Fem integreringstiltak som fungerer

Forskning

Introduksjonsprogrammet er regjeringens viktigste tiltak for å lære nyankomne flyktninger norsk og kvalifisere dem til jobb eller videre utdanning. Forskning fra NIBR ved HiOA viser imidlertid at resultatene er for dårlige. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Hva gjør kommunene som lykkes med integrering av flyktninger? Forskningsinstituttet NIBR ved Høgskolen i Oslo og Akershus har funnet svaret.

– Den jobben som nå gjøres rundt om i norske kommuner for at flyktningene skal lære seg norsk språk og kvalifisere seg til det norske arbeidsmarkedet, er avgjørende for hvordan integreringen over tid skal lykkes, sier forsker Kristian Tronstad ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Forsker ved NIBR, Kristian Tronstad. (Foto: Sonja Balci)

I 2017 bruker regjeringen nesten 20 milliarder til bosetting og integrering, og over 27.000 deltar i toårige introduksjonsprogram i kommunene.

Introduksjonsprogrammet er regjeringens viktigste tiltak for å lære nyankomne flyktninger norsk og kvalifisere dem til jobb eller videre utdanning.

Resultatene er for dårlige

Forskning fra NIBR ved HiOA viser imidlertid at resultatene er for dårlige. Både forskjellen mellom ulike flyktninggrupper og mellom ulike kommuner er store, ifølge Tronstad.I fjor gikk 58 prosent av flyktningene over i arbeid eller utdanning etter toårig introduksjonsprogram.

Det er et dårligere resultat enn tidligere år og et godt stykke under regjeringens målsetning med 70 prosent overgang til jobb og utdanning.

I de dårligste kommunene er det bare en tredjedel av deltakerne som kommer i jobb eller utdanning, mens i de beste kommunene kommer nesten alle seg videre ut i skole eller arbeidsliv.

(Artikkelen fortsetter etter diagrammet.)

Overgang til arbeid og utdanning ett år etter avsluttet introduksjonsprogram. Utvalgte kommuner.

Tiltak for vellykket integrering

Basert på forskning ved NIBR, trekker Tronstad frem fem integreringstiltak som faktisk fungerer.

1. Språk er nøkkelen til å komme i jobb. Analyser tyder på at norskopplæring på skolebenken har begrenset suksess. Norskopplæring i praksis fungerer best.

2. Nettverk. Innvandrere som har norske venner, kontakt med naboer og deltar i foreninger, har større sjanse for å komme i jobb. Legg til rette for møteplasser i lokalsamfunn.

3. Spill på lag med arbeidsgivere. Det er arbeidsgiverne som til syvende og sist ansetter innvandrere og flyktninger. Hvilke arbeidskraftsbehov finnes i det lokale arbeidsmarkedet?

4. Tett oppfølging av deltakere i introduksjonsprogram. Flyktninger som møtes med forventninger og som følges tett opp i norskopplæring og kvalifisering, lykkes bedre.

5. Samarbeid. Integrering av innvandrere handler om utdanning, arbeid, helse, omsorg for barn. Alle temaer som krysser kommunale sektorer, kommuner som evner å få til samarbeid mellom NAV, voksenopplæring og kommunalt flyktningkontor, har bedre sjanse for å lykkes.

VITEN+PRAKSIS

Denne artikkelen er opprinnelig publisert av nettmagasinet Viten+praksis, som utgis av Høgskolen i Oslo og Akershus. For flere forskningsnyheter fra Viten+praksis klikk her.

 

Siste fra Velferd.no

I den blågrønne regjeringens politiske plattform vrimler det av saker – blant annet i velferdspolitikken – som regjeringen sier den skal vurdere og gjennomgå. Hva alle disse vurderingene og gjennomgangene skal resultere i av praktisk politikk, gjenstår å se.

Skatteunndragelser, trygdesvindel og annen arbeidslivskriminalitet koster samfunnet 28 milliarder kroner årlig. – Et ran mot fellesskapet, sier NHO-direktør Kristin Skogen Lund.

Andelen jenter i alderen 15 til 17 år som får hjelp for blant annet depresjon, angst og spiseforstyrrelser har økt fra 5 til 7 prosent på fem år.

Det er markante forskjeller i sysselsettingen blant mannlige og kvinnelige flyktninger, som har bodd fire til seks år i Norge. Etter omkring ti års botid blir forskjellene imidlertid mindre, viser en rapport fra Statistisk sentralbyrå.

Sist fredag oppnevnte regjeringen medlemmer til en ekspertgruppe som skal analysere utviklingen i sysselsettingen i Norge og foreslå tiltak som kan bidra til at flere kommer i arbeid. Gruppen ledes av økonomiprofessor Steinar Holden. 

Den nye regjeringen vil sette som mål at minst fem prosent av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Det er blant punktene i regjeringsplattformen som ble lagt fram på Jeløya på søndag. Regjeringen vil skjerpe arbeidslinja.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler