NHOs årskonferanse:

Kontroversielle forslag for å få flere i jobb

NHOs årskonferanse

SYKELØNNSKUTT: For å få ned sykefraværet bør det vurderes å innføre en egenandel i sykelønna, mener forfatterne av rapporten om hvordan man kan få flere i arbeid, som NHO har bestilt til sin årskonferanse. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Kutt i sykelønnsordningen, flere aktivitetskrav for å få trygdeytelser og skattefordeler for folk som er i jobb. Det er blant forslagene i en rapport som presenteres på NHOs årskonferanse i dag.

Hvordan kan vi få flere i arbeid, slik at velferdssamfunnet kan sikres også i framtiden? Det er et hovedspørsmål på NHOs årskonferanse, som arrangeres i dag. Konferansens tema er «Verdien av arbeid».

En av innlederne på årskonferansen er professor Katrine V. Løken ved Norges Handelshøyskole (NHH). Til konferansen har hun og førsteamanuensis Manudeep Bhuller ved Universitetet i Oslo laget en rapport om sysselsettingen i Norge og mulighetene for å få flere i arbeid.

Les rapporten her: Sysselsetting i Norge: begrensninger og muligheter

Rapporten inneholder flere kontroversielle forslag. Det gjelder blant annet forslaget om at det bør vurderes å innføre egenandeler i sykelønnsordningen.

«I rapporten kommer det en del friske forslag.»
NHO-sjef Kristin Skogen Lund

– Ikke enig i alt

Selv om NHO har bestilt rapporten, understreker NHO-sjef Kristin Skogen Lund at organisasjonen ikke stiller seg bak alt som foreslås.

– I rapporten kommer det en del friske forslag, noen er vi enig i, andre er vi ikke enig i, sier Skogen Lund i en omtale av rapporten på NHOs nettsider.

Seks forslag til tiltak

Dette er rapportens forslag til hovedtiltak for å øke sysselsettingen i Norge:

  • Innføring av et jobbskattefradrag og aktivitetskrav til flere trygdeytelser
  • Bruk av tilrettelagte arbeidsplasser, graderte trygdeytelser og lønnstilskudd
  • Fjerne differensierte arbeidsgiveravgifter
  • Økt satsing på gjennomføring i høyere utdanning og mindre frafall på videregående
  • Økt satsing på kvalitet i barnehager
  • Vurdere innføring av en egenandel i sykelønn og justering av arbeidsgiverperioden

Færre er i jobb enn før

De siste ti årene har det vært en klar nedgang i sysselsettingen i Norge, ifølge rapporten fra Løken og Bhuller.

I annet kvartal i fjor var 67,1 prosent av alle nordmenn i alderen 15-74 år i lønnet arbeid. Det er 7,3 prosent færre enn for ti år siden, og samtidig har arbeidsledigheten økt, påpeker rapporten.

Mye av nedgangen i sysselsettingen kan forklares med at det er blitt flere pensjonister, men det har også vært en nedgang i andre aldersgrupper. Størst prosentvis nedgang har det vært blant unge under 24 år, noe som skyldes at færre unge enn før jobber ved siden av studiene.

«Vi er et av få land i verden som har full kompensasjon fra første sykedag.»
Katrine V. Løken og Manudeep Bhuller

Sykelønnskutt

Forslaget om å vurdere kutt i sykelønna begrunner Løken og Bhuller med å vise til at Norge er et av få land i verden som har full kompensasjon fra første sykedag. 

Ifølge rapporten kan full lønnskompensasjon ved sykdom gi svake insentiver til å stå i jobb for folk som er på nippet til å ta ut sykmelding. Rapporten viser til studier fra Sverige, som konkluderer med at kutt i sykelønna reduserer sykefraværet.

Det er imidlertid lite sannsynlig at forslaget om sykelønnskutt vil få gjennomslag i Norge – i hvert fall på kort sikt. Både i Høyre og i Fremskrittspartiet har det vært interne diskusjoner om innstramminger i tråd med det Løken og Bhuller foreslår, men tilhengerne av kutt har ikke nådd fram.

Jobbskattefradrag

Også når det gjelder forslaget om jobbskattefradrag, viser Løken og Bhuller til erfaringer fra Sverige. Det er et av flere land som har prøvd ut ulike varianter av fradrag i skatt på arbeidsinntekter.

Hensikten med slike ordninger er å gjøre det mer lønnsomt å jobbe for folk med lave inntekter sammenlignet med å motta trygdeytelser, fordi lønnsmottakere får skattelettelser som trygdemottakere ikke vil nyte godt av.

Det er omfattende dokumentasjon på positive effekter på sysselsetting av jobbskattefradrag, ifølge Løken og Bhuller. Ordninger med jobbskattefradrag har imidlertid møtt kritikk for å bidra til å øke de økonomiske og sosiale forskjellene mellom folk som er i jobb og folk som er avhengige av trygdeytelser.

Løken og Bhuller vedgår at de ikke har vurdert mulige negative konsekvenser, for eksempel uheldige fordelingsvirkninger, av dette og de andre tiltakene de foreslår.

– Lite treffsikkert

Da Høyre og Fremskrittspartiet dannet regjering, varslet de i regjeringsplattformen at de ville «utrede et tidsbegrenset jobbskattefradrag ved overgang fra trygd til arbeid». Men interessen for dette tiltaket kjølnet etter en stund.

– Vi har kommet til at et slikt fradrag enten blir lite treffsikkert, eller vil medføre betydelige administrative kostnader. Vi må derfor se på andre løsninger for å oppmuntre til arbeid gjennom skattesystemet, sa statssekretær i Finansdepartementet, Jørgen Næsje (Frp) til NRK i desember 2016.

Differensierte arbeidsgiveravgifter

Et av de meste omfattende distriktspolitiske virkemidlene i Norge er den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften, som innebærer at avgiften varierer etter hvor i landet en virksomhet er lokalisert. For tiden varierer satsene fra 14,1 prosent i sentrale strøk til null prosent i Finnmark og Nord-Troms.

Ifølge Løken og Bhuller har lavere arbeidsgiveravgift i noen fylker liten effekt på sysselsettingen, og de tar derfor til orde for å fjerne denne differensieringen.

Katrine V. Løken mener det vil være bedre å innføre en lavere arbeidsgiveravgift for unge mennesker. Dette forslaget har imidlertid fått lunken mottakelse blant ledende velferdspolitikere som Velferd har snakket med.

Les mer: Økonomiprofessor vil ha lavere arbeidsgiveravgift for unge

Siste fra Velferd.no

I den blågrønne regjeringens politiske plattform vrimler det av saker – blant annet i velferdspolitikken – som regjeringen sier den skal vurdere og gjennomgå. Hva alle disse vurderingene og gjennomgangene skal resultere i av praktisk politikk, gjenstår å se.

Skatteunndragelser, trygdesvindel og annen arbeidslivskriminalitet koster samfunnet 28 milliarder kroner årlig. – Et ran mot fellesskapet, sier NHO-direktør Kristin Skogen Lund.

Andelen jenter i alderen 15 til 17 år som får hjelp for blant annet depresjon, angst og spiseforstyrrelser har økt fra 5 til 7 prosent på fem år.

Det er markante forskjeller i sysselsettingen blant mannlige og kvinnelige flyktninger, som har bodd fire til seks år i Norge. Etter omkring ti års botid blir forskjellene imidlertid mindre, viser en rapport fra Statistisk sentralbyrå.

Sist fredag oppnevnte regjeringen medlemmer til en ekspertgruppe som skal analysere utviklingen i sysselsettingen i Norge og foreslå tiltak som kan bidra til at flere kommer i arbeid. Gruppen ledes av økonomiprofessor Steinar Holden. 

Den nye regjeringen vil sette som mål at minst fem prosent av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Det er blant punktene i regjeringsplattformen som ble lagt fram på Jeløya på søndag. Regjeringen vil skjerpe arbeidslinja.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler