Annonse

Velferdbloggen​Å måtte elske to rottweilere

«Arbeidsgivere kan finne på å være opptatt av de rareste ting.»

DET ER VIKTIG å være nøye med detaljene, skal det gå deg godt her i livet. Min venn Pål for eksempel. Han er veldig engstelig for ting som klør. Sofaen, for eksempel. Klør den?

Da Pål skulle flytte sammen med Lena måtte de jo kjøpe nye møbler. De la ut på en slags turne fra den ene butikken til den neste. De skulle kjøpe en såkalt buesofa. Den skulle helst bestå av noe mykt og godt, som man kunne sitte eller aller helst ligge i, uten at det klødde.

At ting som ser bra ut, slett ikke er det, men kan finne på å klø, vet jo alle. Det begynner kanskje med at mor har kjøpt noe ekkelt stikkende som man må ha på seg som barn. Det kunne være et helvete av en genser. Eller kanskje et skjerf. Det kunne være klær man ble tvunget til å gå med. Livet kan være beinhardt. Det vet alle som har vokst opp. Det er slike erfaringer som gjør at man blir nøye med detaljene.

PÅL OG LENA var i en såkalt eksklusiv møbelforretning i Oslo. Lena hadde funnet sofaen. Jeg tror det det dreide seg om selveste drømmesofaen. Det var egentlig ikke noe å diskutere. Denne sofaen måtte de bare ha. Pål var egentlig tatt med som en teknisk formalitet. Han var tatt med for å si JA. Men slik gikk det jo slett ikke.

Plutselig oppdager Lena at Pål har tatt av seg på overkroppen og har satt seg godt til rette i sofaen. Dette skjer midt i den dyre butikken. Midt på dagen. I godt lys. Med mange mennesker til stede. Det er ikke til å ta feil av. Det sitter en halvnaken mann i sofaen. Dette er en mann som Lena vurderer å gifte seg med.Dette kan ikke gå bra.

– Den klør, sier Pål bestemt. Han sier ikke mer. Saken er avgjort. Å kjøpe denne sofaen kommer bare ikke på tale, uansett hvor fin og fjong den er. Slik er det bare. Du må vite hva et ultimatum er når du ser et.

JEG KOM TIL å tenke på Pål og Lena i dag da jeg fikk høre om en dame på 52 år. Hun fikk hjelp av en arbeid- og inkluderingsbedrift i NHO Service og Handel. De sendte henne på jobbintervju. Det gjaldt en kontorjobb på et lakkeringsverksted i Nord-Norge.

Damen var litt engstelig for at hun ikke skulle få jobben. Hun hadde aldri jobbet med noe som hadde med biler å gjøre. Hun kunne absolutt ingen ting om biler. Derfor ble damen litt usikker.

Nå er det nå en gang slik her i verden at arbeidsgivere er mennesker de også. Arbeidsgivere kan finne på å være opptatt av de rareste ting. Det behøver ikke å være en sofa som klør. Det kan være noe helt annet.
Det må du bare være klar over. Når du søker jobb.

DA DAMEN KOM på jobbintervju var det en ting som var mye viktigere enn alt annet. Man kom veldig fort frem til følgende spørsmål:

– Er det greit for deg å dele kontor med to rottweilere? (Rottweilere er, i parentes bemerket, en tysk hunderase som ser litt skummel ut, ofte brukt som kjæledyr for nazister eller skumle typer på film).

Når det gjelder Lena så laget hun ikke noe oppstyr i møbelbutikken den gangen. Derfor ble hun gift. Når det gjelder 52-åringen på billakkeringsverkstedet, så var det bare en ting å gjøre.

Og hun gjorde det. Hun bestemte seg for å elske rottweilere. Noen må jo det. Og jobb, det fikk hun.

Annonse
Annonse
Annonse