8 av 10 får jobb gjennom Ringer i Vannet

Forskning

FORBEDRINGSPOTENSIAL: Forsker Jan Tøssebro mener Ringer i Vannet-strategien bør spres til bedrifter utenfor NHO for å få enda flere i jobb. (Foto: Ida K. Holm)

Ringer i Vannet-strategien gir tiltaksdeltakere varige jobber, slår ny NTNU-rapport fast. Likevel sier rapporten noe om ubrukt potensial med tanke på målgruppe, og at inkluderingsmetodikken bør spres utenfor NHOs egne medlemsbedrifter, mener forsker og NTNU-professor Jan Tøssebro. 

NHOs inkluderingssatsing Ringer i Vannet (RiV) får 8 av 10 tiltaksdeltakere ut i jobb.

Ifølge NTNU Samfunnsforsknings rapport «Arbeidsgivere og arbeidsinkludering» får også 80 prosent av disse deltakerne varige ansettelser.

– Dette er gode tall, konkluderte NTNU-forsker og professor i sosialt arbeid Jan Tøssebro da han presenterte rapporten onsdag 13. desember. 

Flere suksessfaktorer

Tøssebro og hans kolleger har jobbet med RiV-evalueringen siden 2016, og forskeren kunne på bakgrunn av rapporten anslå at RiV-strategien får så mye som 600 tiltaksdeltakere i ut i arbeid per år.

(Artikkelen fortsetter under faktaboksen.)

VELFERDFAKTA

Ringer i Vannet

  • Ble startet i 2012 og er en rekrutteringsstrategi i regi av NHO som skal gjøre det lettere for bedrifter å ansette personer som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet.
  • Rekrutteringen skjer på grunnlag av bedriftens behov for kompetanse og arbeidskraft.
  • Den enkelte attføringsbedriften utnevner en kontaktperson, en KAM (Key Account Manager) og inngår en rekrutteringsavtale med den enkelte NHO-bedriften.
  • KAM-en kartlegger bedriftens behov for arbeidskraft og hvilke kvalifikasjoner og egenskaper som er viktige for aktuelle kandidater, og samarbeider med andre attføringsbedrifter for å finne best mulig kandidat til arbeidsgiver.
  • Attføringsbedriften har ansvar for å koordinere eventuelle kursbehov og følge opp overfor Nav og andre offentlige etater mens kandidaten er i en prøveperiode.
  • Arbeidsgiver har ikke arbeidsgiveransvar under prøveperioden og kan avslutte den med umiddelbar virkning.

Strategiens fokus på bedriftenes rekrutteringsbehov samt risikoreduksjon og trygghet for arbeidsgiver er klare suksessfaktorer, mener professoren.

– At arbeidsgiverne har fast kontakt med en Key Account Manager i den enkelte attføringsbedrift, som ikke forsvinner når arbeidstaker-kandidaten kommer ut i jobb, synes å treffe et viktig behov, sier han til Velferd.

Ifølge rapporten oppgir hele 84 prosent av arbeidsgiverne at de er fornøyde med kandidaten de fikk utdelt.

I tillegg forekommer det lite bruk av lønnstilskudd, og Tøssebro kunne fortelle at denne formen for støtte i tilfelle opphører raskt etter at kandidatens prøvetid er over.

Ubrukt potensial

Til tross for at RiV-bedrifter ansetter 3,3 ganger flere personer med nedsatt arbeidsevne enn andre NHO-bedrifter, utgjør det likevel en liten del av det totale antallet tiltaksdeltakere i Norge.

Ifølge Tøssebro er over 18 000 personer på ulike arbeidsrettede tiltak, mens 85 000 funksjonshemmede ønsker seg jobb.

I tillegg viser rapporten at 53 prosent av RiV-bedriftene ikke ansatte noen i det hele tatt.

– Det kan det være flere årsaker til. Enten har ikke disse bedriftene hatt et rekrutteringsbehov, eller de kan ha sagt ja til å bli RiV-bedrift, uten helt å se hvordan de kan ta samfunnsansvar, sier Tøssebro.

– Uanset tror jeg på en smitteeffekt. Når disse bedriftene ser at lignende bedrifter i hovedsak er fornøyde med kandidatene de får, vil RiV-engasjementet øke, legger han til.

Professoren tror også lønnstilskudd med fordel kan brukes mer for å involvere en større målgruppe, da spesielt kandidater med fysiske funksjonshemminger.

– Jeg vil også anbefale NHO å spre RiV-metodikken til blant annet Nav og flere bedrifter utenfor NHOs medlemsbase. Det kan også være fordelaktig å få med handelsnæringen og andre offentlige tjenester, da disse allerede står for mye av rekrutteringen av folk med nedsatt arbeidsevne, forklarer forskeren.

– RIV-bruken må tidobles

Etter presentasjonen av rapporten slo administrerende direktør i NHO Service Anne-Cecilie Kaltenborn fast at NHO skal se nærmere på funnene og legge en strategi for veien videre i løpet av neste halvår.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund var ikke til stede under presentasjonen, men har kommentert rapporten på NHOs nettsider.

– Alle som jobber med inkludering bør ta i bruk denne metoden. Bruken av Ringer i Vannet-metoden må tidobles, slår Skogen Lund fast der.

Også Kenneth Stien, direktør i bransjeforeningen Arbeid & Inkludering, er positiv på vegne av arbeidsinkluderingsbedriftene.

– Dette er en svært solid tilbakemelding. Selv om Ringer i Vannet er en NHO-strategi, er det tydelig at nøkkelrollen for at prosjektet er vellykket må tilskrives vår bransje. NTNU peker på fordeler av at den aktive markedskontakten og oppfølgingsbistanden mot personer og arbeidsgivere utføres av et ubyråkratisk mellomledd, og ikke en stor byråkratisk organisasjon som jobber etter rimelig faste regler og rutiner, sier Stien i en artikkel på Arbeid & Inkluderings nettsider.

 

Siste fra Velferd.no

I den blågrønne regjeringens politiske plattform vrimler det av saker – blant annet i velferdspolitikken – som regjeringen sier den skal vurdere og gjennomgå. Hva alle disse vurderingene og gjennomgangene skal resultere i av praktisk politikk, gjenstår å se.

Skatteunndragelser, trygdesvindel og annen arbeidslivskriminalitet koster samfunnet 28 milliarder kroner årlig. – Et ran mot fellesskapet, sier NHO-direktør Kristin Skogen Lund.

Andelen jenter i alderen 15 til 17 år som får hjelp for blant annet depresjon, angst og spiseforstyrrelser har økt fra 5 til 7 prosent på fem år.

Det er markante forskjeller i sysselsettingen blant mannlige og kvinnelige flyktninger, som har bodd fire til seks år i Norge. Etter omkring ti års botid blir forskjellene imidlertid mindre, viser en rapport fra Statistisk sentralbyrå.

Sist fredag oppnevnte regjeringen medlemmer til en ekspertgruppe som skal analysere utviklingen i sysselsettingen i Norge og foreslå tiltak som kan bidra til at flere kommer i arbeid. Gruppen ledes av økonomiprofessor Steinar Holden. 

Den nye regjeringen vil sette som mål at minst fem prosent av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Det er blant punktene i regjeringsplattformen som ble lagt fram på Jeløya på søndag. Regjeringen vil skjerpe arbeidslinja.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler