Island:

Arbeidsgivere og arbeidstakere samarbeider om inkludering

TRENGER FLEKSIBILITET: – Vi trenger et mer fleksibelt trygdesystem som oppmuntrer til arbeidsdeltakelse. Vi må bruke den arbeidskapasiteten folk har, Linda Bára Lýðsdóttir. (Foto: Øivind Fjeldstad)

I 2008 ble Island rystet av en økonomisk krise. Samme år la arbeidstakere og arbeidsgivere grunnsteinen til en satsing for få flere islendinger med nedsatt arbeidsevne i jobb.

Bankene kollapset. Økonomien knaket i sammenføyningene. Arbeidsledigheten skjøt i været. 2008 var ikke noe godt år for Island.

Men krisetid var også tid for nytenkning. I 2008 gikk arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner på Island sammen for å øke arbeidsdeltakelsen blant personer med nedsatt arbeidsevne.

Sammen etablerte de et fond for yrkesrettet attføring (Vocational Training Fund – VIRK), som de siste årene har hjulpet mange islendinger med å beholde jobben eller komme tilbake til arbeidslivet.

Skal forhindre uførhet

– Hovedoppgaven for VIRK er å forhindre varig uførhet, fortalte Linda Bára Lýðsdóttir fra VIRK da hun innledet på et nordisk ekspertseminar om funksjonshemmede og arbeid i Oslo onsdag denne uka.

Seminaret løftet fram gode eksempler på arbeidsinkludering i de nordiske landene. Arrangører var Nordens välfärdssenter og Kompetansesenter for arbeidsinkludering ved Høyskolen i Oslo og Akershus.

Mange har fått hjelp

På Island er VIRK navet i et bredt samarbeid for å unngå at folk med helseproblemer faller ut av arbeidslivet. VIRK samarbeider tett med arbeidsgivere, fagforeninger, arbeidsinkluderingsvirksomheter og offentlige etater.

«I brukerundersøkelser forteller folk om økt selvfølelse og økt arbeidsevne.»
Linda Bára Lýðsdóttir, VIRK

Sentralt i arbeidet står VIRKs attføringskonsulenter, som har base hos fagforeninger rundt om i landet.

– 11 500 personer har mottatt hjelp fra VIRK de siste åtte årene. Det utgjør seks prosent av arbeidsstyrken på Island. Og resultatene er gode, fortalte Linda Bára Lýðsdóttir på seminaret i Oslo.

God samfunnsøkonomi

75-85 prosent har fått en eller annen tilknytning til arbeidslivet etter at de har fått hjelp fra VIRK. Og i brukerundersøkelser forteller folk om økt selvfølelse og økt arbeidsevne, ifølge Lýðsdóttir, som er ansvarlig for opplæring og evaluering i VIRK.

Hun peker på tidlig innsats er en nøkkelfaktor og konstaterer at VIRKs virksomhet er god samfunnsøkonomi.

– En uavhengig gjennomgang konkluderte med at i 2016 var utbyttet av innsatsen mer enn seks ganger så høyt som kostnadene.

Bekymring for unge

To av tre som får hjelp fra VIRK, er kvinner. Muskel-/skjelettlidelser og psykiske lidelser er de vanligste diagnosene. Økningen er stor når det gjelder psykiske lidelser.

«Arbeidsgiverne må bli bedre på åpne dørene for arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne.»
Linda Bára Lýðsdóttir, VIRK

Utviklingen gir grunn til bekymring, spesielt når det gjelder unge mennesker, sier Lýðsdóttir.

– Vi ser at det er en sterk økning i psykiske lidelser som depresjon og angst. Vi er spesielt bekymret over at det er en stor økning blant unge mennesker. Det er en økning i tallet på unge uføre. Mange har aldri vært i arbeid.

Trenger flere jobbmuligheter

Gjennom VIRK samarbeider arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner med pensjonsfond og offentlige institusjoner. Arbeidsgiverne spiller en sentral rolle, men de kan gjøre enda mer, mener Lýðsdóttir.

– Arbeidsgiverne er med på å finansiere vårt arbeid, men de må også bli bedre på åpne dørene for arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne. Vi trenger flere jobbmuligheter for denne gruppen. Det handler blant annet om bedre mulighet til å jobbe deltid, sier hun til Velferd.

Trenger systemendringer

Også velferdssystemet trenger en overhaling for å få flere i arbeid, mener VIRK-medarbeideren.

– Vi trenger et mer fleksibelt trygdesystem som oppmuntrer til arbeidsdeltakelse. Vi må bruke den arbeidskapasiteten folk har. I dag er systemet sånn at det for en del ikke lønner seg å arbeide, ifølge Linda Bára Lýðsdóttir.

Siste fra Velferd.no

Gjennom Kompetansesenter for arbeidsinkludering skal forskere bidra til at Nav blir bedre på å få folk inn i arbeidslivet. – Det har vært for stor avstand mellom forskere og Nav, mener dekan Ann-Helén Bay.

Nav bruker 50 millioner kroner i året på forskning og jobber systematisk for å styrke samarbeidet med forskere og forskningsmiljøer. – Det er nødvendig at forskerne holder en armlengdes avstand til forvaltningen, mener professor Cathrine Holst.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler