Ser vi på flyktninger som ressurser, blir de ressurser

Publisert: 20. september 2016 kl 08.55
Oppdatert: 20. april 2022 kl 14.38

Yt før man nyter var slagordet fra innvandringsminister Sylvi Listhaug i våres. I mai 2016 presenterte hun regjeringens forslag til integreringsmelding hvor hovedfokuset er på tiltak etter at man får opphold i Norge.

Men slik asylsystemet er i dag er det nesten umulig å yte før man har fått opphold. Mange asylsøkere må vente 8–12 måneder før de kommer på et asylintervju. Etter det må de vente i 3–9 måneder på svar.

Regelverket er så strengt at det er svært få som får lov til å jobbe mens de venter. I stedet blir de sittende isolert på asylmottak, tvunget til å motta penger fra staten i flere år. De blir ikke aktivisert. Systemet legger opp til tvangsnyting.

 

«Det er ikke dagens politikere som kommer til å levere avisen din klokken fem på morgenen, eller vaske kontoret ditt.»

Knekt på mottak

Saken fortsetter under annonsen

Da jeg bodde på mottak føltes dette som systematisk psykisk vold. Vente og vente og vente. Bli nektet å leve, jobbe, studere og drømme om fremtiden. Skammen over ikke å kunne tjene egne penger. Skammen over å være en byrde. Er det rart enkelte kan være mer knekt etter tiden på mottak enn det de flyktet fra?

Når man flykter kjemper man hele tiden. Når man venter er man alene med tankene sine. Det er som å bli spist innenfra. En av asylsøkere jeg intervjuet sa: Hver dag står jeg opp og sjekker nyhetene om Syria og hvor mange som døde i løpet av natten.

Hva gjør de som ikke vil sitte alene med tankene sine? De jobber likevel. Svart. For ikke å sitte stille, og fordi 940 kroner i måneden er veldig lite penger. Enkelte blir utnyttet fordi det er ingen fagorganisasjon du kan klage til når lønnen er 20 kroner i timen. Det finnes ingen ytringsfrihet, bare straff for å ytre seg, for å bidra, for å ønske å tjene penger og være en del av samfunnet.

Meldingen tar opp noe av dette, blant annet bør det ansettes flere saksbehandlere i UDI for å få fortgang i behandling av sakene. Hvis det følges opp kan det virkelig bidra til å få flere ut i arbeidslivet raskere.

I meldingen foreslås det å fjerne kravet om gjennomført asylintervju som vilkår for midlertidig arbeidstillatelse. Men krav om avklart identitet er fortsatt gjeldende, som igjen fører til at mange ikke vil få en arbeidstillatelse likevel hvis de har mistet sine identitetspapirer underveis på flukt.

Menneskelager

Saken fortsetter under annonsen

For noen år siden fikk omtrent 40 prosent av asylsøkere i Norge oppholdstillatelse. I 2015 fikk 75 prosent av asylsøkerne innvilgelse. Derfor er tiden inne for å reformere dette systemet og gjøre mottak til noe mer enn et menneskelager.

Det foreslås i meldingen å innføre 50 timer kultur- og samfunnskunnskap for asylsøkere på mottak, dialoggrupper og andre integreringstiltak. Men er 50 timer nok, og går det utover antall timer i norsk språkopplæring?

I meldingen foreslås det å gjøre det lettere for private og offentlige arbeidsgivere å samarbeide med kommunene om tiltak som forbereder folk på arbeidslivet. Hva om man setter i gang med det allerede før folk får opphold og venter på mottak? Hva om man kan kartlegge kompetansen deres allerede mens de bor på mottak?

 

«Det tar minst 3–4 år eller mer før flyktninger kan begynne å integrere seg her med dagens politikk.»

Raserer velferdsstaten?


Saken fortsetter under annonsen

På en side vil enkelte politikere at flyktninger skal integrere seg og bidra. Det kommer tydelig frem i meldingen, men det er også en viss redsel i den offentlige debatten om at flyktninger er med på å rasere velferdsstaten vår.

Det tar minst 3–4 år eller mer før flyktninger kan begynne å integrere seg her med dagens politikk. Da må man regne med noe påkjenning på velferdsstaten før flyktninger får tillatelse til å studere og søke jobb.

Samtidig, hvis man føder et barn, tar det kanskje 20–25 år før dette barnet kan bli en ordentlig skattebetaler og bidragsyter. Det er 20–25 år med «rasering» av velferdsstaten med barnehage og skole og universitet også videre.

Satt på spissen, skal vi slutte å lage barn da, fordi det kan ta livet av velferdsstaten vår? Eller enda bedre: skal vi be våre pensjonister å dø raskere slik at de ikke truer velferdsstaten?

Eller skal vi akseptere at flyktninger er våre nye uerfarne medarbeidere som trenger oppfølging og opplæring, men som også har mye spennende de kan gi oss?

Tar de fra oss jobber?

Saken fortsetter under annonsen


Etter argumentet om velferdsstaten kommer påstander om at flyktninger tar våre jobber. Men hvor er bevisene på det? Den internasjonale organisasjon for migrasjon (IOM) viser til at steder med mange migranter blir både mer spennende og økonomisk vellykket.

Bare se til Silicon Valley: Takket være innvandrere og flyktninger som utgjør halvparten av alle gründere der har de blitt verdens navle på teknologi og innovasjon. Det har skjedd fordi man har gitt dem en sjanse.

 

«Da jeg bodde på mottak føltes dette som systematisk psykisk vold.»

Flyktninger har et enormt potensial, og vi trenger dem mer enn vi ønsker å anerkjenne. Det er ikke dagens politikere som kommer til å levere avisen din klokken fem på morgenen, eller vaske kontoret ditt.

Det er ikke arbeidsledige oljeingeniører som kommer til å jobbe på sykehjem og ta seg av de mange eldre som eldrebølgen bringer.

Hvem skal tilføre mangfold i det norske arbeidslivet? Hvem skal kunne flere språk og besitte internasjonalt kulturforståelse for å ta norske bedrifter ut i verden? Ser vi på flyktninger som ressurser, blir de ressurser.

Saken fortsetter under annonsen

Generøsistet gir god integrering

Ja, vi kan ikke ta imot alle, og nei jeg er ikke for åpne grenser. Men enn så lenge har vi allerede tatt imot 20.000 mennesker. Behandler vi dem som fiender, åndssvake personer som skal tvangsnyte tilværelsen på asylmottak uten mulighet til å bidra til samfunnet, kan mange av dem få enda større vanskeligheter med å begynne og jobbe.

Da må flere gå arbeidsledige og føle seg uvelkomne i Norge. Da vil vi ikke klare å utnytte deres kompetanse og ønske om å bidra her på best mulig samfunnsøkonomisk måte for Norge.

Mai Camilla Munkejord (professor ved Universitetet i Tromsø) har forsket på innvandrere og noen asylsøkere som satset på gründervirksomhet. Noe av den viktigste årsaken til at de lyktes med integrering her var måten de ble tatt imot på. Mennesker som er villige til å ta imot asylsøkere med respekt og generøsitet er alfa omega for en vellykket integrering.

Og med mennesker mener jeg også politikere.

Av Maria Amelie, forfatter, journalist og tidligere flyktning