Arbeid, og spesielt lønnsarbeid, er helt sentralt i moderne samfunn, både praktisk og ideologisk. Hvem som gjør hva, på hvilke tidspunkter de gjør det, hva de får igjen materielt og sosialt for det de gjør, og hva det betyr for hvordan de vurderes av andre og hvordan de oppfatter seg selv – alt dette henger sammen med den enkeltes posisjon i forhold til arbeidslivet. En bok med tittelen «Arbeidets filosofi» er derfor egnet til å skape store forventninger.

Arbeid i overflodens tidsalder

Boken «Arbeidets filosofi» av filosofen Lars Svendsen består av 10 korte kapitler som behandler ulike aspekter ved arbeid: arbeid og mening, fordeling av arbeid, arbeid og fritid, ledelse, lønn og arbeid, arbeid i overflodens tidsalder, ideer om et samfunn uten arbeid i tillegg til noen filosofihistoriske betraktninger om liv og arbeid.

Som antydet innledningsvis er imidlertid temaet «arbeid» enormt, og med sine 10 kapitler spenner boken over mange og svært ulike sider ved fenomenet arbeid. Dette medfører at de fleste temaene blir behandlet relativt overfladisk. Henvisningene til andre filosofer er også i noen tilfeller så summariske at de blir villedende. Boken hadde tjent på at forfatteren hadde konsentrert seg om færre temaer.

Forfatteren presenterer boka som en samling øyeblikksbilder av ulike aspekter ved arbeid, av hva arbeid har vært, av hva det kan bli og av hva det er i dag. Hans fremste anliggende er arbeidets mening i eksistensiell forstand. Han sier han avgrenser seg til vestlige samfunn, men egentlig ser det heller ut til at han avgrenser seg til samfunn der arbeid har den plassen det har hos oss i dag.

Her kan man peke på at arbeidets faktiske og potensielle mening alltid er knyttet til samfunnsmessige vurderinger av hva som er godt og verdifullt. Antagelser om hva arbeid kan bli i fremtiden eller hvordan vi ville hatt det hvis vi ikke arbeidet, blir derfor av begrenset interesse hvis vi forutsetter at arbeidet tillegges samme mening og betydning som i dag.

Fordi (lønns)arbeidet er så sentralt i vårt samfunn, er det å ikke ha lønnet arbeid en mangel. I et samfunn der arbeid ikke i samme grad knyttes til det å være et vellykket samfunnsmedlem, blir det noe helt annet å ikke ha lønnsarbeid.

Ulønnet arbeid er ikke med

Forfatteren gjør ikke noe forsøk på å definere arbeid, men tar utgangspunkt i sin egen intuitive forståelse av hva arbeid er, en forståelse han mener deles av «oss». Han sier han inkluderer ubetalt arbeid i hva han mener med arbeid, men mesteparten av boka handler likevel implisitt om betalt arbeid.

Konsekvensen av å si at man inkluderer ubetalt arbeid uten å gjøre det i praksis, er at det ubetalte arbeidet ubemerket forsvinner ut av verden, og eventuelle generaliseringer fremstår som mer generelle enn de faktisk er.

Det er ikke bare Svendsen som gjør denne feilen; det ulønnede arbeidet har en sterk tendens til å forsvinne ut av verden i generelle diskusjoner om arbeid.

Utelatelsen av det ulønnede arbeidet er i seg selv et interessant fenomen, men det bidrar også til at viktige spørsmål ikke stilles. I kapitlet om fordeling av arbeid behandles for eksempel bare fordeling innenfor yrkeslivet, mens fordelingen mellom lønnet og ulønnet arbeid ikke nevnes. I og med at verdien av det ulønnede omsorgsarbeidet anslås til rundt 40 prosent av brutto nasjonalprodukt, innebærer det å utelate en så stor del av det samfunnsmessig nødvendige arbeidet, at en overskrift som «fordeling av arbeid» rett og slett blir misvisende.

Boken er velskrevet og forfatteren tar ofte utgangspunkt i eksempler fra eget liv. Dette gir liv til framstillingen, men bidrar samtidig til å begrense gyldigheten, både fordi forfatteren i liten grad reflekterer over egen posisjon og fordi hans erfaringer i liten grad kompletteres med eksempler fra andre samfunnsmessige posisjoner.

Dette medfører at forfatterens erfaringer blir stående som mer generelle enn de faktisk er, noe som forsterkes av den utbredte bruken av pronomenet «vi», spesielt når han beskriver hvordan «vi» forholder oss til og tenker omkring arbeid.

Forfatteren tar, i likhet med mange andre, i all hovedsak utgangspunkt i det som ofte kalles «det nye arbeidslivet». Andre, mer prosaiske områder av arbeidslivet blir i liten grad beskrevet eller gjort til gjenstand for refleksjon. Dermed blir det også umulig å reflektere over forskjellene mellom ulike typer arbeid, også når det gjelder den betydningen arbeidet tillegges av de som utfører det.

God som introduksjon

Boken tar opp sentrale temaer i debatten om arbeidets plass i forhold til et meningsfullt liv, og meningene som uttrykkes er i tråd med mange rådende tanker omkring temaet. Boken kan derfor fungere godt som en introduksjon om hva denne debatten handler om. For de som kjenner feltet og argumentene, gir boken lite nytt, og bokens svakheter blir svært fremtredende.

Lars Fr. H. Svendssen:
Arbeidets filosofi
Universitetsforlaget 2011

Bokanmelder: Hanne Heen, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet

Denne bokanmeldelsen sto på trykk i Velferd 1-2012