Færre unge funksjonshemmede i jobb

SATSING UTEN RESULTATER: Skiftende regjeringen har satset spesielt på å få unge funksjonshemmede i arbeid. Likevel har sysselsettingen gått ned i denne gruppen. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Arbeidsdeltakelsen blant unge funksjonshemmede gått ned med over ti prosent i løpet av de siste fire årene, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå. Det skjer til tross for at myndighetene har satset spesielt på å få flere i denne gruppen ut i jobb. 

Bare 39,3 prosent av unge funksjonshemmede i alderen 15-24 år var i arbeid i annet kvartal i år. Det er en nedgang på 10,5 prosent siden 2013, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse.

«Mange års politisk satsing på å få flere funksjonshemmede ut i arbeid har ikke hatt noen merkbar effekt.»

Tallene som ble offentliggjort 5. september, bekrefter det Velferd har påpekt i en rekke artikler: Mange års politisk satsing på å få flere funksjonshemmede ut i arbeid har ikke hatt noen merkbar effekt.

Fire av ti i jobb

Ser man på funksjonshemmede i alle aldersgrupper under ett, var 43 prosent i arbeid i annet kvartal i år. Det er nedgang fra i fjor, da 44,3 prosent var i jobb, men omtrent på samme nivå som årene før.

Til sammenligning var sysselsettingen i befolkningen som helhet på 73,3 prosent i annet kvartal i år.

Prioritert gruppe

Å få flere funksjonshemmede i jobb har siden 2001 vært et av tre mål i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Siden den gang har skiftede regjeringen lansert ulike tiltak for å nå målet. Unge har vært en prioritert målgruppe.

Et eksempel er Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne, som ble lagt fram av Stoltenberg-regjeringen i 2011. Den rettet seg særlig mot unge under 30 år, og satsingen ble videreført da Solberg-regjeringen overtok i 2013.

«Manglende resultater har fått funksjonshemmedes organisasjoner til å etterlyse tydeligere mål og sterkere virkemidler.»

Manglende resultater av IA-avtalen og andre tiltak har fått funksjonshemmedes organisasjoner til å etterlyse tydeligere mål og sterkere virkemidler for å lykkes med å få flere funksjonshemmede i arbeid.

91 000 ønsker arbeid

Hver fjerde funksjonshemmede uten arbeid, det vil si 91 000 personer, uttrykte ønske om arbeid i annet kvartal 2017. Av disse ble bare 24 000 klassifisert som arbeidsledige.

Det store spriket mellom antallet som ønsker arbeid og antallet som regnes som arbeidsledige, skyldes at mange ikke faller inn under betingelsene for å komme med i arbeidsledighetsstatikken. Det forutsetter at man har drevet med arbeidssøking i de siste fire ukene og at man skal kunne påta seg en jobb innen to uker.

Lavere sysselsetting for alle unge

Unge funksjonshemmede er ikke de eneste som har opplevd en nedgang i sysselsettingen de siste årene. Også for andre nordmenn i aldersgruppen 15-24 år har sysselsettingen falt, påpeker Statistisk sentralbyrå (SSB).

«Hele denne nedgangen kan forklares ved at flere unge tar høyere utdanning, samtidig som andelen av disse med en deltidsjobb ved siden av, har gått ned», skriver seniorrådgiver Tor Petter Bø i SSB i en e-post til Velferd.

Om det er vanskeligheter på arbeidsmarkedet som får flere til å ta utdanning, kan ikke SSB svare på.

«Hvor mange som mer eller mindre frivillig velger utdanning istedenfor jobb ut fra mer kortsiktige arbeidsmarkedshensyn, og hvor mange som ville satset på en høyere utdanning uansett, har vi strengt tatt ikke grunnlag for å si noe om», skriver Bø i e-posten til Velferd.

Siste fra Velferd.no

Nav bruker 50 millioner kroner i året på forskning og jobber systematisk for å styrke samarbeidet med forskere og forskningsmiljøer. – Det er nødvendig at forskerne holder en armlengdes avstand til forvaltningen, mener professor Cathrine Holst.

Det digitale skiftet i offentlig sektor er i full anmarsj. Mer egenansvar hos befolkningen og persontilpassede tjenester er noe av det vi kan forvente i årene som kommer, ifølge ny rapport.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler