Dansk reform: Kutt i sosialhjelp får ikke flere i jobb

MOT SIN HENSIKT: Kutt i sosialhjelpen har skjøvet utsatte dansker lengre vekk fra arbeidslivet, ifølge ny rapport. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Under parolen «det skal lønne seg å jobbe» har flere danske regjeringer kuttet i sosialhjelpen. Men kutt i ytelsene har ikke fått flere i jobb, slik meningen var. Derimot er flere skjøvet ut i fattigdom.

I 2004 innførte den daværende danske regjeringen et tak på ytelsene til sosialhjelpsmottakere, et såkalt kontanthjælpsloft. Taket ble avskaffet i 2011, men innført i en ny versjon i fjor.

Regjeringen har også innført en 225-timersregel, som sier at man må jobbe 225 timer i året for å få full sosialhjelp.

Nå viser en ny rapport at innstrammingene ikke har hatt den ønskede effekten.

Færre i jobb

Rapporten «Holder påstandene?» gjennomgår ulike undersøkelser av hvordan sosialhjelpstaket og andre kutt i sosiale ytelser har virket. Rapporten er utarbeidet av analyseselskapet Analyse & Tal på oppdrag fra det danske Rådet for Socialt Udsatte.

«Den tydelige effekten er at man hjelper flere og flere direkte ut i fattigdom.»
Jann Sjursen, Rådet for Socialt Udsatte

En av undersøkelsene rapporten omtaler, viser at det blant sosialhjelpsmottakere som fikk redusert ytelse var færre som kom i jobb enn blant dem som fikk den vanlige ytelsen.

«Det kan altså med temmelig stor sikkerhet konkluderes, at den nedsatte sosialhjelpen ikke har hatt sysselsettingsfremmende effekter – snarere tvert imot», fastslår rapporten.

Helseproblem er største hinder

En hovedårsak til at medisinen ikke virker, er at de som har fått kutt i sosialhjelpen, sliter med store helseproblemer. Hele tre av fire i denne gruppen oppgir at helseproblemer er den største hindringen for at de kan komme i jobb.

SER FATTIGDOMSEFFEKT: Jann Sjursen, formann i Rådet for Socialt Udsatte. (Foto: Rådet for Socialt Udsatte)

En undersøkelse blant saksbehandlere i det offentlige velferdsapparatet bekrefter dette bildet. Også de anser helseproblemer som viktigste årsak til at sosialhjelpsmottakere ikke kommer ut i arbeid.

– Den tydelige effekten av de nedsatte ytelsene er at man hjelper flere og flere direkte ut i fattigdom, sier formann Jann Sjursen i Rådet for Socialt Udsatte til det danske Ugebrevet A4.

Skyver folk vekk

Lektor i sosiologi ved Aalborg Universitet, Morten Ejrnæs, har deltatt i arbeidet med flere undersøkelser på feltet. Også han mener kutt i ytelsene virker mot sin hensikt.

– Jeg anslår at det nye sosialhjelpstaket og 225-timersregelen vil skyve opp mot 75-80 prosent av sosialhjelpsmottakerne lengre vekk fra arbeidsmarkedet, sier Ejrnæs til Ugebrevet A4.

– For storparten av dem som kommer på lavere ytelser, skjer bare det at de blir svært, svært fattige, og at det virker ødeleggende for deres liv, sier han.

Siste fra Velferd.no

Forskning

Tre klare kriterier går igjen i hjelpetiltakene for barn og unge med størst effekt, viser ny forskning. At unge blir lyttet til er den viktigste suksessfaktoren, forteller SINTEF-forsker Line Melby.

Velferdkommentaren

De aller fleste unge som står utenfor skole og arbeidsliv ønsker å komme i arbeid eller å fortsette utdanningen. Men det er ikke alltid så lett. Inkludering bør stå øverst på listen når arbeidsgivere vil ta samfunnsansvar.

Internasjonalt

Dansker som mottar sosialhjelp stemmer langt sjeldnere ved valg enn andre dansker. Seks av ti sosialhjelpsmottakere var sofavelgere ved forrige kommunevalg, viser en undersøkelse fra tankesmia Cevea.

Forskning

Langtidssykefravær øker risikoen for å falle ut av arbeidslivet og utgjør i tillegg en vesentlig kostnad for det norske samfunnet. Derfor skal Nav og NTNU teste om motiverende samtaler med langtidssykemeldte i Sør-Trøndelag kan korte ned fraværsperioden deres.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler