Nav brukte blogginnlegg som argument for uføre-avslag:

– Betenkelig overvåking av sosiale medier

SELEKTIV FRAMSTILLING: – Man velger gjerne en positiv framstilling i sosiale medier, der man framstiller svært selektive sider ved seg selv. Man konstruerer en positiv digital identitet, påpeker seniorforsker Petter Bae Brantzæg. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Nav mente noen innlegg Anita Dahl-Wiger skrev på en blogg viste at hun ikke var syk nok til å bli godkjent som ung ufør. – Betenkelig at Nav bruker sosiale medier på denne måten, sier forsker Petter Bae Brantzæg.

– Jeg ble veldig satt ut. Jeg ble sjokkert og nesten målløs.

Slik beskriver Anita Dahl-Wiger sin reaksjon da Nav brukte noen blogginnlegg hun hadde skrevet som argument for å nekte henne ytelse som ung ufør.

29-åringen har fortsatt store helseplager etter at hun ble utsatt for en alvorlig trafikkulykke i 2006. I ulykken brakk hun ryggvirvelen og fikk hodeskader, og livet ble brått snudd opp-ned.

«Det er helt feil av Nav å bruke slike blogginnlegg som grunnlag for å vurdere hvordan et menneske har det.»
Anita Dahl-Wiger, blogger

Helseplagene etter ulykken har gjort at hun har måttet gi opp forsøk på å fullføre utdanning. Arbeidsevnen er også betydelig nedsatt.

Anbefalt å tenke positivt

I tillegg til de fysiske skadene fikk Anita Dahl-Wiger også store psykiske helseplager etter ulykken for ti år siden. Hun gikk til psykolog som oppfordret henne til å fokusere på de positive tingene i tilværelsen som et ledd i tilfriskningsprosessen.

MISVISENDE BILDE: – På bloggen så det ut som om jeg levde et veldig fint liv. Men det var ikke en beskrivelse av hvordan livet egentlig var, konstaterer Anita Dahl-Wiger. Foto: Kristin Slotterøy

Hun fulgte rådet og begynte med en blogg. Der skrev hun blant annet om trening, bryllupsforberedelser og aktiviteter med barn.

Blogginnleggene ga et misvisende bilde av virkeligheten, konstaterer hun fire år etter.

– På bloggen så det ut som om jeg levde et veldig fint liv. Jeg forsøkte å trekke fram det positive og overkjørte fakta. Det var ikke en beskrivelse av hvordan livet egentlig var. Jeg blottla ikke noe av det jeg gikk igjennom av vanskeligheter på den tiden.

Avslag på uføreytelse

Anita Dahl-Wiger fikk innvilget 50 prosent uføretrygd i 2013, men da hun søkte Nav om å bli godkjent som ung ufør fikk hun avslag. Som ung ufør får man en høyere ytelse en vanlig uføretrygd.

Dahl-Wiger anket avslaget til Trygderetten, men vant ikke fram. Overfor Trygderetten brukte Nav blogginnleggene som argument for at hennes helseplager ikke var alvorlige nok til å fylle vilkårene til ytelse som ung ufør.

Etter avslag i Nav og Trygderetten gikk Anita Dahl-Wiger til rettssak mot Nav. Saken ble ført for Frostating lagmannsrett tidligere i år, og der ble hun igjen konfrontert med blogginnleggene fra 2012.

«Sosiale medier sjekkes av forsikringsselskaper, boligutleiere og arbeidsgivere, og nå også av Nav. Det er en trist utvikling.»
Seniorforsker Petter Bae Brantzæg, Sintef

Nav satt med en spesialisterklæring fra 2010 som fortalte om Anita Dahl-Wigers helseplager og om at det var overveiende sannsynlighet for at plagene hang sammen med ulykken hun ble utsatt for i 2006.

Erklæringen påpekte at helsetilstanden både gjorde at hun hadde problemer med å gjennomføre daglige gjøremål i hjemmet og at hun ikke var i stand til å utføre tyngre oppgaver utendørs.

– Bør se på fakta

Til tross for slik dokumentasjon, mente Nav at legeerklæringer og informasjon fra Dahl-Wiger selv ikke ga et klart svar på hvilke begrensninger sykdom la på hennes evne til å fungere i dagliglivet.

BLE HØRT: Anita Dahl-Wiger er lettet over at lagmannsretten avviste Navs henvisning til hennes blogg. – Det viktigste var at det var noen som hørte på meg og som trodde på meg, sier hun. Foto: Kristin Slotterøy

Et klarere svar mente Nav å kunne lese ut av blogginnleggene de hadde funnet fram til. Det kom fram da Nav forsvarte sitt syn i lagmannsretten.

Ifølge Nav viste utskriftene fra bloggen «at hun i perioden mai-juni 2012 var en travel og velfungerende jente med jobb, trening, familie og fritidsaktiviteter».

Trondheims-kvinnen sier til Velferd at hun er overrasket over at Nav har brukt tid på å grave fram til disse blogginnleggene i stedet for å konsentrere seg om fakta i saken.

– Det er helt feil av Nav å bruke slike blogginnlegg som grunnlag for å vurdere hvordan et menneske har det. Sosiale medier kan være veldig overfladiske, så Nav bør ikke basere seg på det som står der når de har grundig medisinsk dokumentasjon som sier noe annet.

Selektiv digital identitet

Anita Dahl-Wiger får støtte fra seniorforsker Petter Bae Brantzæg ved Sintef. Han har i mange år forsket på bruk av sosiale medier og konstaterer at det kan være et betydelig gap mellom virkeligheten og det folk poster på sosiale medier.

– Man velger gjerne en positiv framstilling, der man framstiller svært selektive sider ved seg selv. Man konstruerer en positiv digital identitet.

Det som deles på sosiale medier kan være bruddstykker av virkeligheten, eller det kan være tull og tøys, som lett kan feiltolkes, advarer Brantzæg.

«Vær forsiktig med blogging når du har personskade.»
Sven Knagenhjelm, advokat

– Vi skriver ting i sosiale medier som er ment for en bestemt gruppe mennesker. Det kan bli forstått på en helt annen måte når det leses av andre og tolkes løsrevet fra sin sammenheng.

Sintef-forskeren er kritisk til at Nav leter på sosiale medier for å finne dokumentasjon i saker de har til behandling. Det føyer seg inn i en negativ trend, mener han.

TRIST UTVIKLING: Seniorforsker Petter Bae Brantzæg i Sintef synes det er trist at Nav, forsikringsselskaper, boligutleiere og arbeidsgivere bruker og tolker innhold fra sosiale medier. – Det er betenkelig at man blir overvåket på denne måten, sier han. Foto: Gry Karin Stimo

– Vi ser at sosiale medier sjekkes av forsikringsselskaper, boligutleiere og arbeidsgivere, og nå også av Nav. Det er en trist utvikling og betenkelig at man blir overvåket på denne måten.

Advarer mot å blogge

At overvåking av sosiale medier kan være et problem i flere sammenhenger, bekreftes fra advokat-hold.

«Vær forsiktig med blogging når du har personskade», advarer advokat Sven Knagenhjelm i et innlegg på nettsidene til advokatfellesskapet Advokatforum.

Han forteller om en sak der et forsikringsselskap brukte opplysninger fra Facebook for å så tvil om funksjonsnivå for en person som hadde vært utsatt for en ulykke.

«Det er ikke bare Nav som bruker ‘kikkermetoder’ for å forsøke å finne noe de kan bruke mot den som er skadet og som har krav på trygdeytelser eller erstatning. Også flere forsikringsselskaper driver etterforskning, herunder søk på sosiale medier, for å finne noe de kan bruke mot skadelidte», konstaterer Knagenhjelm.

Bekymret blogger

Anita Dahl-Wigers kamp mot Nav ble først omtalt i advokat Siri Øvstebøs Trygderett-spalte i Velferd 5-2016. Der var hun anonymisert og gitt navnet «Anne». Etter omtalen i Trygderett-spalten i Velferd har hun valgt å stå fram med sin historie, blant annet i Aftenposten og Adresseavisen.

– Jeg håper at jeg kan bidra til at andre orker å ta opp kampen når de opplever noe av det samme som meg, sier hun.

Saken har vakt bekymring blant andre bloggere. En av dem er Merete Bakken Flataas fra Trondheim. I et innlegg på bloggen sin, som trykkes som kronikk i dette nummeret av Velferd, forteller hun at saken har skapt frykt for at blogginnlegg kan bli brukt mot henne.

FRISTED ER TRUET: «Det er tragisk hvis frykten for å bli fratatt ytelser fra Nav skal føre til at man må slutte med det som for enkelte kanskje er det eneste som gir en god rutine og et meningsfylt mål med hverdagen», mener blogger Merete Bakken Flataas. Foto: Kristin Slotterøy

«Det er tragisk hvis frykten for å bli fratatt den eneste inntektskilden man av helsemessige årsaker har mulighet til å motta (ytelser fra Nav), skal føre til at man må slutte med det som for enkelte kanskje er det eneste som gir en god rutine og et meningsfylt mål med hverdagen», skriver hun blant annet.

Forsvarer bruk av blogginnlegg

I omtalen av Anita Dahl-Wigers sak er betydningen av de omstridte blogginnleggene overdrevet, mener direktør Grethe Børsheim i Nav Klageinstans. Informasjon hentet fra bloggen har hatt mindre betydning i saksbehandlingen enn man kan få inntrykk av gjennom medieomtalen, skriver hun i en e-post til Velferd.

Børsheim forsvarer imidlertid at Nav trakk blogginnleggene inn i vurderingen av om Anita Dahl-Wiger tilfredsstilte vilkårene for å være ung ufør. Ifølge loven er det et vilkår at man er så alvorlig syk at sykdommen ikke bare begrenser evnen til å delta i arbeidslivet, men også begrenser mulighetene til å fungere i dagliglivet, påpeker hun.

Nav anså at opplysningene i bloggen underbygde deres standpunkt om at hennes funksjonsevne ikke var så nedsatt i dagligliv og arbeidsliv som loven krever.

«Vi mente at det var relevant for saken å ta inn det hun skrev i bloggen sin om at hun til hverdags var travelt opptatt med hard trening, fritidssysler, bryllupsplanlegging, samt oppgaver i hjemmet med sine to barn», skriver Børsheim i e-posten til Velferd.

Nav tapte i lagmannsretten

Navs forsøk på å bruke blogginnleggene som sannhetsbevis førte imidlertid ikke fram da saken kom opp i lagmannsretten. I dommen, som ble avsagt i juni i år, avviser lagmannsretten Navs henvisning til de fire år gamle blogginnleggene.

Retten påpeker at Anita Dahl-Wiger i bloggen ikke har nevnt noe om smertene og de personlige problemene hun har vært igjennom og at hun er helt avhengig av ektefellens hjelp i forbindelse med omsorg av barna.

«I lys av disse forhold finner derfor ikke lagmannsretten grunn til å legge nevneverdig vekt på uttalelsene Dahl-Wiger kom med i bloggen», heter det i dommen. Den slår fast at Dahl-Wiger tilfredsstiller kravene til å få ytelse som ung ufør.

Å få medhold i lagmannsretten betyr mye for Anita Dahl-Wiger.

– Det handler ikke først og fremst om at jeg får noen ekstra penger hver måned. Det viktigste var at det var noen som hørte på meg og som trodde på meg. Jeg opplevde at de også var rystet over Navs framferd i saken.

VELFERDFAKTA

Ung ufør

  • Når man blir alvorlig og varig syk før man fyller 26 år, kan man få innvilget ytelse som ung ufør.
  • Ytelsen som ung ufør er høyere enn vanlig uføretrygd.
  • Begrunnelsen for den høyere ytelsen er at mennesker som blir uføre i ung alder, ikke har hatt mulig til å skaffe seg inntekt og opparbeide seg pensjonspoeng før de ble uføre.

Nav vil gjennomgå rutinene

Nav vil gjennomgå rutinene for bruk av sosiale medier i saksbehandlingen, forteller ytelsesdirektør Kjersti Monland.
VIL SIKRE UTTALERETT: «Vi vil nå gå gjennom våre rutiner for å sikre at søkeren har mulighet til å uttale seg om opplysninger som er innhentet fra åpne kilder på internett», forteller ytelsesdirektør Kjersti Monland i Nav. Foto: Eivind Skifjeld

Informasjon fra sosiale medier kan ikke brukes som hovedargument i saksbehandlingen av en søknad om uføretrygd, men bare som ett av flere momenter, ifølge Kjersti Monland.

«Hvis søkerens opplysninger om sin mulighet til å være i inntektsgivende arbeid ikke stemmer med de øvrige opplysninger i saken, kan vi unntaksvis søke etter informasjon fra åpne kilder som for eksempel sosiale medier», skriver hun i en e-post til Velferd.

Vedtak i uføresaker bygger primært på opplysninger fra leger og andre spesialister og opplysninger fra søkeren selv, ifølge Monland.

Ytelsesdirektøren varsler endringer i Navs rutiner i kjølvannet av Anita Dahl-Wigers sak.

«Det er et grunnleggende krav at den som søker om en stønad på et tidlig tidspunkt får kjennskap til hvilke opplysninger vi vil vektlegge i saksbehandlingen, og får anledning til å uttale seg før det fattes vedtak. Vi vil nå gå gjennom våre rutiner for å sikre at søkeren har mulighet til å uttale seg også om opplysninger som er innhentet fra åpne kilder på internett før det fattes vedtak i saken», skriver Navs ytelsesdirektør i e-posten til Velferd.

Siste fra Velferd.no

Nav og tiltaksbransjen

Konkurranseutsetting av Nav-tiltak har ført til ensretting og kommersialisering, mener de rødgrønne partiene. Kommersielle aktører kan få trangere kår dersom stortingsvalget fører til regjeringsskifte.

Velferdkommentaren

«Dugnad representerer ikke alltid den moralsk høyverdige frivilligheten for et felles beste som det framstår som i norsk retorikk. Grensene mellom frivillig dugnadsinnsats og ren utnytting kan være flytende» skriver forsker og sosialantropolog Ada I. Engebrigtsen.

85.000 funksjonshemmede vil jobbe, men mange havner på trygdeytelser i stedet. Skal man få disse i jobb, må politikerne prioritere universell utforming og utdanning, mener debattpanel.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler