Fra ord til handling:

Gull til Generasjonsmøtet M

Fra ord til handling

SURREALISTISK: – En fantastisk ære, med så mange sosiale entreprenører som vi var nominert sammen med. Å stå her er helt surrealistisk, sa styreleder Christina Væting Nergård (nr. to fra h.) da hun og daglig leder Anne Stine Hole (t.h) mottok prisen på 500 000 kroner som årets sosiale entreprenør 2016 fra Jurymedlem og investor Christian Ringnes (t.v.), Katinka Greve, direktør i Ferd Sosiale Entreprenører (nr. to fra v.). Foto: Tore Kristensen

Fem år etter at de startet som ungdomsbedrift på videregående skole, ble Generasjonsmøtet M i november kåret til Årets Sosiale Entreprenør 2016.

– Dette er en type vinner vi har vært ute etter. De tilfredsstiller alle kriterier, sa juryleder fra Ferd Sosiale Entreprenører, Johan H. Andresen, før han ga prisen til daglig leder Anne Stine Hole og styreleder Christina Væting Nergård i Generasjonsmøtet M.

At de skulle vinne opplevde den unge styrelederen som nærmest surrealistisk. Når Velferd kontakter henne noen dager etter prisutdelingen har hun fått summet seg litt.

  • Hva betyr M-en i Generasjonsmøtet M?

– M er forbokstaven for våre verdier, mennesker, moro, medmenneske, meningsfylt og møteplass, forteller Christina Væting Nergård som i tillegg til å være styreleder fortsatt er student.

  • Hvordan begynte det?

– Vi startet på videregående skole i regi av Ungt Entreprenørskap. Der hadde vi i oppgave å starte en bedrift som vi meldte inn i Brønnsundregisteret. Vi gikk i andre og tredje klasse da vi begynte.

  • Hvorfor valgte dere akkurat dette konseptet?

– Vi så at aktivtetsnivået for de gamle var synkende. Aktivitet er viktig når det komme til livsglede.I tillegg ville vi bli bedre kjent med de som bodde på sykehjemmene rundt oss.

– På samme tid så vi at unge ungdommer hadde vansker med å få seg jobb. Mange unge har glede av å jobbe. Generasjonsmøtet M er en plass der man får jobberfaring og kan utvikle seg som menneske, og ikke minst, som medmenneske.

Selskapet har i øyeblikket 47 ungdommer i jobb. Mange begynner som 14-15 åringer og jobber til de er 18-19 år i bedriften.

  • Hvilke ungdommer er det som jobber for dere?

– Vi velger bevisst stort mangfold. På sykehjemmene er det stor variasjon og da må våre folk også speile dette. De har minoritetsbakgrunn eller er etnisk norske. Det er gutter, jenter, stjerneelever og folk som ikke får det så godt til på skolen. Hun forteller også at de var bevisste på at de var sosiale entreprenører.

– De sosiale målene veier tyngst hos oss. Samtidig er vi opptatt av å ha en bærekraftig forretningsmodell.

  • Hva kan andre unge og eldre gründere lære av dere?

– Det handler om at du kan få en vellykket idé tidlig. Det handler også om pågangsmot og vilje, og man bør tilegne seg grunnleggende kunnskaper om hvordan en bedrift funker før man setter i gang. Slik vi gjorde som ungdomsbedrift på videregående. Vi begynte med entreprenørskap så tidlig at vi så nytten av det å jobbe med andre fag. Vi så helt konkret hvorfor vi trengte kunnskap om matte, godt språk, samfunn og økonomi, forteller Christina Væting Nergård.

Siste fra Velferd.no

Gjennom Kompetansesenter for arbeidsinkludering skal forskere bidra til at Nav blir bedre på å få folk inn i arbeidslivet. – Det har vært for stor avstand mellom forskere og Nav, mener dekan Ann-Helén Bay.

Nav bruker 50 millioner kroner i året på forskning og jobber systematisk for å styrke samarbeidet med forskere og forskningsmiljøer. – Det er nødvendig at forskerne holder en armlengdes avstand til forvaltningen, mener professor Cathrine Holst.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler