HR-ekspert​ vil innføre «Nav-leger» og begrepet «arbeidsfør»

NYE BEGREPER: Kan «sykefravær» bli «arbeidsnærvær», og er det en ide å ha egne Nav-leger? (Ilustrasjonsfoto: Shutterstock)

Daglig leder i HR Norge Even Bolstad mener IA-avtalen ikke har levert.

Han mener vi kanskje bør avskaffe hele sykefraværsbegrepet. På samme måte som mange har forsøkt å erstatte sykefravær med arbeidsnærvær, ønsker han å gjeninnføre begrepet arbeidsfør.

– Har du beinet i gips er det ingen grunn for at ikke du skal kunne gjøre en helt utmerket kontorjobb. Og det er langt mellom det å være litt pjusk og det å ikke kunne jobbe – kanskje med litt mindre innsats akkurat den dagen, men likevel: Gjøre en jobb, understreker Bolstad.

Tirsdag startet HR Norge sin årlige sykefraværskonferanse. Der vil IA-avtalen være et av hovedtemaene.

IA kom i stand i forbindelse med et tariffoppgjør. Langvarig høyt sykefravær gjorde at IA-avtalen kom på plass i 2001. Det overordnede målet for IA-samarbeidet er å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidsliv.

– Hvis vi skal kalle en spade for en spade, var nok IA i stor grad en taktisk manøver for å fendre av en overhengende fare for endringer i sykefraværslovgivningen – økt sykepengeperiode for virksomhetene og egenandel og karensdager for ansatte, sier Bolstad.

Frigjorde kapasitet

For noen år siden hadde Nederland det høyeste sykefraværet i Europa. De måtte ta grep. En av de tingene de gjorde, var å etablere egne «NAV-leger» som overtok vurderingsansvaret etter noen måneder med sykmelding fra fastlegen. I Nederland virket det; preventivt så vel som i forhold til etterprøving. I tillegg frigjorde det kapasitet hos fastlegene.

– Det er liten grunn til å tro at ikke det samme ville skjedd om vi hadde tatt samme grep i Norge, sier Bolstad.

Han mener sykemelderne har en nøkkelrolle i sykefraværsarbeid. De er behandlere, rådgivere og statens portvoktere.

– De fleste gjør en meget solid jobb. Samtidig har vi et fastlegesystem som rent økonomisk belønner det å ekspedere kundene raskt og effektivt. Og lite annet, sier Bolstad.

Mange stiller på fastlegekontoret med diffuse og vanskelig etterprøvbare symptomer. Stiller man kritiske spørsmål, går det ekstra tid. I tillegg er det ikke nødvendigvis populært. I siste instans kan man risikere at pasienten blir så misfornøyd at de tar med seg kundeforholdet til en ny fastlege.

– Vi har altså satt opp en incentivstruktur som aktivt bidrar til å jobbe mot at man skal vektlegge portvokterfunksjonen foran andre ting. Og kanskje som en konsekvens at vi i Norge er verdensmester i tillit har vi svært begrenset kontroll i etterkant, sier Bolstad.

Sovepute

Det er mange som har jobbet mye og godt med kloke tiltak innenfor IA-paraplyen. Likevel mener Bolstad at IA-avtalen har ikke levert.

– Vi har ikke nådd målene og det er mange år siden noen med innsikt i problemstillingene vel egentlig har trodd på muligheten av å nå dem innen overskuelig tid. Kanskje har IA blitt en sovepute? spør Bolstad.  

Kritiske røster mener at ikke alle stiller opp, at noen av tiltakene trekker i gal retning, at særlig statlig sektor henger etter. Sist men ikke minst mener Bolstad at IA har latt effektive, men politisk upopulære verktøy ligge urørt.

Veiledning og coaching

Hver eneste dag er 6,5 prosent av arbeidsstyrken syke. Det kommer i tillegg til de 320.000 nordmennene som er uføre.

Norge er europamestere i sykefravær og har et langt høyere sykefravær enn land vi liker å sammenligne oss med som eksempelvis Sverige, Danmark og Nederland.

Mange sliter med et komplisert og krevende liv. Samlivsbrudd, økonomiske problemer, krysspress og opplevelsen av å mestre det prosjektet som kalles «Livet».

– Kanskje ligger mye av løsningen i å hindre at alt som er vanskelig styres inn i det medisinske behandlingssporet. Kanskje ville det være bedre bruk av både samfunnets og helsevesenets ressurser om man kunne få veiledning og coaching på blå resept der hvor alternativet fort blir piller og sykmelding i neste fase, sier Bolstad.

– Staten er raus

Det er få land som det er naturlig å sammenligne seg med som har så rause ordninger for sykefravær som Norge når man gir sykepengerefusjon uten noen som helst form for egenandel.

– Staten er raus, men presset på budsjettene øker og det er vanskelig å se for seg at ikke også kommer til å treffe sykefraværsområdet. Tiltakene kommer til å bli upopulære og det kommer til å bli politisk bråk rundt dem, sier Bolstad.

Dette er tiltakene han mener politikerne burde innføre:

  • Egenandel på sykdom: Fordi det er rettferdig at også den syke skal ta noe av belastningen og at det å ha en egenandel over tid kan være det beste virkemiddel for å opprettholde legitimiteten til rause ordninger. Fordi det er en liten dytt; aktivt incentivere det å komme tilbake
  • Sykmeldingsleger slik de har i blant annet Nederland: Fordi det å vite at noen passer på over tid opprettholder tillit til system og dermed vilje til å finansiere. Fordi fastleger først og fremst skal gjøre folk friske og ikke ta utvidet ansvar i forhold til kompliserte livssituasjoner.
  • Gjeninnføre begrepet Arbeidsfør: Rett og slett fordi det er det dette dreier seg om.
  • Utvide det tidlige virkemiddelapparatet og stille opp for dem som sliter med Prosjekt Livet. Ikke alt lar seg løse med piller og sykemelding. Snarere tvert om
  • Akseptere høyere arbeidsgiverandel: Men her er Bolstad i mest tvil, fordi man vet at det vil medføre utstøtelse og motvirke inkludering.

– Hvis vi skal ha en økt arbeidsgiverandel, bør vi la pengene følge pasienter med dokumenterte problemer ut over det vanlige. For eksempel refusjon for kronikere. Kanskje bør vi i steder tenke andre nye tanker, slik som Frisch-senteret har gjort når de foreslår å omfordele byrden gjennom å korte ned arbeidsgiverperioden samtidig som arbeidsgiver må bære større byrde over lengre tid dersom ikke den sykmeldte kommer tilbake i minst 50 prosent, sier Bolstad.

(Denne artikkelen er tidligere publisert på Dagens Perspektiv.)

Siste fra Velferd.no

I den blågrønne regjeringens politiske plattform vrimler det av saker – blant annet i velferdspolitikken – som regjeringen sier den skal vurdere og gjennomgå. Hva alle disse vurderingene og gjennomgangene skal resultere i av praktisk politikk, gjenstår å se.

Skatteunndragelser, trygdesvindel og annen arbeidslivskriminalitet koster samfunnet 28 milliarder kroner årlig. – Et ran mot fellesskapet, sier NHO-direktør Kristin Skogen Lund.

Andelen jenter i alderen 15 til 17 år som får hjelp for blant annet depresjon, angst og spiseforstyrrelser har økt fra 5 til 7 prosent på fem år.

Det er markante forskjeller i sysselsettingen blant mannlige og kvinnelige flyktninger, som har bodd fire til seks år i Norge. Etter omkring ti års botid blir forskjellene imidlertid mindre, viser en rapport fra Statistisk sentralbyrå.

Sist fredag oppnevnte regjeringen medlemmer til en ekspertgruppe som skal analysere utviklingen i sysselsettingen i Norge og foreslå tiltak som kan bidra til at flere kommer i arbeid. Gruppen ledes av økonomiprofessor Steinar Holden. 

Den nye regjeringen vil sette som mål at minst fem prosent av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Det er blant punktene i regjeringsplattformen som ble lagt fram på Jeløya på søndag. Regjeringen vil skjerpe arbeidslinja.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler