Aktuell profil:

Velferdsveteranen

HOLDER KOKEN: Ebba Wergeland er pensjonist, men låner kontor på sin gamle arbeidsplass hos Statens Arbeidsmiljøinstitutt. – Jeg skal holde på til jeg stuper, sier hun. (Alle foto: Werner Juvik)

Lang arbeidstid er dagens største helseproblem, mener Ebba Wergeland. Og at meningen med livet utelukkende skal knyttes til jobb, synes hun er noe tøys. 

AKTUELL PROFIL

Navn: Ebba Wergeland (71)

Stilling: Pensjonert forsker og spesialist i arbeidsmedisin

Aktuell: Erklærte nylig sin støtte til kontantstøtten i Klassekampen

– Arbeidsmedisin er et rart fag, egentlig. Det går for det meste ut på å gjenoppdage og avdekke forhold som blir glemt i årenes løp, sier Ebba Wergeland tankefullt.

Med en fagbok i hånden forklarer hun  at det for eksempel er penger å tjene for rivningsarbeidere på å glemme asbestrisikoen.

Den 71-årige legen og forskeren, spesialist i arbeidsmedisin som sådan, er for øvrig tilbake hos Statens Arbeidsmiljøinstitutt, hvor hun startet karrieren. Selv om hun ble pensjonert i fjor, har den driftige damen så visst ikke kastet inn håndkleet. I et lånt kontor skriver hun forskningsartikler og forsøker å skape oppmerksomhet rundt viktige sosialpolitiske temaer. 

«Arbeidslinja har bragt skammen tilbake.»

FOR MANGE ER Ebba nettopp mest kjent som aktiv samfunnsdebattant. Hele sitt voksne liv har hun engasjert seg i blant annet velferdsspørsmål, kvinnekamp og palestinasaken.

Politisk står hun radikalt til venstre – i ungdommen tilhørte hun ml-bevegelsen, og 71-åringen er i dag medlem av partiet Rødt. Dette hindrer henne imidlertid ikke i å gå motstrøms blant likesinnede. Nylig gikk hun og partikollega og feministveteran Jorun Gulbrandsen ut og erklærte sin støtte til kontantstøtteordningen – en stønad venstresiden samlet gjerne vil fjerne.  

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

ARG PÅ ARBEIDSLINJA: At de store venstrepartiene har kastet seg på arbeidslinja, er ikke populært hos Ebba Wergeland. – De burde lest seg opp på historie! De bryr seg ikke om sosialpolitikk lenger, de tror alt er økonomi, fnyser hun.

– Hvorfor vil du beholde kontantstøtten når det finnes så mange innvendinger mot den?

– Kontantstøtten er ingen ideell løsning, men å fjerne den helt er ingen god plan. Jeg er åpen for å høre på andre forslag, men da handler det om å se småbarnsforeldrenes og barnas behov de første årene - og at det er helt andre ting som holder innvandrerkvinner utenfor arbeid! sier arbeidsmedisineren bestemt.

Selv om Rødt valgte å gå imot kontantstøtten under sitt landsmøte, er Ebba glad for å ha skapt diskusjon.

– Vi forventet ikke forandring over natta, men vi håper og tror at debatten fortsetter i tida framover, fastslår hun.

 

DEN MÅLRETTEDE ARBEIDSMEDISINEREN står bakbegreper som «sykenærvær » og «Wergeland-pølsa» (hvis du strammer inn på en velferdsordning, vil det tyte ut et annet sted). Hun går derfor hardt ut mot den såkalte arbeidslinja.

«Mennesker ikke er født til lønnsarbeid - vi har et liv å leve!»

– Jeg har lenge skreket og ropt mot denne reaksjonære formen for politikk, som vil styre folk med økonomisk tvang og gjøre de fattigste enda dårligere stilt, forteller 71-åringen og gestikulerer oppgitt.

– Work must pay, som det heter. Det betyr ikke at alle får lønnspålegg, men at stønadene kuttes, sier arbeidsmedisineren kjølig.

Ifølge henne bygger arbeidslinja på et gammelt overklassesyn, nemlig at alle arbeidere prøver å komme seg på trygd. Ebba mener arbeidslinja har bragt skammen tilbake, og at det er forkastelig at trygd nå blir framstilt som en nådegave, og ikke en rettighet.

– For noen byr livet på mye uflaks, og det er vel ingen som «velger» å bli ufør eller «velger» å bli flyktning. Nei, det er noe av det dummeste jeg har hørt, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke kan få slippe til og bestemme alt, sier hun og ler.

 

AT DE STORE venstrepartiene også har kastet seg på arbeidslinja gjør imidlertid 71-åringen sintere enn hun gir uttrykk for.

– De burde lest seg opp på historie! fnyser hun med armene i kors. De bryr seg ikke om sosialpolitikk lenger, de tror alt er økonomi.

HAR ET LIV Å LEVE: Mennesket er ikke født lønnsarbeider, sier Ebba, som nå kjemper for å få 6-timersdag i norsk arbeidsliv.

At «de herskendes tanker blir de herskende tanker» som Marx sa, synes hun er skummelt, men mekanismene som får det til å skje er fascinerende. Det er mye hun vil diskutere og ta tak i. Sykefraværsdebatten, pensjonsreform, Ebba prater seg nesten sliten og sjekker samtidig punktlista si for å se om hun har fått med seg alt.

Blir ting for håpløst synes 71-åringen likevel det meste blir lettere når man sammen kan le av «de herskende». Det gir styrke og motivasjon til å gjøre noe med problemene. Er det noe arbeidsmedisineren, som er født og oppvokst i en akademikerfamilie i Trondheim, har verdsatt i livet, så er det nettopp menneskemøter. Ikke minst er hun glad for de mange reisene i den arabiske verden.

– Det har gitt nærhet på tvers av språk og kultur,  sier hun.

 

RESPEKT FOR ANDRE mennesker og deres behov står arbeidsmedisineren svært nært. Samfunnsdebattanten har tidligere uttalt at «mennesker ikke er født til lønnsarbeid - vi har et liv å leve!».

– Ett av mine beste sitater om jeg får si det selv, sier Ebba kontant.

– Hvorfor skal man gi jobben alt når det kanskje er et fotballag av ungdommer som trenger din innsats som trener, du har ei tante som trenger hjelp, du vil lage langsom mat, eller hva vet jeg? spør 71-åringen, som mener at nettopp lang arbeidstid er dagens viktigste helseproblem.

En av hennes største fanesaker er å innføre 6-timersdagen i norsk arbeidsliv, vel vitende om at dette er et lite populært forslag hos mange.

Men så er heller ikke Ebba veldig opptatt av å være populær. Selv om hun karakteriserer de over 30 årene hun var ansatt hos Arbeidstilsynet som fantastiske, takket være samarbeidet med gode kolleger, erkjenner hun at hennes frilynte tunge skaffet henne trøbbel i ny og ne.

– Alt i alt har det gått greit, da. Jeg fikk jo fast jobb, ikke sant, og var ikke så lett å bli av med, sier hun muntert.

Siste fra Velferd.no

Nav og tiltaksbransjen

Konkurranseutsetting av Nav-tiltak har ført til ensretting og kommersialisering, mener de rødgrønne partiene. Kommersielle aktører kan få trangere kår dersom stortingsvalget fører til regjeringsskifte.

Velferdkommentaren

«Dugnad representerer ikke alltid den moralsk høyverdige frivilligheten for et felles beste som det framstår som i norsk retorikk. Grensene mellom frivillig dugnadsinnsats og ren utnytting kan være flytende» skriver forsker og sosialantropolog Ada I. Engebrigtsen.

85.000 funksjonshemmede vil jobbe, men mange havner på trygdeytelser i stedet. Skal man få disse i jobb, må politikerne prioritere universell utforming og utdanning, mener debattpanel.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler