Forebygger frafall blant minoritetselever

UNGE GRÜNDERE: Saad Hashi har startet Atlas Kompetanse sammen med Firdawsa Ahmed (t.v.) De holder kurs som styrker kontakten mellm minoritetsforeldre og skolen. (Foto: Atlas Kompetanse/Rosanna Sevan):

Bedre samarbeid mellom hjem og skole kan hindre frafall blant minoritetselever. Det mener Saad Hashi hos Atlas Kompetanse, som kurser innvandrerforeldre om det norske skolesystemet.

– For mine foreldre var det et sjokk å møte skolen, sier Saad Hashi.

– Selv om de hadde utdanning, var det vanskelig. Enkle ting som juleavslutning, FAU og foreldremøte var veldig utfordrende for dem.

«Fra egen skolegang er mange vant med at den eneste gangen læreren kontakter foreldrene, er når barna gjør noe galt.»
Saad Hashi, gründer, Atlas Kompetanse

Han tenker 25 år tilbake, da han åtte år gammel kom til Norge som flyktning og begynte i 2. klasse uten noen gang å ha gått på skole. Før det hadde han tilbrakt to år i en flyktningleir etter at krigen i Somalia hadde drevet familien på flukt.

Tross dårlige odds, greide Saad Hashi å komme på den rette statistikken, den med de som fullfører videregående skole. Etter det fulgte tolkeutdanning og studier i sosialantropologi, og deretter arbeid innen integreringsfeltet, blant annet som prosjektutvikler i Oslo kommune.

Nå jobber han selv med å forebygge skolefrafall blant minoritetsbarn gjennom bedriften Atlas Kompetanse, som han og sosionomen Firdawsa Ahmed startet i 2014. På Velferdkonferansen skal de to fortelle om arbeidet sitt.

Dyster frafallsstatitikk

Ikke alle klarer seg like godt som 33-åringen fra Somalia. For ingen er så utsatte for å falle ut av skolen som gutter født i et annet land.

Mens norskfødte med innvandrerforeldre fullfører videregående opplæring i like stor grad som unge generelt, er frafallet på 27 prosent blant elever født i andre land, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Aller størst er det blant dem med kort botid i Norge. Det vil ofte være barn med flyktningbakgrunn.

En viktig årsak til det store frafallet blant flyktningbarna er at foreldrene er vant med et helt annet skolesystem enn det de møter i Norge, ifølge Saad Hashi.

ARRANGERER FORELDREKURS: – Mange innvandrerforeldre kjenner ikke det norske skolesystemet og alt det som forventes av dem som foreldre, forteller Saad Hashi i Atlas Kompetanse.

– Mange er vant med et skolesystem der skolen står for hele læringsprosessen. De kjenner ikke det norske systemet med skole-hjem-samarbeid og alt det som forventes av dem som foreldre. I tillegg bidrar språkbarrierer til dårlig kommunikasjon.

Foreldrekurs på eget morsmål

For å bøte på disse manglene har Saad Hashi og Firdawsa Ahmed utviklet et kurs for nyankomne minoritetsforeldre med barn i skolealder.

Kurset arrangeres i regi av Atlas Kompetanse, og i 2016 gjennomførte de kurs på åtte skoler i Oslo. Der nådde de ut til foreldre med til sammen innpå 1100 barn fra første til tiende klasse.

Kursene går over én kveld og holdes på norsk, engelsk, arabisk, somali eller tigrinja, som snakkes i Eritrea og Etiopia.

I løpet av kvelden får foreldrene grunnleggende informasjon om det norske skolesystemet med plikter og rettigheter på eget morsmål. Gjennom dialog og oppgaver får de mulighet til å utveksle erfaringer og synspunkter.

Aha-opplevelser

For mange er det aha-opplevelser å bli fortalt om flat struktur, foreldreutvalg, kontaktlærer, sosiallærer, SFO, FAU og foreldresamtaler. Og at innkalling til foreldresamtale ikke er skummelt.

– Fra egen skolegang er mange vant med at den eneste gangen læreren kontakter foreldrene, er når barna gjør noe galt, ler Saad Hashi.

– Vis at dere bryr dere

Den unge gründeren erfarer at mange foreldre kjenner seg rådville når det gjelder hvordan de skal hjelpe barna, noe alle er veldig opptatt av. Samtidig synes de det er krevende. Hvordan skal de bidra, når de selv er svake i norsk og endatil kanskje analfabeter?

En viktig del av kurset er å gi foreldrene verktøy de kan bruke for å støtte barna i skolehverdagen.

«Misforståelser og dårlig kommunikasjon kompliserer situasjoner unødvendig»
Saad Hashi, gründer, Atlas Kompetanse

– Mange foreldre tenker at de ikke kan hjelpe barna med lekser, og kanskje kan de egentlig ikke det. Men vi bevisstgjør dem på betydningen av det å bry seg om skolen og leksene. Barn får motivasjon av foreldrene. For barna betyr det mye når foreldrene setter seg ned ved siden av dem og viser at de følger med på det de gjør. 

Kulturforståelse blant lærerne

Atlas Kompetanse arrangerer også kurs i kulturforståelse for lærere som har elever med kort botid i Norge eller foreldre som sjelden kommer på møter eller arrangementer på skolen.

En del lærere er ikke klar over hvor fremmed og annerledes norsk skole framstår for mange som kommer til landet, har Hashi erfart. Hvis foreldrene sjelden stiller opp, skyldes det ikke nødvendigvis uvilje eller mangel på interesse. Slikt er viktig å vite.

Det er også bra for lærerne å være klar over at mange minoritetsforeldre er lite fortrolige med den it-baserte kommunikasjonen en god del skoler legger opp til.

Informasjon og beskjeder via sms, epost og den digitale læringsplattformen itslearning går mange minoritetsforeldre hus forbi. For lærerne gjelder det da å ha rutiner for dobbeltsjekk av hvorvidt beskjeder er mottatt – og forstått. Det gjelder ikke minst der språkbarrieren er stor.

– Misforståelser og dårlig kommunikasjon kompliserer situasjoner unødvendig, påpeker Saad Hashi.

– Målet med kursene våre er å bygge broer mellom lærerne og foreldrene til beste for barna, og inspirere foreldre til å ta en aktiv rolle i barnas skolehverdag.

VELFERDKONFERANSEN 2017

Møt Saad Hashi på Velferdkonferansen

Saad Hashi og hans medgründer Firdawsa Ahmed i Atlas Kompetanse kommer 9. november på Velferdkonferansen for å fortelle om sitt arbeid for å motvirke skolefrafall blant minoritetsungdom.

Velferdkonferansen 2017 finner sted 9. og 10. november på Thon Hotell Oslo Airport, Gardermoen.

Les mer om konferansen og meld deg på her:

http://www.jobbaktiv.no/arrangementer/velferdkonferansen/

Siste fra Velferd.no

Nav og tiltaksbransjen

Anbud på Nav-tiltak har fått flere folk i arbeid, hevder statssekretær Christl Kvam og viser til tall fra Nav. Selv sier Nav at det er usikkerhet og feilkilder knyttet til tallene og at man ennå ikke har et reelt helhetsbilde av resultatene.

Nav og tiltaksbransjen

Konkurranseutsetting av Nav-tiltak har ført til ensretting og kommersialisering, mener de rødgrønne partiene. Kommersielle aktører kan få trangere kår dersom stortingsvalget fører til regjeringsskifte.

Velferdkommentaren

«Dugnad representerer ikke alltid den moralsk høyverdige frivilligheten for et felles beste som det framstår som i norsk retorikk. Grensene mellom frivillig dugnadsinnsats og ren utnytting kan være flytende» skriver forsker og sosialantropolog Ada I. Engebrigtsen.

85.000 funksjonshemmede vil jobbe, men mange havner på trygdeytelser i stedet. Skal man få disse i jobb, må politikerne prioritere universell utforming og utdanning, mener debattpanel.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler