Diamantjegeren

Aktuell profil

TETT PÅ UNGDOM: På Velferdkonferansen 2017 skal Christine Koht reflektere over hvordan det er å være ung i dagens samfunn. (Alle foto: Werner Juvik)

Christine Kohts mantra er at det finnes en diamant i oss alle. På Velferdkonferansen skal hun inspirere til refleksjon over følgende spørsmål: Er det for jævlig å være ung i dagen samfunn?

AKTUELL PROFIL

Navn: Christine Koht (50)

Stilling: Programleder og komiker

Aktuell: Innleder på Velferdkonferansen 2017

– TENK SÅ UTROLIG heldige vi er her i Norge hvor det satses på velferd!

Christine Koht er simpelthen henrykt. At vi i det hele tatt har begreper som ”velferdsetat” og ”velferdkonferanse” synes hun er fantastisk, og den boblende entusiasmen vi kjenner så godt fra TV- og sceneopptredener glimrer ikke med sitt fravær.

(Dagens antrekk er for anledningen mønstret sjokkrosa, akkompagnert av rosa pynteblomster i det sorte håret.) 

«Alle mennesker har en diamant i seg.»

Den folkekjære programlederen er for øvrig sikker på at en velfungerende velferdsstat fører til et snillere samfunn.

– I Norge kan alle få hjelp, og det er innmari fint. Folk blir flinkere til å ta vare på hverandre, sier komikeren.

 

OG ER DET noe Koht er opptatt av så er det folk.

– Mennesker er min største hobby. De gir meg utrolig mye glede, uansett om det er snakk om ungdom eller voksne, erklærer hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Ifølge seg selv har hun nemlig et menneskesyn som er over gjennomsnittlig nysgjerrig og så godt som fordomsfritt.

– Jeg er nesten litt naiv. Men jeg mener at man aldri skal undervurdere noen. Heller ikke dem som har falt utenfor samfunnet – alle mennesker har en diamant i seg, understreker programlederen.

 

I HENNES FORRIGE TV-prosjekt, ”Koht og kidsa”, var det diamanter blant dagens ungdom som skulle finnes og hylles.

– Ungdommen nå har så mange egenskaper. De er modne og avanserte, og det viktigste er kanskje at de er en generasjon som ikke er i opprør mot foreldrene, forteller Koht fascinert.

 Det meste var annerledes da hun var ung på 70-tallet. Moren var en ”streng dritt” (men veldig kul i dag!), som ble provosert av at datteren gikk i bukser med slagordet ”pul staten” på.

– I dag snakker voksne med ungdom som likeverdige, og de unge synes de voksne er interessante. Det syntes jo ikke jeg, ler Koht.

 

I TILLEGG TIL bedre kommunikasjon mellom unge og voksne, er hun positivt overrasket over det høye kunnskapsnivået i norsk skole.

– Men fallhøyden er utvilsomt større enn da jeg var ung, fastslår komikeren.

Hennes generasjon var ikke så opptatt av karakterer eller penger, minnes Koht. Selv strøk hun på videregående.

«Vi hadde også psykiske problemer, men forskjellen er at ingen snakket om det.»

– Jeg følte meg ikke mislykket for det. Hadde dette vært i dag, så hadde jeg jo ”falt ut” og kanskje vært i Nav-systemet, men på den tida var det mange som strøk og bare surra rundt.

Kohts ”surring” resulterte i en jobb med å vekke folk over telefon.

– Herregud, det høres ut som om jeg vokste opp i steinalderen når jeg forteller om dette, men folk hadde jo ikke mobil den gangen, så man trengte ekstra sikkerhet utover den vanlige vekkerklokka.

Koht rister på hodet.

– Mamma var bekymret, selvfølgelig. Hva var egentlig målet mitt? Hva ville jeg få til? I dag bekymrer foreldrene seg for om ungene er for flinke og jobber for hardt.

 

UTTRYKKENE ”WINNER” OG ”loser” fantes heller ikke da Koht var ung. I motsetning til dagens ungdom var hennes generasjon fornøyd med å være midt på treet.

– Fem er en bra karakter, men det er jo sekser de vil ha. Vi var fornøyde med en firer.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Men om presset om vellykkethet fører til større forekomst av psykiske lidelser er hun litt usikker på.

– Vi hadde jo også psykiske problemer, men forskjellen er at ingen snakket om det. Selv hadde jeg en alvorlig depresjon på videregående, og karakterene mine falt. Mamma ble sint, og ingen av lærerne min snakket med meg. Vi hadde ikke noe system som fanget opp slikt, forteller komikeren.

Til sammenligning var imidlertid ikke presset på å ta høyere utdanning så stort som nå.

– På den tiden var det veldig mange 18- og 19-åringer som jobbet, men nå er det nesten ikke ufaglærte jobber igjen. Mange av mine venner har bare jobbet seg opp – en har blitt aksjemegler og en er sjef i møbelbutikk.

 

SELV ENDTE PROGRAMLEDEREN med å ta opp fag og utdannet seg først til dramalærer i en alder av 23. I møte med dagens unge har hun funnet ut at de planlegger livene sine i mye større grad enn det som var vanlig før.

– De vet hva de skal studere og når. Så skal de jobbe litt og få barn, og det må ikke bli for sent. Og oppi alt det skal de også finne den store kjærligheten. Dette gjør at de konstant står i valg og er veldig opptatte av hva som vil skje om de velger feil.

«Vi lever i en veldig selvopptatt tid, hvor den viktigste drivkraften er å søke lykken.»

En kombinasjon av større nettverk og bruken av internett og sosiale medier medfører dessuten en konstant påminning av hva man går glipp av, tror Koht.

– Vi lever i en veldig selvopptatt tid, hvor den viktigste drivkraften er å søke lykken. Selv om jeg er en voksen og relativt trygg dame, så merker også jeg effekten av ”likes” og kan bli veldig opptatt av det.

Som ung i dag tror hun det er lettere å føle seg utelatt og hardere å lykkes. Fordi man stiller så mange krav til seg selv, blir også kontrastene større.

– Hvis man ikke lykkes, så faller man liksom så veldig ut. De det gjelder ville ikke vært ”losere” i samme grad da jeg var ung, påpeker Koht.

Hun mener det er viktig å huske på at denne problematikken også gjelder voksne.

 

MANGE UNGE STÅR utenfor utdanning og arbeid fordi de sliter med psykiske plager.I lys av det synes Kohtdet er problematisk at vi mennesker er blitt eksperter på å unngå psykisk og fysisk smerte ved hjelp av medisiner.

Hun har stor tro på psykoedukasjon som tilnærmingsmåte i behandling av psykiske problemer. Det vil si at man jobber med andre ting enn det som er vanskelig, med særlig fokus på det sosiale og fysiske.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Det kan være å endre døgnrytmen, gå seg en tur eller å tilbringe mer tid med personer som får en til å føle seg bra, forklarer komikeren.

– For all del, medisiner kan være et godt tilskudd, men det er ingen medisiner som hjelper hvis man er asosial. Vi mennesker er ekstremt sosiale dyr, understreker hun.

 

– PSYKOEDUKASJON HJELPER MEG i min hverdag. Jeg lever et sårbart liv og jobber frilans, noe som betyr mye arbeid i perioder og ingenting i andre. Når jeg ikke har noe jobb, kan jeg føle meg mislykket.

I slike perioder er det viktig å ha noe i kalenderen, ifølge komikeren.

– Da møter jeg mamma, strikker eller spise suppe med en venninne.

For selv om alle får beskjed om å være seg selv, trenger vi andre mennesker å speile oss i for nettopp å kunne ha ”et selv”, understreker hun.

– Det er derfor mennesker med få økonomiske midler, men med sterkt fellesskap kan tåle mye. Ensomhet er den største fienden, og sånn er det for meg også.

 

KOHT ER GLAD for at unge og problematikken knyttet til psykisk helse blir tatt opp på Velferdkonferansen 2017. Selv skal hun avslutte konferansen med innlegget ”Å være ung er (ikke) for jævlig”.

– Det er et utrolig viktig tema, som jeg gleder meg voldsomt til å snakke om.

«Mennesker med sterkt fellesskap kan tåle mye.»

Vi vet at arbeid gir bedre helse og at det er et mål at alle skal jobbe. Men med mangel på ufaglærte jobber dukker det opp utfordringer, sier hun og legger til:

– Nav er til for å hjelpe og det er bra at vi tar tak i disse utfordringene. Samtidig må vi mennesker hele tiden jobbe for å finne det vi er gode på og stille mindre krav til oss selv.

– Hva er viktig å tenke på for de som skal hjelpe unge med utfordringer på rett vei?

– De må ha innblikk i presset de unge opplever og jobbe med selvtilliten deres. Det holder ikke å bare si med ord at man er bra nok.

 

HENNES EGEN STYRKE ligger i å lage TV og skrive om gjenkjennelige ting.

– Derfor vil nok de voksne i salen også føle seg truffet av foredraget mitt på Velferdkonferansen, sier Koht.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Å jobbe kreativt kan imidlertid være veldig krevende. Akkurat nå jobber hun med å være fornøyd med å få til litt skriving hver dag, om så bare en time. Programlederen tror konferansen vil gi tiltrengt inspirasjon, og målet framover er å skrive en bok samt å lage en ny TV-serie som hyller fellesskapet hun er så fascinert av.

Komikeren rundet for øvrig femti år i mai, og Koht forteller at hun begynner å se seg litt lei på imaget som ”gal” skravlebøtte.

– På TV framstår du som veldig ”in the moment” og impulsiv, men er du egentlig et vanemenneske?

– Å ja, absolutt. Jeg går for eksempel på noen få utvalgte restauranter og spiser alltid det samme. Jeg er egentlig veldig firkantet, svarer den fargerike programlederen.

VELFERDKONFERANSEN 2017

Har du husket å melde deg på Velferdkonferansen 9.-10. november? Påmelding og program finner du her.

Siste fra Velferd.no

Velferdkommentaren

De aller fleste unge som står utenfor skole og arbeidsliv ønsker å komme i arbeid eller å fortsette utdanningen. Men det er ikke alltid så lett. Inkludering bør stå øverst på listen når arbeidsgivere vil ta samfunnsansvar.

Internasjonalt

Dansker som mottar sosialhjelp stemmer langt sjeldnere ved valg enn andre dansker. Seks av ti sosialhjelpsmottakere var sofavelgere ved forrige kommunevalg, viser en undersøkelse fra tankesmia Cevea.

Forskning

Langtidssykefravær øker risikoen for å falle ut av arbeidslivet og utgjør i tillegg en vesentlig kostnad for det norske samfunnet. Derfor skal Nav og NTNU teste om motiverende samtaler med langtidssykemeldte i Sør-Trøndelag kan korte ned fraværsperioden deres.

I en tid hvor de store visjonene mangler i politikken, mener historiker Rutger Bregman at det er på tide å tenke nytt. Innføring av en grunnlønn til alle vil ha stor betydning for de som har minst, mener han. 

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler