nye systemet kan man komme inn som en stor aktør utenfra, uten lokalkunnskap. Det må føre til en forringelse av tilbudet.

Favoriserer de store

Bekymringen over konsekvensene av anbudsutsettingen deles av ASVL, en arbeidsgiverorganisasjon som organiserer flere hundre vekst- og attføringsbedrifter. Organisasjonen har stilt krav om desentraliserte anbud, men er ikke blitt hørt.

– Før anbudsutsettingen ble iverksatt krevde vi egne anbud i alle kommuner som hadde hatt de anbudsutsatte tiltakene. Bakgrunnen var at det ofte var små tiltaksleverandører som hadde vist seg å være best på å få folk ut i arbeid. Men anbudsrundene ble sentralisert, og da fratok man mange små virksomheter muligheten til å være med i konkurransen, sier direktør Dag Sandvik i ASVL.

«Det er forskjell på å beskrive hva en skal gjøre og evnen til å gjøre det.»
Direktør Dag Sandvik, ASVL

Både arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie og Nav har sagt at et mål med anbudsutsettingen er å få inn et større mangfold av tiltaksleverandører. Det har imidlertid ikke slått til, konstaterer Sandvik.

– Det er et sprik mellom det man sier og det som er resultatet. Utfallet av anbudsrundene har vært en sentralisering. Antallet leverandører er vesentlig redusert. I flere fylker er det blitt bare en eller to leverandører, der det før var langt flere.

Mangler lokalkunnskap

I likhet med Kirkens Bymisjon Drammen mener ASVL det er et problem at man gjennom anbudsrundene får tiltaksleverandører som mangler lokalkunnskap.

– Når man skal få folk ut i arbeid er det viktig at man kjenner næringslivet der tiltaksdeltakerne bor. Med sentralisering er det mindre sannsynlig at leverandørene har slik kunnskap. Vi ser at det flere steder er bedrifter fra andre fylker som har vunnet anbud. De sitter neppe med kompetanse om det lokale næringslivet, sier Dag Sandvik.

MANGLER LOKALKUNNSKAP: – Når man skal få folk ut i arbeid er det viktig at man kjenner næringslivet der tiltaksdeltakerne bor. Med sentralisering er det mindre sannsynlig at leverandørene har slik kunnskap, sier direktør Dag Sandvik i ASVL. FOTO: ASVL

ASVL-direktøren er kritisk til at Nav ikke stiller krav om dokumentasjon av resultater i anbudskonkurransene.

– I anbudsrundene er det de som er flinkest til å beskrive det de vil gjøre, som bedømmes som best. Så vidt vi kan se har ikke Nav lagt inn en vurdering av hvilke forutsetninger de enkelte har for å levere det de beskriver at de skal gjøre. Det er forskjell på å beskrive hva en skal gjøre og evnen til å gjøre det.

Nav erkjenner sentralisering

Vestfold er blant fylkene der tallet på tiltaksleverandører er kraftig redusert etter at anbudsrundene er gjennomført. Mens det tidligere var en rekke virksomheter som utførte avklarings- og oppfølgingstiltak for Nav i dette fylket, resulterte anbudsrunden i at én enkelt leverandør vant anbudene både på oppfølging og avklaring for hele fylket.

– Vestfold er spesielt, men det er ikke tvil om at det er blitt færre leverandører etter anbudsrundene. Vi erkjenner at det har blitt en viss sentralisering, sier seksjonssjef Jan Erik Grundtjernlien i tiltaksseksjonen i Nav.

Det har ikke vært noe mål for Nav å få ned tallet på tiltaksleverandører, understreker han.

– Det har ikke vært tilsiktet fra vår side. Intensjonen var at det skulle være et mangfold av tilbydere, og vi skulle gjerne ønsket at det hadde vært flere som vant anbud. Vi har ønsket et forenklet system ved å slå sammen tiltak, men vi har vært opptatt av ikke å ekskludere noen.

Nav har engasjert analyseselskapet Proba samfunnsanalyse til å gjøre en uavhengig evaluering av anbudsprosessen. Den vil blant annet se på hvorvidt man har lykkes i å få et større mangfold i markedet og i hvilken grad ideelle aktører har sluppet til, forteller Grundtjernlien.

Ingen uavhengig vurdering

SENTRALISERING: – Det er ikke tvil om at det er blitt færre leverandører etter anbudsrundene. Vi erkjenner at det har blitt en viss sentralisering, sier seksjonssjef Jan Erik Grundtjernlien i tiltaksseksjonen i Nav. FOTO: Eivind Skifjeld/Nav

Velferd har sett dokumenter fra en anbudsrunde på tiltaket oppfølging, som viser hvordan Nav vurderer de ulike tilbyderne. Her framgår det at Navs vurderinger baserer seg på tiltaksleverandørenes framstilling i anbudsdokumentene, samt på møter Nav har hatt med de enkelte tilbyderne.

Grundtjernlien bekrefter at det er tilbydernes egne beskrivelser av hva de vil gjøre som danner grunnlaget for valg av leverandører. Nav har ikke gjort noen egen vurdering av hvilke resultater deltakerne i anbudskonkurransene kan dokumentere fra tidligere virksomhet.

– Vi har sett det som viktig ikke å ekskludere nye tilbydere. Det ville være vanskelig å unngå hvis man skulle legge stor vekt på allerede oppnådde resultater. Å vurdere slike resultater vil uansett være komplisert. Vi har basert oss på den kvaliteten de ulike leverandørene tilbyr her og nå, sier han.

– Vi har lagt stor vekt på metodene leverandørene jobber etter når det gjelder ulike grupper, for eksempel ungdom og innvandrere. Det er viktig at leverandørene kan dokumentere at de setter brukerne i førersetet.

– Hvilken vekt har dere lagt på kunnskap om lokalt arbeidsmarked og det å ha et etablert nettverk ut mot lokalt næringsliv?

– Vi har lagt mest vekt på den generelle arbeidsmarkedskompetansen og ikke så mye på lokalkunnskap. Det holder ikke å ha en base med kontakter i lokale bedrifter. Folk pendler, og man må se det regionale arbeidsmarkedet under ett, sier seksjonssjef Jan Erik Grundtjernlien i Nav.

ULIKT SYN: Navs anbudskonkurranse er lagt til rette for ideelle virksomheter, ifølge arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. Men Frivillighet Norge frykter at de ideelle aktørene vil forsvinne. FOTO: Jan Richard Kjelstrup

Bekymring for at ideelle aktører forsvinner

Paraplyorganisasjonen Frivillighet Norge er bekymret for at anbudsutsetting av Nav-tiltak gjør at færre ideelle aktører velges.

Organisasjonen har sendt et brev til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie der de gir uttrykk for sin bekymring.

«Frivillighet Norge mottar jevnlig informasjon om at flere av våre medlemmer ikke lenger ønsker å delta i anbudsrunder fordi det kun er fokus på pris og ikke på kvalitet», heter det i brevet.

Organisasjonen etterlyser tiltak for å sikre at de ideelle aktørene fortsatt kan spille en rolle som leverandør av tjenester til det offentlige velferdssystemet.

«Vi er bekymret for at de ideelle aktørene på sikt vil forsvinne som leverandører av helse- og velferdstjenester dersom staten ikke i større grad legger til rette for at ideelle blir foretrukket som samarbeidspartner», skriver Frivillighet Norge i brevet til statsråden.

– Tar sikte på mangfold

Anbudskonkurranse for avklarings- og oppfølgingstiltak gir økte muligheter for ideelle virksomheter, hevder Anniken Hauglie i sitt svar til Frivillighet Norge.

«Arbeids- og velferdsetaten har innrettet anbudskonkurransen med sikte på mangfold og lagt til rette for at mindre tilbydere kan delta», skriver statsråden i svarbrevet.

Resultatene fra anbudsrundene som er gjennomført, gir midlertid et annet bilde. Så langt ser resultatet ut til å være at det har blitt mindre plass til små aktører og mindre mangfold.

Nav-titak på anbud

  • I 2015 ble Nav-tiltaket arbeid med bistand slått sammen med tiltaket oppfølging. Samtidig ble tiltakene avklaring i ordinær virksomhet og avklaring i skjermet virksomhet slått sammen til ett avklaringstiltak.
  • De to nye tiltakene oppfølging og avklaring settes ut på anbud, og anbudsrunder er gradvis iverksatt i ulike fylker.
  • Anbudsutsettingen innebærer at private tiltaksleverandører kan konkurrere om kontrakter på tiltak som tidligere ble utført av forhåndsgodkjente attførings- og vekstbedrifter.

Siste fra Velferd.no

Gjennom Kompetansesenter for arbeidsinkludering skal forskere bidra til at Nav blir bedre på å få folk inn i arbeidslivet. – Det har vært for stor avstand mellom forskere og Nav, mener dekan Ann-Helén Bay.

Nav bruker 50 millioner kroner i året på forskning og jobber systematisk for å styrke samarbeidet med forskere og forskningsmiljøer. – Det er nødvendig at forskerne holder en armlengdes avstand til forvaltningen, mener professor Cathrine Holst.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler