Dansk reform: Kutt i sosialhjelp får ikke flere i jobb

MOT SIN HENSIKT: Kutt i sosialhjelpen har skjøvet utsatte dansker lengre vekk fra arbeidslivet, ifølge ny rapport. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Under parolen «det skal lønne seg å jobbe» har flere danske regjeringer kuttet i sosialhjelpen. Men kutt i ytelsene har ikke fått flere i jobb, slik meningen var. Derimot er flere skjøvet ut i fattigdom.

I 2004 innførte den daværende danske regjeringen et tak på ytelsene til sosialhjelpsmottakere, et såkalt kontanthjælpsloft. Taket ble avskaffet i 2011, men innført i en ny versjon i fjor.

Regjeringen har også innført en 225-timersregel, som sier at man må jobbe 225 timer i året for å få full sosialhjelp.

Nå viser en ny rapport at innstrammingene ikke har hatt den ønskede effekten.

Færre i jobb

Rapporten «Holder påstandene?» gjennomgår ulike undersøkelser av hvordan sosialhjelpstaket og andre kutt i sosiale ytelser har virket. Rapporten er utarbeidet av analyseselskapet Analyse & Tal på oppdrag fra det danske Rådet for Socialt Udsatte.

«Den tydelige effekten er at man hjelper flere og flere direkte ut i fattigdom.»
Jann Sjursen, Rådet for Socialt Udsatte

En av undersøkelsene rapporten omtaler, viser at det blant sosialhjelpsmottakere som fikk redusert ytelse var færre som kom i jobb enn blant dem som fikk den vanlige ytelsen.

«Det kan altså med temmelig stor sikkerhet konkluderes, at den nedsatte sosialhjelpen ikke har hatt sysselsettingsfremmende effekter – snarere tvert imot», fastslår rapporten.

Helseproblem er største hinder

En hovedårsak til at medisinen ikke virker, er at de som har fått kutt i sosialhjelpen, sliter med store helseproblemer. Hele tre av fire i denne gruppen oppgir at helseproblemer er den største hindringen for at de kan komme i jobb.

SER FATTIGDOMSEFFEKT: Jann Sjursen, formann i Rådet for Socialt Udsatte. (Foto: Rådet for Socialt Udsatte)

En undersøkelse blant saksbehandlere i det offentlige velferdsapparatet bekrefter dette bildet. Også de anser helseproblemer som viktigste årsak til at sosialhjelpsmottakere ikke kommer ut i arbeid.

– Den tydelige effekten av de nedsatte ytelsene er at man hjelper flere og flere direkte ut i fattigdom, sier formann Jann Sjursen i Rådet for Socialt Udsatte til det danske Ugebrevet A4.

Skyver folk vekk

Lektor i sosiologi ved Aalborg Universitet, Morten Ejrnæs, har deltatt i arbeidet med flere undersøkelser på feltet. Også han mener kutt i ytelsene virker mot sin hensikt.

– Jeg anslår at det nye sosialhjelpstaket og 225-timersregelen vil skyve opp mot 75-80 prosent av sosialhjelpsmottakerne lengre vekk fra arbeidsmarkedet, sier Ejrnæs til Ugebrevet A4.

– For storparten av dem som kommer på lavere ytelser, skjer bare det at de blir svært, svært fattige, og at det virker ødeleggende for deres liv, sier han.

Siste fra Velferd.no

Sist fredag oppnevnte regjeringen medlemmer til en ekspertgruppe som skal analysere utviklingen i sysselsettingen i Norge og foreslå tiltak som kan bidra til at flere kommer i arbeid. Gruppen ledes av økonomiprofessor Steinar Holden. 

Den nye regjeringen vil sette som mål at minst fem prosent av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Det er blant punktene i regjeringsplattformen som ble lagt fram på Jeløya på søndag. Regjeringen vil skjerpe arbeidslinja.

Engelsklærerne Christine Wyller og Linda Marie Haven har gjennom god undervisning og klasseledelse bidratt til at elevene deres har oppnådd topp-resultater. I dag tildeles de prisen «Årets Seniorprofil 2017» på Bekkestua skole.

Leder

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie har varslet at hun vil vurdere om IA-avtalen skal skrotes. Det kommer neppe til å skje, mener Velferds redaktør.

– Hvis en av partene mener at det er ubehagelig å være på jobb i en periode, er ikke sykefraværsordningen ment for dette, sier arbeidsrettsadvokat.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler