Individuell jobbstøtte får dobbelt så mange ut i jobb

UT I JOBB: Individuell jobbstøtte (IPS) innebærer at folk så raskt som mulig skal ut i vanlig arbeid på en ordinær arbeidsplass, med tett oppfølging. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Tett oppfølging på en vanlig arbeidsplass dobler sjansen for at personer med alvorlige psykiske lidelser kommer ut i jobb, sammenlignet med tradisjonelle arbeidsmarkedstiltak. Det viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet.

Hvert år brukes om lag åtte milliarder kroner på arbeidsmarkedstiltak i Norge, hovedsakelig rettet inn mot mennesker med nedsatt arbeidsevne. En fersk studie fra Folkehelseinstituttet tyder på at det vil være samfunnsøkonomisk svært lønnsomt å tenke nytt om hvordan disse midlene brukes.

Tradisjonelle arbeidsmarkedstiltak har vært rettet inn mot skjermet arbeid og opplæring, for deretter å søke mot vanlig arbeid («train then place»).

«Kostnadene for IPS og kontrolltiltak var tilnærmet like.»
Rapport fra Folkehelseinstituttet

I motsetning til dette innebærer tiltakene Supported Employment (SE) og varianten individuell jobbstøtte (Individual Placement and Support, IPS) at deltakerne så raskt som mulig skal ut i vanlig, betalt arbeid på en ordinær arbeidsplass, med tett oppfølging («place then train»).

Omfattende studie

Denne tilnærmingen har vært brukt i USA og andre land i mange år, men har vært omstridt i Norge. En ny rapport fra Folkehelseinstituttet vil trolig bidra til å svekke skepsisen.

Folkehelseinstituttet har gjennomgått 38 studier av Supported Employment og IPS-tiltak fra 14 land. Av disse er det 21 studier som har undersøkt effekten av IPS sammenlignet med andre tiltak for personer med alvorlige psykiske lidelser.

ENTYDIGE RESULTATER: – Alle de internasjonale studiene vi har sett på gir større sannsynlighet for å komme i arbeid ved IPS enn ved andre tiltak, forteller forsker Heid Nøkleby. (Foto: Øivind Fjeldstad)

Bedre resultater til samme pris

Alle de internasjonale studiene viser at overgangen til arbeid er klart større ved IPS enn ved andre tiltak.

– I gjennomsnitt var det mer enn dobbelt så stor sannsynlighet for å komme i arbeid for dem som deltok i IPS-tiltak, fortalte forsker Heid Nøkleby ved Folkehelseinstituttet da hun la fram rapporten i begynnelsen av april.

Rapporten, som er laget på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, viser at IPS-tiltak koster omtrent det samme som tradisjonelle arbeidsmarkedstiltak.

Overførbart til Norge

Erfaringene fra andre land er trolig overførbare til Norge, sier Nøkleby. Denne antakelsen styrkes av erfaringene fra et norsk forsøk med individuell jobbstøtte (IPS), som ble omtalt i Velferd 1-2017.

Evaluering av dette forsøket viser klart bedre resultater ved IPS enn ved tradisjonell oppfølging fra Nav.

Nye målgrupper

IPS er særlig utviklet for personer med psykiske lidelser. Det foregår imidlertid en rekke forsøk, både i Norge og andre land, der metoden benyttes for andre som trenger hjelp til å komme i arbeid.

Heid Nøkleby trekker fram ungdom og innvandrere som eksempler på mulige målgrupper.

– Det er grunn til å tro at man vil kunne oppnå gode resultater med IPS også for andre enn personer med psykiske lidelser, sier hun til Velferd.

Siste fra Velferd.no

Nav og tiltaksbransjen

Anbud på Nav-tiltak har fått flere folk i arbeid, hevder statssekretær Christl Kvam og viser til tall fra Nav. Selv sier Nav at det er usikkerhet og feilkilder knyttet til tallene og at man ennå ikke har et reelt helhetsbilde av resultatene.

Nav og tiltaksbransjen

Konkurranseutsetting av Nav-tiltak har ført til ensretting og kommersialisering, mener de rødgrønne partiene. Kommersielle aktører kan få trangere kår dersom stortingsvalget fører til regjeringsskifte.

Velferdkommentaren

«Dugnad representerer ikke alltid den moralsk høyverdige frivilligheten for et felles beste som det framstår som i norsk retorikk. Grensene mellom frivillig dugnadsinnsats og ren utnytting kan være flytende» skriver forsker og sosialantropolog Ada I. Engebrigtsen.

85.000 funksjonshemmede vil jobbe, men mange havner på trygdeytelser i stedet. Skal man få disse i jobb, må politikerne prioritere universell utforming og utdanning, mener debattpanel.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler