– De trenger en jobb. Ikke en diagnose

SYSTEMFEIL: – Når de to årene med dagpenger går ut, burde man hatt et opplegg for å følge opp folk videre som reelle arbeidssøkere, uten at de trenger en diagnose, mener psykiater Annette Toresdatter. (Foto: Jeanett Teigen)

Når dagpengene tar slutt, skyves jobbsøkere over i psykiatrien. En resultatløs jobbjakt erstattes av jakten på en diagnose, som blir inngangsbilletten til penger fra Nav, forteller psykiater Annette Toresdatter.

Han er i 50-årene. Mistet jobben for flere år siden. Er fortsatt arbeidsledig til tross for iherdig jobbjakt. Har fått avslag på søknad om arbeidsavklaringspenger. Nå er han henvist til terapi på grunn av depresjon.

En slik pasient er ikke ukjent for psykiater Annette Toresdatter. Hun arbeider ved et distriktspsykiatrisk senter og opplever å få inn pasienter som i utgangspunktet er friske, men som er i krise fordi de ikke har arbeid og inntekt.

– De hadde ikke hatt angst og depresjoner hvis de hadde fått en jobb, fastslår hun.

Systemfeil

Det er en systemfeil som gjør at jobbsøkere ender opp som pasienter i psykiatrien, mener Toresdatter. Hun ser et mønster som går igjen.

«Vi blir en slags lakeier for Nav.»
Anne Toresdatter, psykiater

– Det begynner med at folk mister jobben. Da har de bare dagpenger i to år. Etter de to årene er sosialhjelp eneste alternativ. Men for å få det, må de selge huset, selge bilen.

Disse menneskene kommer i en skvis, og det kan resultere i et besøk hos fastlegen.

– Fastlegen forbarmer seg over dem og sykmelder dem, slik at de kan få penger. Men sykepenger får de bare i et år.

Når sykepengene tar slutt, kan arbeidsavklaringspenger være neste steg. I denne fasen kan henvisning til spesialisthelsetjenesten komme. En spesialisterklæring om en psykisk lidelse kan gi rett til arbeidsavklaringspenger. Men er det riktig å bruke ressursene i spesialisthelsetjenesten på dette? spør Annette Toresdatter.

– Folk kommer til oss fordi Nav puster dem i nakken. Vi blir en slags lakeier for Nav, sier hun.

Vanskelig med Nav

Treg saksbehandling i Nav bidrar til å øke den psykiske belastningen på folk, konstaterer psykiateren. Hun forteller om pasienter som har fått avslag på arbeidsavklaringspenger, og som har anket avslaget. Mens anken behandles, får de ingen penger.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

TRENGER JOBB, IKKE TERAPI: Psykiater Annette Toresdatter opplever å få inn pasienter som i utgangspunktet er friske, men som er i krise fordi de ikke har arbeid og inntekt. (Foto: Jeanett Teigen)

– Når du søker om arbeidsavklaringspenger og får avslag er du fortapt. Klager du på avslaget, kan det ta 20 uker å behandle klagen. I den tiden skjer det ingen ting. Du må bare vente. Og så kan du få beskjed fra Nav om at de på grunn av stort arbeidspress ikke klarer å overholde fristen. 

– Jeg hadde en pasient som hadde gått sju måneder uten penger. Da blir man syk. Man blir deprimert og angstpreget når man ikke har penger til mat. Og så henviser fastlegen til oss slik at de kan få behandling for angsten.

– Hvor alvorlige er svakhetene i Nav?

– Jeg har ganske gode erfaringer med Nav når det gjelder psykiatriske pasienter. Men systemet fungerer for dårlig når folk blir syke av å gå uten jobb.

Mange kjenner seg igjen

Annette Toresdatter fortalte om sine erfaringer med jobbsøkere som havner i psykiatrien i et innlegg i Aftenposten i februar. «Vi er i ferd med å lage en ny gruppe psykiatriske pasienter», lød tittelen på innlegget. Der stilte hun følgende spørsmål: «Er det riktig at vi må gi mennesker en psykiatrisk diagnose for å sikre dem inntekt?»

Etter at innlegget sto på trykk, har hun fått stor respons fra andre leger, som kjenner seg igjen.

– Jeg har fått mange tilbakemeldinger om at dette er et problem. Jeg har fått mye respons fra legekolleger; fra fastleger, fra psykiatere. Det er et økende problem som det må gjøres noe med.

TRENGER JOBB: – Hvem som helst kan bli deprimert over å miste jobben. Men løsningen burde være arbeid, ikke uførhet, sier forsker Simen Markussen. (Foto: Werner Juvik)

Trenger jobb, ikke behandling

Den erfarne psykiateren vil ikke underslå de psykiske problemene folk kan få når de står uten arbeid og inntekt over lengre tid.

– Lar vi mennesker gå uten inntekt og stønad slik at de ikke kan forsørge seg selv, blir de psykisk syke, konstaterer hun.

I utgangspunktet er det imidlertid friske, arbeidsføre mennesker det er snakk om.

Gjør systemet at helsetjenesten blir belastet med personer som egentlig ikke hører hjemme der?

– Ja, absolutt. Dette er egentlig ikke pasienter som kvalifiserer for behandling i spesialisthelsetjenesten. Det de trenger er en jobb og jobbidentitet, ikke terapi.

Kjent for forskere

At det er en sammenheng mellom arbeidsledighet og økt bruk av helserelaterte ytelser er kjent for forskere.

– Det er ikke noe skarpt skille mellom arbeidsledighet og sykdom, påpeker seniorforsker Simen Markussen ved Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning ved Universitetet i Oslo.

Forskere ved Frischsenteret har gjort en studie av hva som skjer ved bedriftsnedleggelser. De fant at sannsynligheten for å bli ufør mer enn dobles for menn og øker med 50 prosent for kvinner når de mister jobben, forteller Markussen.

– Annette Toresdatter viser hvordan dette skjer i praksis. Utgangspunktet er friske folk som mister jobben. De tvinges til å jakte på diagnoser for å få penger til livsopphold.

– Slå sammen ytelser

– Hvem som helst kan bli deprimert over å miste jobben. Men løsningen burde være arbeid, ikke uførhet, sier Markussen.

Forskeren mener jakten på diagnoser ville reduseres ved å endre trygdesystemet slik at det blir et mindre skarpt skille mellom helse og arbeid. Han mener et alternativ kan være å slå sammen dagpenger, arbeidsavklaringspenger og sosialhjelp til én ytelse. Sosialhjelpen kunne da tilsvare minsteytelsen for arbeidsavklaringspenger.

– Kanskje skulle man ikke ha en varighetsbegrensning på ytelsen. Men da måtte man ha klare aktivitetskrav for å unngå overforbruk.

FALLITTERKLÆRING: – Det er en fallitterklæring at folk skyves over i helsekøen når de burde vært fulgt opp tettere i arbeidskøen, mener seniorrådgiver Werner Fredriksen i Rådet for psykisk helse. (Foto: Ola Sæther)

Ønsker økt fleksibilitet

Markussen etterlyser også større fleksibilitet for folk som har redusert arbeidsevne.

– Med dagens arbeidsavklaringspenger har man en time for time-avkortning av ytelsen for tiden man jobber. Det er tilpasset personer som har hundre prosent arbeidsevne i korte perioder. Men har du mindre produktivitet hele tiden, passer du ikke inn i systemet. Da hadde en gradert ytelse vært bedre, der du får med deg et slags subsidium inn i jobben.

Å gjennomføre slike endringer er ikke en kvikkfiks. Det vil innebære en omfattende velferdsreform, understreker Simen Markussen. Han mener imidlertid at gevinstene vil være store.

– Med en slik reform ville man fjerne den unødige medikaliseringen som ligger i dagens system.

En fallitterklæring

– Det er en fallitterklæring at folk skyves over i helsekøen når de burde vært fulgt opp tettere i arbeidskøen, mener seniorrådgiver Werner Fredriksen i Rådet for psykisk helse.

Arbeidsledige som trenger psykiske helsehjelp, må få det, understreker han.

– Å være arbeidsledig kan bidra til at du får psykiske problemer. Og da er det viktig at man får den behandlingen man trenger. Men man må unngå en situasjon der det må settes diagnose for å sikre folk inntekt. Alt annet må være prøvd før man havner i helsevesenet.

Fredriksen konstaterer at det for folk over 50 år kan være vanskelig å få seg jobb i konkurranse med yngre jobbsøkere. Men å gi arbeidsledige en diagnose for å få dem over på arbeidsavklaringspenger er en dårlig løsning, fastslår han og etterlyser bedre oppfølging av arbeidssøkere fra Nav.

– Lang saksbehandlingstid og stadig skifte av saksbehandlere i Nav er en belastning. Hvis Nav fungerte bedre, ville færre bli skjøvet over på diagnoser.

– Ytelser må harmoniseres

Også stortingsrepresentant Stefan Heggelund fra Høyre er bekymret over at arbeidsledige ender opp i behandlingsapparatet, når det de ønsker og trenger er en jobb.

– Vi har sett at det har skjedd en sterk medikalisering av trygdesystemet. Folk blir skjøvet lenger vekk fra arbeidslivet enn nødvendig, konstaterer Høyre-politikeren.

«Jeg er skeptisk til å utvide dagpengeperioden.»
Stefan Heggelund, stortingsrepresentant (H)

Skjevheter i ytelsessystemet er en av forklaringene på denne utviklingen, mener han.

– Det er nødvendig med en bedre harmonisering av trygdeytelsene. I dag havner folk på helserelaterte ytelser fordi ordningene er ulike når det gjelder opptjening og størrelse på ytelsene.

– Mer omskolering

I tillegg til en harmonisering av ytelsene, mener Heggelund Nav må gjøre mer for å styrke folks muligheter på arbeidsmarkedet.

– Nav må bli flinkere til å bruke omskolerings- og kompetansetiltak, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

MEDIKALISERING: – Det har skjedd en sterk medikalisering av trygdesystemet. Folk blir skjøvet lenger vekk fra arbeidslivet enn nødvendig, mener Høyres stortingsrepresentant Stefan Heggelund. (Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen)

Annette Toresdatters erfaringer viser at jakten på en diagnose kan starte når jobbsøkere etter to års ledighet ikke lenger har rett til dagpenger. Men å la folk gå lenger på dagpenger er ingen løsning, mener Stefan Heggelund.

– Jeg er skeptisk til å utvide dagpengeperioden. Vi har sett at innføring av aktivitetsplikt har ført til flere kommer i aktivitet, og jeg er redd for at utvidelse av dagpengeperioden vil ha motsatt effekt: at færre kommer i jobb.

Trenger systemendring

Selv med en tettere oppfølging fra Navs side, vil det være mange som ikke klarer å få seg en jobb, mener psykiater Annette Toresdatter. Hun opplever at det er et økende antall mennesker i 50-60-årene som sliter med problemer fordi de ikke lykkes med å skaffe seg arbeid.

Det handler ikke om manglende vilje og innsats som jobbsøker. 

– Når du har rundet 50 kan det være vanskelig å få seg jobb. Noen av dem jeg kommer i kontakt med, har ikke så mye utdanning, og da kan det være ekstra vanskelig. En jeg møtte, hadde søkt på 400 jobber uten å få napp.

– Hva kan gjøres for å unngå at jobbsøkere ender opp som pasienter i det det psykiatriske behandlingsapparatet?

– Når de to årene med dagpenger går ut, burde man hatt et opplegg for å følge opp folk videre som reelle arbeidssøkere, uten at de trenger en diagnose. Folk trenger veiledning og oppfølging som arbeidssøkere. De trenger jobb, ikke behandling, sier Toresdatter.

Siste fra Velferd.no

Nav og tiltaksbransjen

Konkurranseutsetting av Nav-tiltak har ført til ensretting og kommersialisering, mener de rødgrønne partiene. Kommersielle aktører kan få trangere kår dersom stortingsvalget fører til regjeringsskifte.

Velferdkommentaren

«Dugnad representerer ikke alltid den moralsk høyverdige frivilligheten for et felles beste som det framstår som i norsk retorikk. Grensene mellom frivillig dugnadsinnsats og ren utnytting kan være flytende» skriver forsker og sosialantropolog Ada I. Engebrigtsen.

85.000 funksjonshemmede vil jobbe, men mange havner på trygdeytelser i stedet. Skal man få disse i jobb, må politikerne prioritere universell utforming og utdanning, mener debattpanel.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler