Inkluderingsdirektøren

LØNNSOM INKLUDERING: Ingrid A. Ihme kom inn i Telenor Open Mind som deltager i 1996 og endte opp som leder for det hele. – En evaluering viste at 75 prosent av deltagere kom seg ut i arbeid og at samfunnet hadde spart 100 millioner kroner på ti år. Det er med andre ord lønnsomt for alle parter å satse på inkludering, fastslår hun.

LØNNSOM INKLUDERING: Ingrid A. Ihme kom inn i Telenor Open Mind som deltager i 1996 og endte opp som leder for det hele. – En evaluering viste at 75 prosent av deltagere kom seg ut i arbeid og at samfunnet hadde spart 100 millioner kroner på ti år. Det er med andre ord lønnsomt for alle parter å satse på inkludering, fastslår hun. Foto: Werner Juvik ©Werner Juvik

Hun kutter svingene lydløst i sin firehjuls doning inne i bygg K på Telenors hovedkontor. Et bulkete bilskilt fra New York henger bakpå. Registreringsnummeret er Ingrid.

INGRID A. IHME ER direktør for Telenor Open Mind og Telenor Integration. Den 42 år gamle Mandalingen og gårdsjenta sier et litt forsiktig hei og strekker ut hånda så langt hun klarer før hun tar oss med inn i Telenors åpne kontorlandskap på Fornebu. Hun var en av Robert Erikssons syv utvalgte til Vågeng-utvalget. Der representerte hun arbeidsgiverne.

– Jeg hadde lest om utvalget i Velferd, og da en statssekretær ringte og spurte om jeg ville være med svarte jeg JA! med en gang. Dette var tiårets mest spennende og krevende utvalg, forteller hun og tar en sup kaffe gjennom sugerøret. Ingrid Anette Ihme fikk en muskelsykdom som 13 åring og i en alder av 19 år var hun helt avhengig av rullestol.

– JEG TRODDE JEG KUNNE litt om Nav, både som bruker og arbeidsgiver, men det ble en bratt læringskurve. Nav er stort og komplisert. Det er 450 Nav–kontorer i Norge og store ulikheter. Vi besøkte flere, fra Tromsø til Kristiansand. Jeg var særlig opptatt av hvordan de jobbet for å få flere ut i arbeid.

Det var slående hvor forskjellig ulike Nav–kontorer arbeidet med det. Noen hadde stort fokus på området, mens andre ikke hadde det i det hele tatt, sier hun og sender et klarblått blikk over bordet før hun fortsetter.

 – Av Navs syv millioner møter i året er kun tre prosent med potensielle arbeidsgivere. Det er et alt for lavt tall. Hvis Nav skal klare å få flere ut i jobb må de ha kontakt med arbeidsgivere som kan stille med praksis- og lærlingeplasser, mener Ingrid.

HUN HAR ET KLART råd til den som skal bli ny Nav-direktør.

– Les Vågeng-rapporten! les den grundig og ha fokus på arbeidsliv. Det er et hav av muligheter for Nav, men det krever veldig mye av lederne, både lokalt og sentralt. Vi så at det i spennet mellom den kommunale og statlige delen av Nav ligger mange ubrukte muligheter. Rapporten fikk navnet: «Et Nav av muligheter», sier Ihme, og legger til at Nav må bygge en bedre ledelseskultur. Den kan man ikke bestille, den må skapes.

Stemmen er lav og mild, nesten litt forsiktig, men på samme tid veldig bestemt. Hun ser muligheter der andre ser begrensninger, som da hun som trettiåring hoppet i fallskjerm. Hennes funksjonshemming er ingen hindring.

Les hele intervjuet med Ingrid A. Ihme i magasinet Velferd 4-2015. Klikk her for elektronisk utgave.

 

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler