Monoman(n) på fotball og trygd

Hele sitt lange yrkesliv har Per Knudsen arbeidet med trygd og atter trygd – i alle mulige varianter. Kanskje ikke rart da at han også er monoman på andre områder: mannen har utemmet fotballdilla – særlig i forhold til Skeid.

Vi har ikke før kommet innafor kontordøra før vi får det helt klart for oss at det ikke bare er løse rykter at Per Knudsen er ekstremt opptatt av fotball. Trygderettens leder inntar en behagelig stilling i sofaen og får et mykt skjær over smilet hver gang han klarer å pense samtalen inn på fotball – og det klarer han – særlig Skeid. På veggen over sofaen henger det ikke et vakkert maleri. Nei, hedersplassen, som han har god utsikt til fra kontorstolen, har han gitt til et vanlig grått avisutklipp med bilde av «søndagsfamilien» – på hjemmebanen til Skeid, der han har fast tribuneplass for seg og sine fire sønner.
– Det er kjempegøy å følge med Skeid! sier Knudsen og stråler synlig fornøyd med dette svært lenge gjennomtenkte utsagnet. Det er tydelig at han har full dekning for påstanden.

Vil ha åpenhet i forvaltningen

Nå er Knudsen av den typen som stiller med entusiasme i forhold til jobben også. Ikke minst når han snakker om viktigheten av åpenhet i forvaltningen, ser vi engasjementet ligger der som en livgivende kraft. Så har han da også fått tildelt mye av æren for RTVs satsing på brukerorientering.
– Det er noe som umiddelbart tiltaler meg, at forvaltningen er til for brukerne. Det er et grunnleggende prinsipp jeg har. Folk må få vite hva de kan forvente seg av trygdeetaten. Det hadde jeg merka meg at mange var misfornøyde med. Så vi jobba mye med å få ned saksbehandlingstiden – det er et viktig aspekt ved dette.

En økning på 83 prosent

Med stillingen som Trygderettens leder er ringen på en måte sluttet for Knudsen. For som nyutdannet jurist i RTV var det å skrive oversendelsesbrev til Trygderetten det første han ble satt til. Han var ikke så interessert i privatrett.
– Forholdet mellom forvaltningen og den enkelte var mer spennende. Så det var naturlig for meg å gå inn i vanlig manns juss.
Da kan det se ut som om Knudsen befinner seg på riktig hylle, for Trygderettens oppgave er jo å forsvare »den lille mann» mot overtramp og lemfeldigheter fra forvaltningen, særlig fra trygdeetaten. Og skal vi ta utgangspunkt i tørre tall, kan det se ut som om denslags offentlig praksis ikke har avtatt med årene, for antallet anker til Trygderetten stiger jevnt og raskt. I 2003 mottok Trygderetten nesten 6000 saker. Det er en økning på 83 prosent på sju år.
– Lærer trygdekontorene over hodet ikke noe av tidligere dommer i Trygderetten?
– Jeg tror hovedårsaken er at flere velger å bruke de klagemulighetene som fins.
– Men det er vel noen typiske gjengangersaker som dere kunne ha vært spart for?
– Ja, jeg tror det er noe mer å hente på i større grad å bruke tidligere kjennelser, på å bruke Trygderettens praksis mer aktivt, sier juristen diplomatisk

Særlig økning i uføresaker

– De fleste ankesakene, mer enn halvparten, gjelder uføretrygd. Hva tror du det kommer av?
– Det er en veldig grunnleggende ytelse, en erstatning for bortfall av lønn. Og inntil nå har det ikke vært noen intern klagemulighet i trygdeetaten når det gjelder uføretrygd, slik som for andre ytelser. Der kan du klage til Fylkestrygdekontoret, mens uføretrygd har blitt avgjort av Fylkestrygdekontoret allerede i utgangspunktet.
Siden 1. januar er det kommet nye regler. Nå skal både tidsbegrenset uføretrygd og vanlig uføretrygd avgjøres på trygdekontoret. Dermed er det oppstått en intern klageinstans, som kan bremse tilgangen til Trygderetten. På den annen side kan innføringen av midlertidig uføretrygd føre til en økning i antallet klagesaker.
– Jeg er i det hele tatt spent på effekten av disse endringene, sier Per Knudsen.

Les hele saken i Velferd 4-2004

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler