Brobyggerstudiet

Banebrytende nytt studium

I høst er første kull brobyggere i gang med sitt høgskolestudium. – Studiet er for dem som vil bidra til å bedre samarbeidet mellom enkeltmennesker, forvaltning og næringsliv, sier studieleder Elisabeth Brodtkorb.

I begynnelsen av september møtte 13 forventningsfulle pilot-studenter til det nyopprettede Brobyggerstudiet ved Diakonhjemmets høgskole. Studiet retter seg mot ansatte i frivillige organisasjoner, i Nav og mot mennesker som på grunn av ulike livserfaringer ikke kan gå inn i det ordinære yrkeslivet, men som kan bidra med sin brukererfaring fra ulike deler av helse- og sosialtjenesten.

– Brobyggerstudiet er en pilot og så vidt vi vet finnes det ikke liknende studier i utlandet. Nav har gjort brukermedvirkning til en viktig pilar i sitt arbeid. Vi tenker at disse brukermedvirkerne må ha en kompetanse utover sin egenerfaring i systemet. De må kunne reflektere over egen erfaring og skjønne hvordan den kan brukes. Videre må de kunne en god del om forvaltningen. På studiet skal de jobbe med kommunikasjon og personlig utvikling, men vi skal ikke drive terapi, sier Brodtkorb.

I tillegg kommer andre emner som jus, fysisk og psykisk helse, muntlig og skriftlig formidling, samarbeid, sorg, krise, konflikt og mekling og sosialt entreprenørskap. Prosjektarbeid blir en sentral arbeidsform.

– Mange mennesker har stor kompetanse som ikke er formalisert. På studiet vil de jobbe med å gjøre denne kompetansen relevant, sier Brodtkorb.

Ulike studentgrupper

– Dere søker studenter både blant mennesker med brukererfaring og blant ansatte hos Nav. Vil ett og samme studium kunne møte så ulike studentgrupper?

– Ja. Vi er alle mennesker med bagasje og erfaringer som vi må reflektere over for å utvikle vår kompetanse. For Nav-ansatte vil dette være en unik mulighet til å øke kompetansen i reell brukermedvirkning, slik at dette ikke bare ender som et honnørord. Det første kullet har ingen Nav-ansatte, det håper vi endres til neste år, sier Brodtkorb.

Et viktig mål er at brobyggerne skal kunne etablere samarbeid mellom ulike parter i lokalmiljøet, for eksempel Nav og næringslivet.

Det første kullet består av mennesker fra ulike interesse- og selvhjelpsorganisasjoner, ansatte fra lavterskeltilbud i rusomsorgen og fra primærmedisinsk verksted – et flerkulturelt senter i Oslo, der helsefremmende tiltak, selvhjelp og integreringsarbeid blant kvinner og barn i innvandrermiljøet er hovedfokus.

– Hva skiller dette studiet fra Medarbeider med brukererfarings-utdanningen som allerede finnes, det såkalte MB-programmet?

– Dette er et høgskolestudium og går ut langt bredere tematisk. Vi rekrutterer studenter fra et bredere omland, ikke bare fra psykisk helse, sier Brodtkorb.

Hun er bekymret over at studiet er så dyrt. Deres målgruppe er ingen pengesterk gruppe.

– Studiet koster 17 000 i semesteret, og gir rett til lån og stipend i Lånekassen, sier Brodtkorb.

Studiet er et deltidsstudium som går over to år og gir 60 studiepoeng.

Studiet er et samarbeidsprosjekt med brobyggerorganisasjonen KREM. Søknadsfrist for neste opptak er mars 2011.

Denne artikkelen sto på trykk i Velferd 6-2010.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler