– I Endorfin lager jeg min egen vri på virkeligheten

NYHETSFRIK: Bodil Revhaug tar velferds-Norge på kornet i Endorfin. – Jeg følger nok bedre med på velferdsspørsmål enn de fleste, sier hun. På tegneseriefronten er Donald hennes personlige favoritt. Foto: Ingebjørg Westrum

Møt tegneserieskaper Bodil Revhaug, som bidrar med skarpe og humoristiske observasjoner av det norske velferdssamfunnet i hvert nummer av Velferd.

– Jeg er 54 år og abonnerer fortsatt på Donald. Det er ingen ting som slår Donald!

Bodil Revhaug følger med på alt som kommer ut av tegneserier på norsk. Og barndommens favoritt har ikke falmet, fastslår hun.

Tegneserietegneren fra Frosta i Trøndelag er kvinnen bak Endorfin, den tegnede stripa som de to siste årene har hatt fast plass i Velferd. Endorfin har blant annet rettet et skråblikk på fenomener som eldrebølge, mobbing i skolen, IT-trøbbel i Nav, helsesøster-mangel, normert sykmeldingstid, uførereform og samhandlingsreform.

«Vil du ha kunst, går du i kunstgallerier. Da leser du ikke tegneserier.»
Bodil Revhaug, tegneserieskaper

Kompliserte temaer, men Bodil Revhaug klarer i fem-seks tegnede ruter å gjøre det kompliserte forståelig. Med mye humor, men ikke uten brodd.

– Jeg liker å ta opp aktuelle temaer og lage en vri på virkeligheten. Men jeg vil ikke dytte meninger på folk. Leserne får tolke stripene som de vil, sier hun.

Engasjert nyhetsfrik

Så treffsikre er observasjonene og poengene i Endorfin at det er nærliggende å tro at opphavskvinnen har lang erfaring fra arbeid i velferdssektoren. Men det avkrefter hun.

– Jeg har ingen faglig bakgrunn fra dette feltet. Men jeg er en nyhetsfrik og følger nok bedre med på velferdsspørsmål enn de fleste. Hadde jeg ikke vært opptatt av dette, ville jeg ikke tegnet for Velferd.

Endorfin-skaperen har yrkeserfaring fra helt andre områder. Hun har blant annet jobbet i 13 år i finansbransjen og jobbet før det i reisebyrå. Men med en biologisk døgnrytme som ikke er tilpasset normaldøgnet på 24 timer, erfarte hun at en 9-4-jobb ikke var bra for helsa.

– Jeg innså at jeg ikke kunne ha vanlig arbeidstid. Det er usunt når det blir kræsj mellom den biologiske rytmen og arbeidstida. Så jeg fant ut at jeg måtte ha en jobb der jeg kunne bestemme arbeidstida selv.

Som for å understreke poenget forteller Revhaug at hun har vært oppe hele natta når vi snakker sammen en tidlig fredag morgen.

SELVPORTRETT: Bodil Revhaug har flere ganger tegnet seg selv inn i stripene hun lager. Her er et eksempel fra seriestripa Prim.

Fra Pondus til Velferd

Den første seriestripa Bodil Revhaug tegnet, Prim, ble gjesteserie i tegneseriebladet Pondus tidlig på 2000-tallet. Prim gikk også i flere år i avisa Nationen. I dag leverer hun striper til flere aviser og magasiner.

Da hun bestemte seg for å begynne å jobbe med tegneserier, hadde hun imidlertid ikke tenkt å tegne selv.

– Jeg hadde ikke tegnet siden barneskolen og mente at jeg ikke kunne tegne. Planen var å skrive manus og la andre tegne. Men så fant jeg ut at det ble for arbeidskrevende å forklare andre hva de skulle tegne. Det gikk fortere hvis jeg gjorde det selv.

Serieskaperen er nøktern når hun omtaler sine egne tegneferdigheter. Men er du god på innhold, behøver ikke tegningene være kunstverk, mener hun.

– Vil du ha kunst, går du i kunstgallerier. Da leser du ikke tegneserier.

Magert levebrød

Bodil Revhaug er oppvokst i Frosta i Nord-Trøndelag, der foreldrene drev bensinstasjon og rutebilstasjon. Og etter 30 år i Trondheim har hun flyttet tilbake til hjembygda.

Flyttingen henger blant annet sammen med at det er billigere å bo og leve i Frosta enn i Trondheim, forklarer hun. Det kan være viktig når du er tegneserieskaper. For det er et levebrød som ikke er blant de mest innbringende, konstaterer Revhaug og kommer med følgende advarsel:

– Jeg vil ikke anbefale yrket til noen som vil bli rike.

Siste fra Velferd.no

Nav bruker 50 millioner kroner i året på forskning og jobber systematisk for å styrke samarbeidet med forskere og forskningsmiljøer. – Det er nødvendig at forskerne holder en armlengdes avstand til forvaltningen, mener professor Cathrine Holst.

Det digitale skiftet i offentlig sektor er i full anmarsj. Mer egenansvar hos befolkningen og persontilpassede tjenester er noe av det vi kan forvente i årene som kommer, ifølge ny rapport.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler