Strengere oppfølging av aktivitetskrav fordrer varsomhet

Publisert: 20. august 2015 kl 14.49
Oppdatert: 20. april 2022 kl 14.38

Sykmeldte har aktivitetsplikt og skal være i arbeidsrelatert aktivitet i sykmeldingsperioden med mindre det er tungtveiende medisinske forhold som hindrer dette (Jfr. Folketrygdlovens § 4-2). NAV vil prioritere strengere håndheving av dette aktivitetskravet. Det kan være mange som vil ha større utbytte av å være i arbeid og aktivitet enn å være sykmeldt, og at NAV skal komme tidligere inn i sykefraværstilfellene er i tråd med anbefalingene flere har gitt.



Når NAV skal legge om praksisen, er det sjelden det finnes en godt utprøvd metode som alle NAV-kontor lett kan implementere. Slik er det nå også, og det er derfor spesielt viktig at NAV forstår hva som genererer sykefravær for å unngå å trå feil.



Når kan NAV bety noe fra eller til?

Saken fortsetter under annonsen


Når sykmeldingen skyldes et definert helseproblem, kommer de aller fleste tilbake i arbeid når helsen tillater det. Her kan det ikke forventes at NAV betyr så mye fra eller til. Dette ordnes av legen, den ansatte og av arbeidsgiveren.



De tilfellene en kan forvente at NAV har betydning for utfallet, er når det er noe annet enn sykdom som ligger bak sykmeldingen. Men det er også her det blir vanskelig.  Årsakene til sykefravær er ofte utydelige på overflaten, men i bunn kan det ligge mange forhold som indirekte påvirker helsen og arbeidsevnen:


Saken fortsetter under annonsen


  1. Arbeidstakeren har et dårlig forhold til sin leder

  2. Arbeidstakeren har et godt forhold til sin leder, men et dårlig forhold til sine arbeidsoppgaver og jobbinnhold

  3. Arbeidstakeren ønsker å skifte jobb, men finner ikke annen jobb

  4. Arbeidsgiveren ønsker ikke å beholde den ansatte fordi han/hun ikke gjør en særlig god jobb

  5. Arbeidsgiveren ønsker å beholde den ansatte, men stadige sykefravær tyder på at den ansatte ikke har helse til å stå i jobben

  6. Arbeidstakeren har så stor belastning på hjemmebane, at vedkommende ikke har kapasitet til å gå på jobb.



Når NAV nå skal gå inn og påvirke sykefraværet gjennom å pushe den sykmeldte til aktivitet, må de ha gjort seg grundige tanker om hva de gjør når de kommer inn i de ulike situasjonene a)-f). Om ikke, blir det vanskelig å være de NAV-ansatte som skal gå inn i dette.



Saken fortsetter under annonsen

Arbeidsgiver eller den sykmeldte



I noen deler av landet har de valgt å ha strengere fokus på aktivitetsplikten gjennom økt kontakt med den sykmeldte. Andre steder har NAV valgt en modell der de heller tar kontakt med arbeidsgiver for å høre om det er noe NAV kan bistå med for å få den sykmeldte tilbake. Begge deler kan være en riktig strategi, men det er større risiko for å trå feil når det er arbeidsgiver som kontaktes.  



Vi kan stille spørsmålet: «Dersom du var sykmeldt, ville du ha synes det var greit at NAV tok kontakt med arbeidsgiveren din uten å inkludere deg?»

Saken fortsetter under annonsen


Svaret på dette vil variere etter hvilket forhold du har til din arbeidsgiver. Dersom du har et trygt og åpent forhold til sjefen, er det sannsynlig at NAV sin kontakt ikke har så mye å si for deg. Men NAV har heller kanskje ikke mye å si for utfallet, fordi denne arbeidsgiveren trolig har tilrettelagt på en god måte uavhengig av NAV sin innblanding.



Dersom du har et dårlig forhold til sjefen din, vil du kanskje se på det som en betydelig inngripen at NAV tar kontakt «bak din rygg». Det kan være en lang rekke årsaker og hendelser som ligger bak en situasjon som har ført til et dårlig forhold mellom ansatt og arbeidsgiver/leder.


Saken fortsetter under annonsen

Når det går galt



Vi kan tenke oss flere scenarioer i et slikt tilfelle. NAV ringer opp arbeidsgiver og får høre om denne håpløse ansatte som er sykmeldt uten at arbeidsgiveren tror det egentlig er snakk om helseproblemer. NAV informerer om at arbeidsgiver har rett til å bestride sykmeldingen. Dette visste ikke arbeidsgiver, men de blir enige om at NAV skal kalle inn den sykmeldte til et fremskyndet dialogmøte 2, med både NAV, arbeidsgiver og lege til stede. Møtet avholdes og det blir et helt forferdelig møte for den sykmeldte, som føler seg angrepet både av NAV og av arbeidsgiveren.



Den ansatte forteller at arbeidsgiver lenge har ønsket at han skulle slutte, men at han har fått råd fra legen sin om ikke å si opp jobben. Legen bekrefter dette. Arbeidsgiveren på sin side, sier at den sykmeldte kanskje ikke har helse til å være i denne jobben. Legen sier at helsen vil bedres over tid, og at arbeidsgiveren bør opptre mer støttende. Veilederen fra NAV var lite forberedt på alt dette og hadde heller ikke forberedt noen gode forslag til løsninger. Vedkommende blir langvarig sykmeldt og går etter hvert over på arbeidsavklaringspenger.



Når det går godt



Et annet scenario er at det fremskyndede dialogmøte 2 blir en stor suksess, fordi NAV-veilederen forstår kompleksiteten i sykefraværsproblematikken, og inntar en pragmatisk og åpen holdning både til den ansatte og til arbeidsgiveren. Misforståelser blir oppklart og løsningen på situasjonen er noe både arbeidsgiver og den sykmeldte synes er greit. NAV-veilederen opptrer som en løsningsorientert mekler i en fastlåst situasjon. Kanskje skal den ansatte prøves ut i en annen oppgave på arbeidsplassen, kanskje skal NAV gå inn med noen kompetansehevende midler, kanskje er det best at den ansatte finner en ny jobb og NAV bistår med dette. Ulike forslag diskuteres og den sykmeldtes behov settes først. Den ansatte opplever bedring i helseproblemene fordi han møter velvilje og ikke mistenksomhet og press.



Med økt kontroll av aktivitetsplikten for sykmeldte, skal NAV nå gå inn i potensielt vanskelige og tilspissede situasjoner. Er NAV forberedt på dette?



Av Solveig Osborg Ose, dr.polit samfunnsøkonomi/seniorforsker, SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Helse



Denne Velferdkommentaren sto på trykk i magasinet Velferd 4-2015. Klikk her for elektronisk utgave.