Aktivitetsplikt bør forplikte

Publisert: 31. januar 2017 kl 15.39
Oppdatert: 20. april 2022 kl 14.38

For å gå rundt er velferdsstaten avhengig av at det store flertall er i jobb. Det er avgjørende at vi som bor i Norge er solidariske til våre fellesordninger. Det er vi så lenge vi kan stole på at pengene går til de som trenger det.

Vi kan alle havne i en situasjon der helsa svikter, da skal vi motta den hjelp vi trenger med hevet blikk.

Likevel har vi en tendens til å rangere trygdemottakere av ulikt slag. De som mottar alderspensjon opplever ikke det som stigmatiserende, mens mange av de over 300 000 som får uførepensjon gjerne blir mistenkeliggjort.

Det store flertallet av disse er nettopp uføre, og skal motta sin pensjon uten å skjemmes. Likevel er det flere i denne gruppen som føler på snylterstempelet.

«Er du avhengig av sosialstønad er du på bunn. Du er utafor.»

Når vi nordmenn hilser på hverandre, spør vi hva folk heter og hva de gjør. Vi gjør det nesten uten unntak. Hvis du kan svare at du har en ordentlig jobb er du innafor. Er du på uføretrygd blir det verre, og er du avhengig av sosialstønad er du på bunn.

Du er utafor.

Saken fortsetter under annonsen

For å styrke inntektene til velferdsstaten har våre politikere endret reglene slik at alderspensjonister kan stå lengre i jobb. Det er bra, for vi er knapt ved første krusning av eldrebølgen. I 2012 var det 600 000 pensjonister i Norge.

I 2050 regner man med at det vil være 1 600 000. Hvis hver eneste i alderspensjonspliktig alder jobber et år ekstra, gir det store positive effekter for det nasjonale velferdsregnskapet.

Det er også åpnet for at uføre kan ta seg deltidsjobber uten å miste trygda. Også det er et skritt i riktig retning.

For å sikre en god og trygg velferdsstat må det satses på at flest mulig skal få mulighet til å bidra gjennom arbeidslivet. Nå skal også de som går på sosialhjelp få bidra.

Fra nyttår skal Nav innføre aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år i alle kommuner. Det er satt av 60 millioner i statsbudsjettet til dette, og det høres ikke så lite ut før man fordeler pengene på landets 428 kommuner.

Da blir rundt regnet 140 000 kroner til hver kommune. Hvilken satsing er det?

«Å innføre aktivitetsplikt bør forplikte kommunene til å lage et ordentlig opplegg, og det får man neppe til med skarve 140 000 kroner.»
Saken fortsetter under annonsen

I de kommunene som har prøvd ut aktivitetsplikt er det veldig sprikende resultater. I Drammen har man satset tungt på dette. Kommunen har lykkes godt, og hevder at innsparingen er på 17 millioner kroner. Hvor mye de har brukt for å lykkes fremgår ikke.

Men i noen andre forsøkskommuner er det så langt ingen effekt av å ha innført aktivitetsplikt.

Kan det være at man ikke har satset nok på å få til et godt aktivitetsplikttilbud? Skal andre kommuner lykkes kan de se og lære av Drammen, men regjeringen må også sette av nok midler til at dette blir en satsing og ikke bare symbolpolitikk.

Å innføre aktivitetsplikt bør forplikte kommunene til å lage et ordentlig opplegg, og det får man neppe til med skarve 140 000 kroner.

Det er flott at pensjonister og uføre kan jobbe mer. Det er også bra at de som mottar sosialhjelp skal bidra. Skal velferdsstaten bestå må vi alle jobbe på!

Av Tore Kristensen, ansvarlig redaktør i Magasinet Velferd