Sylvi Listhaug refser norske kommuner:

– Katastrofale resultater av norskopplæring

KATASTROFALT DÅRLIG: – Det er nærmest en fallitterklæring når så få består norskprøven, sa Sylvi Listhaug da hun mottok Fafo-rapporten om resultatene av introduksjonsprogram og norskopplæring. (Foto: Øivind Fjeldstad)

Mange kommuner gir ikke flyktninger den opplæringen de har krav på, viser ny Fafo-rapport. – Det er fortvilende, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug. Nå varsler hun tøffere krav til kommunene.

Norske kommuner som bosetter flyktninger, har en lovpålagt plikt til å tilby flyktningene et introduksjonsprogram på heltid. Målet med programmet er å sette flyktningene i stand til å delta i norsk arbeids- og samfunnsliv.

Hva slags opplæringstilbud flyktninger får, avhenger imidlertid av hvilken kommune de bosettes i. Mange kommuner følger ikke lovens pålegg om å sikre flyktningene et heltidsprogram, viser en fersk rapport fra forskningsstiftelsen Fafo.

Mer enn hver femte kommune oppfyller ikke kravet om å tilby heldagstilbud til deltakerne, og over 15 prosent innfrir ikke kravet om at introduksjonsprogrammet skal være helårlig, ifølge rapporten «Introduksjonsprogram og norskopplæring. Hva virker - for hvem?».

Rapporten analyserer introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger og opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, som hovedsakelig gis til flyktninger.

Forskningssjef Anne Brit Djuve ved Fafo overleverte rapporten til innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug mandag, og den ble presentert på et frokostseminar i Fafo-regi i formiddag.

«En del kommuner legger ikke til rette for at den enkelte flyktning skal greie seg i Norge.»
Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

– Fortvilende

Flyktninger som får et introduksjonsprogram på heltid, har større overgang til arbeid enn de som ikke får et slikt tilbud. Det gjelder særlig for menn, viser Fafo-rapporten.

– Det er skuffende at så mange kommuner ikke har et heltidsprogram. Og det er overraskende, når de er lovpålagt å tilby det, sier Anne Brit Djuve til Velferd.

Innvandrings- og integreringsministeren er kritisk til at mange kommuner ikke gjør det de er pålagt.

– Det er fortvilende at ikke alle får et heltidsprogram. Kommunene gjør flyktningene en bjørnetjeneste når de ikke tilbyr dette, sa Sylvi Listhaug da hun tok imot Fafo-rapporten.

Flyktninger har ansvar for å integrere seg i samfunnet, men samfunnet har et hovedansvar for å legge til rette for at flyktningene skal klare dette, understreket statsråden.

– En del kommuner legger ikke til rette for at den enkelte flyktning skal greie seg i Norge, fastslo hun.

«Selv når vi korrigerer for individuelle forskjeller mellom deltakerne er det stort sprik mellom kommunene.»
Forskningssjef Anne Brit Djuve, Fafo

 Stort sprik mellom kommunene

Målet for introduksjonsprogrammet er at 70 prosent av deltakerne skal være i lønnet arbeid eller utdanning når de er ferdig med programmet. Det målet er ikke nådd.

Andelen som er i arbeid eller utdanning et år etter avsluttet program, har holdt seg stabilt på litt over 60 prosent de siste fem årene, ifølge Fafo-rapporten.

Resultatene varierer imidlertid sterkt fra kommune til kommune.

I Ås kommune er hele 80 prosent av flyktningene i arbeid eller utdanning fire år etter at de startet i introduksjonsprogrammet. I den andre enden finner vi Kongsvinger kommune, der bare 37 prosent er i arbeid eller utdanning.

– Selv når vi korrigerer for individuelle forskjeller mellom deltakerne er det stort sprik mellom kommunene, konstaterer Anne Brit Djuve.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

SKUFFENDE: – Det er skuffende at så mange kommuner ikke har et heltidsprogram. Og det er overraskende når de er lovpålagt å tilby det, sier forskningssjef Anne Brit Djuve i Fafo. (Foto: Øivind Fjeldstad)

Nye tiltak trengs

Mange deltakere i introduksjonsprogrammet får språkpraksis og arbeidspraksis, men resultatene av slik praksis er beskjedne. En av årsakene er at verken språkpraksis og arbeidspraksis gir deltakerne formell kompetanse, mener Fafo-forskerne.

Tiltakene i programmet fyller ikke gapet mellom kompetansen deltakerne har i utgangspunktet, og det som kreves i det norske arbeidsmarkedet, fastslår forskerne. De etterlyser derfor nye tiltak.

«Det er et stort behov for å utvikle utdanningsløp som er tilpasset voksne innvandrere, og som resulterer i formell kompetanse. Kanskje er tiden inne for et nytt veiskille i integreringspolitikken, ved etablering av fagopplæring tilpasset nyankomne», skriver forskerne i rapporten.

«Resultatene av norskopplæringen er katastrofalt dårlige.»
Sylvi Listhaug

– Katastrofale norskresultater

Når det gjelder norskopplæringen for flyktninger og innvandrere, er det offisielle målet at deltakerne skal kunne nå et ferdighetsnivå i norsk som setter dem i stand til å bruke eller bygge videre på sin kompetanse i utdanning, arbeid og samfunnsliv for øvrig.

Blant dem som har lite eller ingen skolegang når de kommer til Norge, er det imidlertid et mindretall som når et slikt nivå. Bare én av fem i denne gruppen som deltok i norskopplæring i 2007-2011, hadde bestått norskprøve 2 skriftlig eller høyere innen utgangen av 2016, viser Fafo-rapporten.

Å bestå norskprøve 2 innebærer at man forstår svært enkelt dagligspråk og kan uttrykke seg enkelt om emner knyttet til egen person og familie, nære omgivelser og arbeid.

En fallitterklæring

– Resultatet av norskopplæringen er katastrofalt dårlig. Det er nærmest en fallitterklæring når så få består norskprøven, sa Sylvi Listhaug da hun mottok Fafo-rapporten.

Listhaug varslet at hun vil skjerpe kravene til kommuner som bosetter flyktninger.

– Skal vi fortsette å bosette folk i kommuner med dårlige resultater? Er det riktig å bosette folk der tilbudet ikke er godt nok? spurte statsråden.

– Nå når vi har kontroll på innvandringen kan vi stille slike spørsmål. Resultatene står ikke i forhold til innsatsen. Jeg kommer til å stille klare krav til kommunene for å få bedre resultater.

Mange er velferdsstatsavhengige

  • Et av formålene med introduksjonsprogrammet og opplæringen i norsk og samfunnskunnskap er å styrke nyankomne innvandreres mulighet til å bli økonomisk selvstendige.
  • «Det er likevel fortsatt en betydelig andel av deltakerne som verken består en norskprøve eller oppnår en tilstrekkelig stabil tilknytning til arbeidslivet til å oppnå selvforsørgelse og økonomisk selvstendighet», påpeker Fafo-rapporten.
  • Mange er fortsatt avhengige av offentlige velferdsytelser lenge etter at de kom til Norge.
  • De som får mer enn 50 prosent av sin inntekt fra offentlige ytelser, defineres av Fafo-forskerne som velferdsstatsavhengige. I 2014 gjaldt dette 46 prosent av dem som startet i introduksjonsprogrammet i 2007 og 44 prosent av dem som startet i 2009.
  • Av dem som startet i introduksjonsprogrammet i 2011, var 61 prosent velferdsstatsavhengige i 2014, ifølge Fafo.

Introduksjonsloven

  • Introduksjonsloven omfatter to ordninger: introduksjonsprogrammet (fra 2004) og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (fra 2005).
  • Det samlede formålet med loven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet.
  • For introduksjonsprogrammet har det siden 2010 vært en målsetting at 70 prosent av deltakerne skal være i lønnet arbeid og/eller utdanning året etter avsluttet program.
  • For opplæringen i norsk og samfunnskunnskap er målet at deltakerne skal kunne nå et ferdighetsnivå i norsk som setter dem i stand til å bruke eller bygge videre på sin kompetanse i utdanning, arbeid og samfunnsliv for øvrig.

Kilde: «Introduksjonsprogram og norskopplæring. Hva virker for hvem». Rapport fra forskningsstiftelsen Fafo

Siste fra Velferd.no

Velferdkommentaren

De aller fleste unge som står utenfor skole og arbeidsliv ønsker å komme i arbeid eller å fortsette utdanningen. Men det er ikke alltid så lett. Inkludering bør stå øverst på listen når arbeidsgivere vil ta samfunnsansvar.

Internasjonalt

Dansker som mottar sosialhjelp stemmer langt sjeldnere ved valg enn andre dansker. Seks av ti sosialhjelpsmottakere var sofavelgere ved forrige kommunevalg, viser en undersøkelse fra tankesmia Cevea.

Forskning

Langtidssykefravær øker risikoen for å falle ut av arbeidslivet og utgjør i tillegg en vesentlig kostnad for det norske samfunnet. Derfor skal Nav og NTNU teste om motiverende samtaler med langtidssykemeldte i Sør-Trøndelag kan korte ned fraværsperioden deres.

I en tid hvor de store visjonene mangler i politikken, mener historiker Rutger Bregman at det er på tide å tenke nytt. Innføring av en grunnlønn til alle vil ha stor betydning for de som har minst, mener han. 

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler