Statsbudsjettet 2018:

3500 mister retten til dagpenger

Statsbudsjettet 2018

VIL STRAMME INN DAGPENGEORDNINGEN: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. (Foto: Jan Richard Kjelstrup/ASD)

Regjeringen vil stramme inn retten til dagpenger, med hensikt å få flere ut i jobb. En slik innstramming er ingen god idé og kan få helt motsatt effekt, advarer forsker.

Regjeringen begrunner innstrammingsforslaget med et ønske om «å styrke arbeidslinjen ved å målrette dagpengeordningen mot personer som har en nær arbeidslivstilknytning og som nylig har hatt inntektsbortfall som følge av arbeidsløshet.»

I dag kan arbeidsledige velge mellom å legge til grunn det siste årets inntekt eller de tre siste årene når de søker dagpenger.

I statsbudsjettforslaget for 2018 foreslår regjeringen imidlertid å avvikle opptjeningsperioden på tre år. Det vil føre til at 3500 personer som i dag ville hatt rett på dagpenger ikke lenger vil oppfylle minstekravet neste år, skriver Dagsavisen.

– Kan føre til at færre kommer i jobb

En som tror innstrammingen kan slå helt feil ut er seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning.

ADVARER: Seniorforsker Knut Røed tror ikke dagpengekutt vil gi den effekten regjeringen ser for seg. (Foto: Ann-Elin Wang)

– Dette kan føre til at færre kommer i jobb, og at det tar lengre tid før folk kommer i arbeid fordi de presses over på ordninger lenger borte fra arbeidsmarkedet, sier han til Dagsavisen.

Innsparinger kan gi økte kostnader

Røed vedgir at økonomiske incentiver noen ganger kan få folk raskere i arbeid, men forskeren tror ikke regjeringens forslag er en god idé likevel.

Når det ikke handler om å redusere dagpengeytelsene litt for mange, men å fjerne retten til dagpenger for en del mennesker, tror Røed at disse vil dukke opp igjen i en annen Nav-kø.

– Det er fare for at mange av disse vil søke en annen type stønad, sosialhjelp eller arbeidsavklaringspenger, sier han.

Ved å stramme inn på retten til dagpengen ser regjeringen for seg å spare 700 millioner kroner i løpet av de neste tre årene.

Konsekvensen kan bli ingen innsparing i det hele tatt, eller i verste fall en høyere kostnad for samfunnet, tror Røed.

Tror på gode jobbmuligheter

KUNNSKAPSLØST: Hadia Tajik sier til Dagsavisen at Anniken Hauglies beslutning ikke er kunnskapsbasert, men drevet av ideologi og et ønske om å kutte. (Foto: Sandra Skillingsås/Arbeiderpartiet)

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie er ikke bekymret for dem som ikke lenger vil kvalifisere til dagpenger. Hun mener det vil være snakk om friske, arbeidsføre mennesker med gode muligheter til å få seg jobb.

– Hvor mange dette vil berøre kommer an på hvordan folk tilpasser seg. Vi mener det ikke er en selvfølge at de som har hatt ustabile inntekter langt tilbake i tid, skal kompenseres for inntektsbortfall, uttaler Hauglie i et skriftlig svar til Dagsavisen.

– Jo mer folk jobber, jo færre vil dette angå, legger hun til.

Vil ramme de som har tjent minst

Arbeiderpartiets Hadia Tajik er uenig i at dagpengekutt får flere i jobb. Hun påpeker også at det er de dagpengemottakerne som har tjent minst, og som trenger tre år på å «samle opp» nok inntekt til å få rett til dagpenger, som rammes.

– Det virker å være en underliggende tanke fra regjeringen at disse personene med lav inntekt over lengre tid, som typisk er deltidsarbeidende kvinner og eller unge menn på midlertidige kontrakter, kunne ha jobbet, men heller spekulerer i å velge dagpenger enn å være i jobb. Vi er ikke enige i dette. Enten er det ikke jobber til disse menneskene eller så mangler de kompetanse til dagens arbeidsmarked, sier hun til Dagsavisen.

ENDRINGER I DAGPENGEORDNINGEN

Dette vil regjeringen endre:

  • For å ha rett til dagpenger i dag, må du ha hatt arbeidsinntekt på minst 1,5 G, det vil si 139.000 kroner, i sist av­­sluttede kalenderår eller minst 3 G de tre sist av­­sluttede kalenderårene. Regjeringen vil nå avvikle opptjeningsperioden på tre år.
  • 3.500 personer vil i 2018 ikke oppfylle vilkåret som følge av endringen.
  • Regje­rin­­g­­­en foreslår å inkludere sykepenger, pleie-, opplærings- og omsorgspenger i minste­inntekts­kravet. Hvis ikke dette skjer, vil enda flere enn 3.500 stå uten rett til dagpenger.
  • Dette gjelder kun nye mottakere. Ingen som i dag mottar dagpenger, skal miste dagpengene.

Kilde: Arbeids- og sosialdepartementet

Siste fra Velferd.no

Velferdkommentaren

De aller fleste unge som står utenfor skole og arbeidsliv ønsker å komme i arbeid eller å fortsette utdanningen. Men det er ikke alltid så lett. Inkludering bør stå øverst på listen når arbeidsgivere vil ta samfunnsansvar.

Internasjonalt

Dansker som mottar sosialhjelp stemmer langt sjeldnere ved valg enn andre dansker. Seks av ti sosialhjelpsmottakere var sofavelgere ved forrige kommunevalg, viser en undersøkelse fra tankesmia Cevea.

Forskning

Langtidssykefravær øker risikoen for å falle ut av arbeidslivet og utgjør i tillegg en vesentlig kostnad for det norske samfunnet. Derfor skal Nav og NTNU teste om motiverende samtaler med langtidssykemeldte i Sør-Trøndelag kan korte ned fraværsperioden deres.

I en tid hvor de store visjonene mangler i politikken, mener historiker Rutger Bregman at det er på tide å tenke nytt. Innføring av en grunnlønn til alle vil ha stor betydning for de som har minst, mener han. 

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler