– Jobben føles ekte fordi jeg blir ansvarliggjort

– Jeg blir inkludert og da føler jeg meg ikke utnytta, sier Atle Wilhelmsen i Medarbeiderne. Foto: Ida K. Holm

For å få tidligere rusavhengige i jobb, må det utvises ukritisk tillit og stilles klare forventninger, mener Medarbeiderne. De ansetter ikke folk for å levere tjenester. De leverer tjenester for å ansette folk.

– Sender du meg kaffen, Chris?
– Nei, du får ikke kaffe. Du har fått gullstjerne, du.

Stemningen er humoristisk på Medarbeidernes kontor på Sentralen i Oslo. Daglig leder og gründer Chris Klemmetvold har hatt en lang dag, mens bedriftsruteansvarlig Atle Wilhelmsen snart skal ut på salgsoppdrag.

Sistnevnte har nylig fått den interne utmerkelsen gullstjerne for god innsats over sine 557 dager i bedriften.

Gjensidig respekt

Gjennom abonnementsordninger henter Medarbeiderne pant, småelektrisk avfall og glass- og metallemballasje hos private kunder, samt pant hos bedrifter.

Siden oppstarten i 2011 har firmaet tilbudt reelt arbeid utelukkende til mennesker med rusbakgrunn.

«I arbeidsrettede tiltak er deltagerens risiko for å feile innkalkulert helt fra starten og får ikke noen reell konsekvens.»
Chris Klemmetvold, daglig leder, Medarbeiderne

– Ansettelsesprosessen vår går i hovedsak ut på å ha ukritisk tillitt til at vedkommende kan og vil utføre jobben. Det må være en gjensidig respekt, og vi er veldig tydelige på at vi forventer punktlig oppmøte – at alle må stå på sammen for å holde kundene fornøyde, sier Chris.

Vel verdt risikoen

Til tross for at rusfrihet er et krav, hender det at noen sprekker. Likevel understreker gründeren at denne risikofaktoren trumfer det samfunnsnyttige og økonomiske aspektet ved å skape arbeidsplasser og dermed nye skattebetalere.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

BLIR MOTIVERT: Atle Wilhelmsen har vært Medarbeider i over ett og et halv år. Jobben betyr mye for ham, nettopp fordi det forventes at han gjør en innsats og fordi han får bli med på å bygge sin egen arbeidsplass. Foto: Ida K. Holm

– Å få jobb i seg selv er risikodempende. Vi ser at vi lykkes i å inkludere denne gruppen i arbeidslivet, og at de få som sprekker er lojale og sier ifra, sier han og legger til:

– I arbeidsrettede tiltak er deltagerens risiko for å feile innkalkulert helt fra starten og får ikke noen reell konsekvens. Her får våre medarbeidere en helt annen holdning til arbeidet når de vet de spiller en avgjørende rolle for bedriftens rykte og eksistens.

– En kjempemulighet

Atle Wilhelmsen er enig i at ansvarliggjøring er nøkkelen til å få personer med rusbakgrunn ut i varig arbeid. For ham har Medarbeiderne-jobben betydd mye på flere områder.

– Det er en kjempemulighet for å tilegne meg nye ferdigheter og huske noen som er litt glemt, som det å takle verden på vanlig måte, sier han.

«Hvis man tør å sette krav kan penger være en god motivasjon for å komme ut i arbeid.»
Atle Wilhelmsen, medarbeider

Det at han er med på å skape sin egen arbeidsplass er avgjørende for 52-åringens motivasjon.

– Jeg har prøvd ulike tiltak og mye annet rart, men denne jobben føles ekte fordi jeg blir ansvarliggjort. Jeg blir inkludert og da føler jeg meg ikke utnytta. Da blir det også lettere for meg å legge fra meg stempelet som rusavhengig, forklarer han.

Vil utfordre systemet

I Medarbeiderne får Atle muligheten til å møte mennesker under nye premisser. 52-åringen påpeker at tidligere rusavhengige ofte går fra et nettverk hvor det råder ekstrem individualisme til å ikke ha et nettverk i det hele tatt.

Overgangen til arbeidslivet kan derfor bli veldig vanskelig.

– Derfor ønsker jeg å utfordre systemet litt. De tilbudene som finnes må samsvare, slik at det ikke blir lettere å være kriminell. Mange mener penger ikke bør være motivasjon for å komme ut i arbeidslivet, men det kan det være hvis man tør å sette krav, sier Atle.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

STÅR STØTT SAMMEN: – I denne jobben lærer vi at vi er viktige sammen og hver for oss, sier Atle. Her på oppdrag med kollega Svein. Foto: Ida K. Holm

Han mener Nav og ulike interesseorganisasjoner er for preget av foreldrerollen, at de er redde for å støte noen. Men en livsendring skal gjøre litt vondt.

– Å stille spørsmålet «Vil du?» er alfa og omega. Man får ikke reddet hele verden. Men hvis man gir et tydelig valg: «Hold deg rusfri, da kan du jobbe og tjene penger» eller «Fortsett å ruse deg og ikke få noen ting», da kan satte rammer faktisk bli en befrielse, sier 52-åringen.

Åpenhet gir trygghet

I tillegg til å skape et eierforhold til selve jobben, forsøker Medarbeiderne å lage grobunn for et godt og rusfritt fellesskap blant de ansatte.

Fire ganger årlig holdes det Fullmånesamling med faglig påfyll, utdeling av gullstjerner og annet sosialt opplegg. Det holdes også medarbeidersamtaler seks ganger i året i stedet for to, som er vanlig.

«Det er ikke gutta her som gir oss hodebry, det er det statlige systemet.»
Wenche Holm, forretningsutvikler, Medarbeiderne

– Litt ekstra følger vi nok med, men min erfaring er at folk ikke sliter noe mer her enn på en vanlig arbeidsplass. Forskjellen ligger i at det er mer åpenhet her, så vi ligger nok foran mange andre med tanke på HR-arbeidet, sier forretningsutvikler og HR-ansvarlig Wenche Holm.

Regelverk til besvær

Medarbeiderne har i dag fjorten faste medarbeidere med rusbakgrunn. Når det gjelder eventuelle utfordringer er ikke Wenche i tvil.

– For å si det slik, det er ikke gutta her som gir oss hodebry, det er det statlige systemet, sier hun.

– For mange framstår det som mangehodet og vanskelig. Det er mange regler å ta hensyn til og byråkratiske hindre oppstår i kontakt med fylkesmann, leger og andre, forteller Chris. 

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

SER MULIGHETENE: Gründer og daglig leder i Medarbeiderne, Chris Klemmetvold og HR-ansvarlig Wenche Holm ansetter folk på grunnlag av hva de vil og kan oppnå, ikke basert på hva de har gjort i fortida. Foto: Ida K. Holm

Tidligere i år holdt et upraktisk regelverk på å koste Atle jobben. Selv om han fulgte alle beskjeder fikk han ikke fornyet førerkortet i tide. Det var ifølge trioen mange kontrabeskjeder og lite oppfølgingsvilje å spore. Etter tre brev til statsråd Bent Høie ble problemet løst til slutt.

– Å slippe å stå alene i den prosessen var veldig viktig for meg. Hadde dette dreid seg om en annen person enn meg, kunne det også ha fått et helt annet utfall, poengterer Atle.

– Når det er sagt, så møter vi også mye godvilje. Vi har tro på at nødvendige endringer kommer, men det tar sin tid, skyter Chris inn.

Ønsker tettere Nav-samarbeid

Hogst, en lignende sosial entreprenør i Sør-Trøndelag, har en overordnet avtale med sitt lokale Nav-kontor. Det vil gjerne Medarbeiderne også ha.

– Vi skulle gjerne hatt én kontaktperson innad i Nav med kompetanse på feltet vårt, som kunne regulere samarbeid og sette oss i kontakt med rette vedkommende i de ulike bydelene. Det ville vært utrolig mye enklere for oss hvis vi slapp å få en ny saksbehandler til hver eneste søknad om tilskudd, førerkort og lignende, påpeker Chris.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

RUSFRI JULENISSE: Atle og resten av Medarbeiderne låser seg ikke til salgs- og renovasjonstjenester. Denne julen kan både bedrifter og privatkunder leie en rusfri julenisse i anledning julebord eller annen julefeiring. Foto: Ida K. Holm

Tenker stadig nytt

I påvente av dette jobbes det likevel flittig for å utvikle nye og gode tjenester. Nytt av året er «Lei en medarbeider», som vil utgjøre rundt 30 prosent av Medarbeidernes totale omsetning i 2016.

– Vi tester også ut sesongbetonte tjenester, som «Lei en rusfri julenisse». Det ligger i vår natur å være åpne, så vi låser oss ikke til salg og renovasjon, sier Chris.

Medarbeiderne mottar i dag en liten statsstøtte, en investering som allerede går i pluss for staten.

– Planen er å bli uavhengig av tilskudd innen få år og kunne tilby flere heltidsstillinger innen 2020, sier gründeren.

Siste fra Velferd.no

Nav og tiltaksbransjen

Konkurranseutsetting av Nav-tiltak har ført til ensretting og kommersialisering, mener de rødgrønne partiene. Kommersielle aktører kan få trangere kår dersom stortingsvalget fører til regjeringsskifte.

Velferdkommentaren

«Dugnad representerer ikke alltid den moralsk høyverdige frivilligheten for et felles beste som det framstår som i norsk retorikk. Grensene mellom frivillig dugnadsinnsats og ren utnytting kan være flytende» skriver forsker og sosialantropolog Ada I. Engebrigtsen.

85.000 funksjonshemmede vil jobbe, men mange havner på trygdeytelser i stedet. Skal man få disse i jobb, må politikerne prioritere universell utforming og utdanning, mener debattpanel.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler