Tabuprisen 2016:

– Det handler om å bry seg

Fra ord til handling

VISER HÅP: – Årets vinnere har bidratt til å alminneliggjøre psykiske problemer og vist at det er håp og muligheter for å få hjelp til å mestre livet, sa generalsekretær Tove Gundersen (andre rekke nr. 2 fra h.) i Rådet for psykisk helse da vinnerne fra NRK-serien «Jeg mot meg» fikk Tabuprisen.

Tabuprisen ble i høst delt ut til deltagere i NRK-serien «Jeg mot meg». De fikk prisen for å ha bidratt til å alminneliggjøre psykiske problemer og vist at det er håp og muligheter for å få hjelp til å mestre livet.

Rundt halvparten av Norges befolkning får i løpet av livet en psykisk lidelse. Man kan få inntrykk av at flere og flere mennesker blir psykisk syke og at det er en mer vanlig årsak til sykefravær. Velferd har snakket med generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse om rikets psykiske tilstand.

  • Hvorfor mener dere det er viktig å dele ut en tabupris?

Fordi vi synes det er viktig å hedre personer og organisasjoner som bidrar til åpenhet og kunnskap om psykisk helse.

  • Hva får dere igjen for å dele ut Tabuprisen?

– Vi ser alltid positive ringvirkninger rett etter en prisutdeling, og mener dette også har positive langtidseffekter. Det kommer flere henvendelser til våre medlemsorganisasjoner eller direkte til oss. Trafikken til hjelpetelefonen til Mental helse økte med 17 prosent under tv programmet «Jeg mot meg». Dette viser at åpenhet bidrar til at flere blir modige og tør be om hjelp. Det er viktig å be om hjelp tidlig. Det øker sjansen for å bli frisk betydelig.

  • Er det noen prisvinnere som har betydd spesielt mye?

– Alle prisene er viktige, men jeg kan trekke fram fotballspilleren Tomasz Sokolowski som fikk prisen i 2013. Da han sto fram med sin depresjon var det viktig. Menn og gutter er ikke så flinke til å snakke om følelser som jenter og kvinner. Når en som Tomasz står fram, gir det håp for andre og det bidrar til mer åpenhet, og da en samfunnstopp som daværende statsminister Kjell Magne Bondevik sto fram med sin depresjon, var det et sterkt signal om å alminneliggjøre psykiske lidelser.

– En annen viktig utdeling var til daværende varaordfører i Oslo, Libe Rieber Moen. Hun fortalte om seksuelt misbruk som førte henne ut i rusmisbruk og prostitusjon som barn. Tabuprisen til henne skapte debatt om det å dele hemmeligheter. Vi mener at det finnes hemmeligheter som ikke skal være hemmelige, som må og skal deles. Eldre mennesker tok direkte kontakt med meg. De fortalte om seksuelt misbruk som hendte for femti år siden og som de aldri hadde fortalt om til noen. En ung jente ringte samme dag og sa at nå tør jeg også fortelle.

  • Det er stadig flere som sliter med psykiske helseproblemer, hva er årsaken til det?

– Nå er det sånn at omfanget må sees i lys av at flere er åpne og det smitter, vi vet ikke om det er flere som har psykiske lidelser i dag. Men det vi vet er at rundt halvparten av oss får en psykisk lidelse i løpet av livet. De fleste blir friske. Det er ikke sånn at mennesker med psykiske problemer har større fravær enn andre, det er en myte. Det som er viktig å si er at de aller fleste kan leve et bra liv med psykiske lidelser. Sannsynligheten til å mestre livet øker når folk får leve meningsfulle og verdige liv.

  • Hva kan vi gjøre for å snu denne trenden?

– Det handler om å bry seg. Vi må tørre å spørre folk om det har det skjedd noe hvis de forandrer seg over tid. Det kan vi alle gjøre. Inkluderende skole og arbeidsliv gir gevinster, det forutsetter økt kunnskap om psykisk helse.

Siste fra Velferd.no

Nav og tiltaksbransjen

Konkurranseutsetting av Nav-tiltak har ført til ensretting og kommersialisering, mener de rødgrønne partiene. Kommersielle aktører kan få trangere kår dersom stortingsvalget fører til regjeringsskifte.

Velferdkommentaren

«Dugnad representerer ikke alltid den moralsk høyverdige frivilligheten for et felles beste som det framstår som i norsk retorikk. Grensene mellom frivillig dugnadsinnsats og ren utnytting kan være flytende» skriver forsker og sosialantropolog Ada I. Engebrigtsen.

85.000 funksjonshemmede vil jobbe, men mange havner på trygdeytelser i stedet. Skal man få disse i jobb, må politikerne prioritere universell utforming og utdanning, mener debattpanel.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler