Videregående opplæring:

Den hemmelige veien

FREDRIKSTAD 2013-10-18: Thomas har praksis som kokk hos Urban Food i Fredrikstad. Det får han veiledning av blant andre Bengt Jansson Kristin St Hilaire har skaffet Thomas plassen. FOTO: WERNER JUVIK

MESTRING: Thomas Klevås Talgø (17) gleder seg til å gå på jobb hver dag. Som lærekandidat i cateringbedrift har han gått fra mismot til mestring. Foto: Werner Juvik ©Werner Juvik

Lærekandidatordningen er en godt bevart hemmelighet i videregående skole. Men ikke i Østfold. Der satses det stort på å gi ungdom tilpasset yrkesopplæring som ikke ender i fagbrev. Dermed slapp Thomas (17) å bli en «skole-drop-out».

Thomas Klevås Talgø elsker å lage mat. Drømmen er å bli kokk. Men først er han lærekandidat i en cateringbedrift i Gamlebyen i Fredrikstad.

– Jeg stortrives, gleder meg til å gå på jobb hver dag. Det er her jeg hører til, sier syttenåringen.

Thomas har alvorlige dysleksiproblemer. Etter ett år på videregående, der han sleit fælt med teorifagene, skulle han ut i vanlig lærlingepraksis i tre år. Men kravene ble for tøffe, og han kom over i lærekandidatordningen i stedet. Fagbrev får komme etter hvert, når han er klar for det. Drømmen er å bli norgesmester i kokkekunst.

Hva hadde skjedd med deg hvis du ikke hadde kunnet bli lærekandidat?

– Jeg hadde prøvd å klore meg fast som lærling, men det ville nok ødelagt meg, gjort at jeg mistet selvtilliten. Det er ikke noe godt når du føler hele tiden at du ikke klarer det. Da er det bedre å vente til jeg er klar, sier Thomas.

Kjerringa mot strømmen

Østfold er kjerringa mot strømmen. Mens under én prosent av elevene på videregående på landsbasis har valgt dette skoleløpet til nå, har Østfoldpolitikerne vedtatt at lærekandidatordningen skal tilbys flere ungdommer.

Nå jobbes det aktivt for å informere skoler og foreldre om hva lærekandidatordningen gir av muligheter. Og resultatene lar ikke vente på seg. I løpet av fire år er antall elever i lærekandidatordningen mer enn doblet. I dag er det 262 lærekandidater i fylket.

Får et kompetansebevis

Lærekandidatordningen er en normalordning innenfor videregående utdanning som fører til et kompetansebevis, såkalt grunnkompetanse. Eleven får meislet ut et individuelt studieløp, der det plukkes ut elementer fra læreplanene som er aktuelle for den enkelte. Mange av ungdommene som går inn i ordningen, har droppet noen av fellesfagene underveis i de to skoleårene de må ta før de går ut i to års praksis, eller de har strøket i ett eller flere fag.

– Ifølge loven er grunnkompetanse en sluttkompetanse på lik linje med yrkeskompetanse og studiekompetanse. Da må vi jo benytte oss av ordningen. Den gir elever dokumentasjon på det de kan og på det de ikke kan, i form av et vitnemål med strykkarakterer. Og når de faller fra underveis får de jo ikke papirer overhodet, sier Kristin St. Hilaire, rådgiver i fagopplæringsseksjonen i Østfold fylkeskommune. Der har hun ansvar for lærekandidatene.

Reportasjen om lærekandidatordningen er del av en artikkelserie i magasinet Velferd om det store frafallet i videregående skole. Les hele reportasjen i magasinet Velferd 7-2013. Elektronisk oppgave kan kjøpes her.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler