Velferdsbarometeret 2017:

Én av tre vil begrense innvandringen for å berge velferden

GODT OPPLYST: Nordmenn er rimelig godt informert om hvem som faktisk har de største levekårsproblemene, sa Kåre Hagen da han presenterte Velferdsbarometeret 2017 under Arendalsuka. (Foto: HiOA)

Hver tredje nordmann mener innvandringen må begrenses for å styrke velferdssamfunnet. Det går fram av en fersk spørreundersøkelse om levekår og velferd.

Mange mener innvandrere og flyktninger sliter økonomisk, men få vil skjerme denne gruppen mot kutt i statlige overføringer. Og én av tre mener redusert innvandring er det viktigste som skal til for at Norge skal bli et bedre velferdssamfunn.

Dette er blant funnene i Velferdsbarometeret 2017, en spørreundersøkelse fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Undersøkelsen ble gjennomført i juni i år, og funnene ble lagt fram under Arendalsuka i midten av august.

Velferdsbarometeret kartlegger folks holdninger til velferdssamfunnet og deres oppfatninger av levekårene til ulike grupper i samfunnet, deriblant flyktninger og innvandrere.

«At én av tre mener at det viktigste er å begrense innvandringen er et høyt tall.»
Kåre Hagen, leder for Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, HiOA

Vil begrense innvandringen

I undersøkelsen er folk spurt om hva de mener er det viktigste som må gjøres for at Norge skal bli et enda bedre velferdssamfunn.

42 prosent svarer at det viktigste vil være å sikre at alle har like rettigheter og muligheter, mens 30 prosent mener det viktigste er å begrense innvandringen.

Bare 12 prosent svarer at det viktigste vil være å øke skattene slik at det kan bli bedre ytelser for de som trenger hjelp.

– Mener vi ikke har råd

– At én av tre mener det viktigste er å begrense innvandringen, er et høyt tall. Det er langt flere enn de som vanligvis er fremmedskeptiske, sier Kåre Hagen, leder for Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Hagen har ledet arbeidet med Velferdsbarometeret 2017.

At så mange mener innvandringen må begrenses, ser Hagen i sammenheng med konklusjonene til Brochmann-utvalget, som har utredet forholdet mellom innvandring og velferd.

– Utvalget har påpekt at hvis vi ikke får flere innvandrere i arbeid, kan det true velferdsstaten på sikt. Jeg tror dette har fått gjennomslag hos folk. De ser levekårsproblemene blant innvandrere, men mener at vi ikke har råd til å ta imot flere.

«Sammenlignet med tidlig 1990-tall har folk fått øynene opp for levekårsproblemer blant innvandrere og flyktninger.»
Kåre Hagen, HiOA

Riktig bilde av levekårsproblemer

Hvilke grupper er mest utsatt for økonomiske problemer i Norge i dag? Det er et annet av spørsmålene i Velferdsbarometeret.

Svarene viser at folk er mest bekymret for situasjonen til enslige forsørgere. 28 prosent mener at denne gruppen er mest utsatt for økonomiske problemer. Deretter følger arbeidsledige (21 prosent), mens 16 prosent mener innvandrere og flyktninger er mest utsatt.

Folk mener det er færre som sliter økonomisk blant eldre, barnefamilier og ungdom.

– Sammenlignet med tidlig 1990-tall har folk fått øynene opp for levekårsproblemer blant innvandrere og flyktninger. Den norske befolkningen har et riktigere bilde av ulike gruppers levekår i dag enn de hadde for 25 år siden. Det norske folk er godt opplyst, sier Hagen.

Vil ikke skjerme innvandrere mot kutt

Selv om folk mener mange innvandrere og flyktninger sliter økonomisk, er det liten vilje i befolkningen til å skjerme denne gruppen mot økonomiske nedskjæringer.

Bare seks prosent sier at de vil skjerme innvandrere og flyktninger mot eventuelle kutt i offentlige overføringer, viser Velferdsbarometeret 2017.

Til sammenligning vil 26 prosent skjerme enslige forsørgere mot kutt, 20 prosent vil skjerme funksjonshemmede og 18 prosent vil skjerme eldre.

– Jeg ser svarene på dette spørsmålet som et uttrykk for at folk mener innvandrere ikke skal spesialbehandles, men ha de samme rettigheter og plikter som andre, sier Kåre Hagen.

Siste fra Velferd.no

Gjennom Kompetansesenter for arbeidsinkludering skal forskere bidra til at Nav blir bedre på å få folk inn i arbeidslivet. – Det har vært for stor avstand mellom forskere og Nav, mener dekan Ann-Helén Bay.

Nav bruker 50 millioner kroner i året på forskning og jobber systematisk for å styrke samarbeidet med forskere og forskningsmiljøer. – Det er nødvendig at forskerne holder en armlengdes avstand til forvaltningen, mener professor Cathrine Holst.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler