– Alarmerende utvikling i klasseskillet

UROVEKKENDE RAPPORT: Seniorforsker ved Frischsenteret, Simen Markussen, mener utviklingen i det norske klasseskillet må tas på alvor. Foto: Werner Juvik

Før falt omtrent like mange fra rike og fattige familier utenfor. Nå viser en ny forskningsrapport at gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier i Norge har økt betydelig mellom 1992 og 2012.

Rapporten «Egalitarianism under Pressure», skrevet av forskerne Simen Markussen og Knut Røed ved Frischsenteret, viser at gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt betydelig det siste tiåret.

– Alarmerende

I 1992 var 90 prosent av unge menn fra etnisk norske familier med de laveste inntektene i jobb, kontra 92 prosent fra familier med de høyeste inntektene, skriver Aftenposten.

Fra 2002 økte derimot klasseskillet betydelig. Mens andelen menn fra rike familier som var i jobb holdt seg relativt stabil på 87–88 prosent frem til 2012, falt mange menn fra lavinntektsfamilier utenfor. Bare 78 prosent av disse var sysselsatt i 2012.

– Utviklingen det siste tiåret er alarmerende. Det forteller oss at det å være på bunnen av inntektsstigen før handlet om å ha en jobb som man tjente dårlig på. Nå er det derimot forbundet med ikke å ha en jobb i det hele tatt, sier Simen Markussen til Aftenposten.

Teknologi og utdanning påvirker

Forskeren viser til tre hovedforklaringer på utviklingen, hvorav den den første går på en teknologisk utvikling der jobber er blitt effektivisert bort.

I tillegg har det skjedd en utdanningseksplosjon, hvor utdanning er blitt et krav og selve inngangsporten til arbeidsmarkedet.

På toppen av dette ligger det norske trygdesystemet som er større og bedre enn tidligere.

– Det gjør at alternativet til arbeid er mer attraktivt enn før. Vi ser at mens sysselsettingen har gått ned, har trygdeytelsene gått opp, sier Markussen til Aftenposten.

Må forebygge dropouts

For å unngå at forskjellene øker ytterligere, mener forskeren det er viktig å forebygge at elever dropper ut av videregående.

Fordi familiebakgrunnen har så mye å si, mener Markussen også at hjelp og støtte må på plass tidlig. Han foreslår gratis barnehageplasser til de som trenger det mest samt leksehjelp og ulike fritidstilbud.

I tillegg ønsker han seg endringer i trygdesystemet.

– Det er en målsetning i dag om å inkludere flest mulig i arbeid, i stedet for å dele ut en passiv trygdeytelse. Men det fungerer ikke. Sentrale myndigheter må tenke nytt om trygdesystemet, slik at personer som faller utenfor i stedet får en tilpasset jobb, sier han til Aftenposten.

Bedre incentiver til arbeidsgiverne

Selv om statistikken fra Frischsenteret tar for seg årene 1992-2012, viser tall fra SSB at utviklingen har fortsatt i samme retning de siste fire årene. I 2012 var 82 prosent av menn mellom 25 og 29 år var sysselsatt, mens det i 2016 bare var 79 prosent sysselsatte i denne gruppen.

Markussen mener det er et problem at det ikke lønner seg for den enkelte arbeidsplass eller for kommunene å være inkluderede i sine rekrutteringer.

– Mange opplever at det er mer lønnsomt å sende dem som faller utenfor på trygd, men for samfunnet er det ikke lønnsomt. Derfor må både arbeidsgivere og kommuner få incentiver for å inkludere flere, sier han.

Siste fra Velferd.no

Gjennom Kompetansesenter for arbeidsinkludering skal forskere bidra til at Nav blir bedre på å få folk inn i arbeidslivet. – Det har vært for stor avstand mellom forskere og Nav, mener dekan Ann-Helén Bay.

Nav bruker 50 millioner kroner i året på forskning og jobber systematisk for å styrke samarbeidet med forskere og forskningsmiljøer. – Det er nødvendig at forskerne holder en armlengdes avstand til forvaltningen, mener professor Cathrine Holst.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler