Diagnoser blir sovepute for systemet

_MG_2536.CR2

FOR MANGE DIAGNOSER: – Gi meg heller fem tilrettelagte arbeidsplasser i lokalmiljøet enn én psykolog, sier Elisabeth Swensen. Foto: Werner Juvik ©Werner Juvik

Stadig flere unge mennesker får en psykiatrisk diagnose. Diagnosene kamuflerer den store arbeidsledigheten blant de helt unge, mener kommunelege Elisabeth Swensen.

Mange av de yngste som er på arbeidsavklaringspenger skulle vært kategorisert som arbeidsledige. I stedet får de en psykiatrisk diagnose. Det er en enorm ansvarsfraskrivelse fra samfunnets side, mener Elisabeth Swensen.

Swensen er kommunelege i Seljord kommune. I fjor fikk hun Løvetannprisen, som Norsk forening for allmennmedisin deler ut en gang i året. Den gis til en allmennlege som har gjort en innsats for faget. Swensens kritiske røst mot en psykiatrisering av samfunnet har gjort seg gjeldende i mange ulike fora.

Det er særlig barn og unge hun er mest bekymret for. Andelen unge uføre øker sterkt og det er de psykiske diagnosene – p-diagnoser – som øker mest.

– Mange unge er engstelige for livet, de kommer seg ikke inn i arbeidslivet. Kanskje har de dårlige odds i oppvekstvilkårene sine. Men er de tjent med å få en p-diagnose som en sosial startkapital? spør kommunelegen.

Kamuflerer ungdomsledighet

Hun mener diagnosene kamuflerer for den store arbeidsledigheten blant de helt unge. Det fører til en gjensidig ansvarsfraskrivelse. Samfunnet fritas for å tilby arbeidsplasser i det ordinære arbeidslivet og ungdommene kan lene seg tilbake og hvile på diagnosen sin. Disse ungene og ungdommene blir sviktet så tidlig av en diagnostisk kultur uten magemål, uten å tenke om det er lurt eller ikke, hevder hun.

Les hele intervjuet med Elisabeth Swensen i Velferd 3-4 – 2012

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler