Medvandreren

ENGASJERT: – Hvis vi krever at utlendinger skal integreres, må vi gi dem grunnskole. De trenger tre ting: Kunnskap, kunnskap, kunnskap, understreker Safia Abdi Haase, som selv har tatt tretten år med grunnskole på to år. Foto: Werner Juvik

Det er lenge siden Safia Abdi Haase fra Somalia kalte seg for innvandrer. Hun liker å si at hun er ferdig vandret. Det beviste hun da hun kom seg på toppen av Besseggen.

AktuellProfil

Navn: Safia Abdi Haase

Stilling: Sykepleier og prosjektleder i stiftelsen Amathea

Aktuell: Har fått Amnestyprisen 2016 for sitt engasjement for minoriteter og kvinnehelse

– E Æ INTEGRERT når døtrene mine flire over hvordan æ snakke norsk og av skrivefeilene på Facebook? Integrering pågår hele tiden, det tar ikke slutt, sier Safia Abdi Haase som har bodd mange år i Nord-Norge.

Hun er fra Somalia og har bodd i Norge i 24 år. Hun kom hit alene med tre barn da hun var 34 år. De ble bosatt i Harstad, byen som hun tilskriver all sin suksess. Der tok hun grunnskole, videregående, sykepleierutdannelse og etterhvert master i velferdspolitikk.

Da hun brukte ytringsfriheten til å snakke ut mot kjønnslemlestelse og vold mot kvinnekroppen, ble hun en av pionerne i det somaliske minoritetsmiljøet som regjeringen ville ha råd av.

I høst ble hun igjen invitert til å gi innspill til en ny handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll, som justisdepartementet arbeider med.

I tillegg er hun i et utvalg som gir råd til kommuner om hvordan utlendinger kan få arbeidslivserfaring og bli integrert.

«Jeg ønsker at vi som bor sammen i dette landet er hverandres medvandrere»

– INTEGRERING ER ET fint ord når man blir møtt med aksept og toleranse, men ordet blir misbrukt. Det kan krenke folk og oppleves som en trussel. Hvis jeg hadde tatt deg med til bestemor i Somalia, ville hun vært som Sylvi Listhaug, hun ville sagt: Kle deg som oss, spis kamelkjøtt! Men integrering er ikke hva man spiser eller har på seg. Jeg ønsker større respekt. Jeg ønsker at vi som bor sammen i dette landet er hverandres medvandrere, sier Safia.

Hun har vært på Gaustatoppen, Galdhøpiggen og Besseggen. Det var ordføreren i Halden som tok henne med i Jotunheimen. Spøkefullt sa han at han ville sjekke om hun var godt integrert.

– Jeg kom gråtende opp, det var så hardt. På toppen lå han klar og fotograferte meg! sier hun.

MER RESPEKT: – Integrering er ikke hva man spiser eller har på seg. Jeg ønsker at vi som bor sammen i dette landet er hverandres medvandrere, sier Safia Abdi Haase.Foto: Werner Juvik

Safia sier hun kan alt om å være «vanntett, vindtett, pustende». Og dessuten lukter hun ikke mat, for hun har lært seg å bruke kjøkkenvifte og åpner vinduet når hun lager middag.

– Hva mer er integrering for deg?

– Det er å gå på skole eller betale skatt, sier hun.

HUN MENER DET er en stor risiko at de som mangler skolegang ikke kommer ut i arbeidslivet.

– Hvis vi krever at utlendinger skal integreres, må vi gi dem grunnskole. De trenger tre ting: Kunnskap, kunnskap, kunnskap, understreker hun.

Det var en brutal opplevelse i Harstad som fikk øynene hennes opp for verdien av utdanning. Hun var nettopp bosatt i byen og ble tilkalt som tolk for en fødende kvinne fra Somalia. Først da kvinnen var i fødsel, oppdaget jordmoren og legene en lemlestet og sydd kropp.

– Hun ble forløst med hastekeisersnitt, men babyen hadde stanget mot åpningen for lenge uten oksygen. Barnet overlevde, men fikk hjerneskade. Det var forferdelig. Opplevelsen fikk meg til å reflektere over det vi har praktisert i Somalia og det jeg selv er blitt utsatt for. Jeg bestemte meg for å bli sykepleier. Jeg ville ha faktakunnskap om kroppen, lære anatomi!

FØRST TOK HUN tretten års grunnskole på to år og deretter videregående over to år. Hun beskriver det som et mareritt, selv om hun fikk hjelp av Røde Kors, Frivillighetssentralen og naboer.

Hun var alene med tre barn og hadde ingen tid til dem. Hver kveld leste hun lekser. Det gjorde det heller ikke lettere da den eldste datteren maste om at hun skulle slutte skolen.

– Datteren min gikk på samme videregående skole. Hun synes det var flaut med meg på samme skole og insisterte på at jeg ikke måtte vise meg ute i friminuttene!

Safia kan le av det nå. Men hun mener alvor når hun insisterer på obligatorisk skolegang for voksne.

«Den verste haram er å ta sosialkontorets penger. Man skal ikke bli offer for sosialkontoret når man kan jobbe.»

– Alle som kommer til landet må få tilbud om grunnskole og helst videregående. Det hjelper ikke med kurs fra Nav om hvordan man søker jobb og skriver søknader, hvis man ikke har kompetanse. Det holder ikke med noen kurs. Alle burde ha 37 timer grunnskole i uka. Det er billigere enn å ha folk på sosialhjelp. Mantraet mitt er utdanning, utdanning, utdanning.

FAREN VAR KORANLÆRER i Somalia, og Safia vet hva som anses som moralsk forkastelig i islam.

– Noen muslimer tror det er forbudt å ta studielån, for da får de renter. Men den verste haram er å ta sosialkontorets penger. Man skal ikke bli offer for sosialkontoret når man kan jobbe. Å ta trygd er mye verre enn å betale renter. Renter er haram som kan betales tilbake, sier hun.

Islams alternativer mener hun ikke har vært kommunisert tydelig nok til muslimer i Norge. Hun understreker hvor viktig det er at moskeene har godkjente imamer som gir riktige råd.

– Noen imamer sier at muslimer ikke kan jobbe i butikk, fordi de må selge øl. Og noen får høre at de ikke kan være sykepleiere, for da må de servere svinekjøtt til pasientene. Men hvilken haram er verst? Det er mye større haram å ikke jobbe. Jeg forstår at muslimer ikke vil ha jobb på en bar, men det finnes mange, mange andre jobber!

Siste fra Velferd.no

Gjennom Kompetansesenter for arbeidsinkludering skal forskere bidra til at Nav blir bedre på å få folk inn i arbeidslivet. – Det har vært for stor avstand mellom forskere og Nav, mener dekan Ann-Helén Bay.

Nav bruker 50 millioner kroner i året på forskning og jobber systematisk for å styrke samarbeidet med forskere og forskningsmiljøer. – Det er nødvendig at forskerne holder en armlengdes avstand til forvaltningen, mener professor Cathrine Holst.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler