26. november 2014
Tekststørrelse
Kontrast
Faksimile fra Vårt Land
Ill: Faksimile fra Vårt Land

TYPISK NORSK: – Deler av Norge framstår som et godtroenhetens museum, sa professor Nina Witoszek til Vårt Land for en tid siden.

Knuser myter om tillitskrise

Påstander om at det moderne samfunnet svekker tilliten mellom mennesker tilbakevises i boka Sosial kapital i Norge. Undersøkelser viser at nordmenn blir stadig mer tillitsfulle. 

Advarslene er mange om at innvandring, urbanisering, sekularisering og globalisering ødelegger det sosiale limet i samfunnet og gjør oss mer skeptiske til våre medmennesker. Spørreundersøkelser viser et helt annet bilde. Nordmenn får stadig større tillit til andre mennesker, forteller boka "Sosial kapital i Norge".

“Nordmenn er Europas mest naive.” “Typisk norsk å være godtroende.” “På topp i godtroenhet.” Med slike titler har Aftenposten og Vårt Land presentert undersøkelser som viser at nordmenn ligger på Europa-toppen i mellommenneskelig tillit. Vår store tillit til andre mennesker gjør oss lettlurte, ifølge de to avisene.

Å være tillitsfull er ikke det samme som å være naiv, godtroende og lett å lure, innvender forsker Dag Wollebæk ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Han mener den skeptiske kan løpe en større risiko for å bli lurt enn den tillitsfulle.

– Tillit til andre mennesker er en form for sosial intelligens. En positiv grunnholdning gjør at man oppsøker situasjoner der man får trent seg opp til å skille mellom tillit og godtroenhet. Skeptikere vil unngå slike situasjoner. Dermed vil en tillitsfull holdning redusere faren for å bli lurt.

Smører samfunnsmaskineriet

– Det høye tillitsnivået i Norge er en styrke og ikke en svakhet. fastslår Dag Wollebæk. Han er medredaktør av boka Sosial kapital i Norge, der han blant annet bidrar med et kapittel om tillit og sosial kapital i Norge i et nordisk og europeisk perspektiv.

– Tillit er en ressurs som styrker forutsetningene for kollektiv handling. Det er godt dokumentert at tillit smører samfunnsmaskineriet, konstaterer Wollebæk. Han påpeker at høy grad av tillit nordmenn imellom har vært en viktig forutsetning for å bygge og vedlikeholde en sjenerøs velferdsstat. Viljen til å betale skatt for å finansiere fellesgoder forutsetter tillit til at andre også er villige til å betale inn til fellesskapet.

– Tillit gjør det lettere å komme ut av såkalte sosiale feller der man prioriterer kortsiktig egeninteresse framfor fellesskapets interesser fordi man forventer at alle andre gjør det samme.

Godtroenhetens museum

En rekke forskere i Norge og andre land har advart om at samfunnsutviklingen undergraver den mellommenneskelige tilliten.

– Deler av Norge framstår som et godtroenhetens museum, sa professor Nina Witoszek til Vårt Land da avisen tidligere i år intervjuet henne om det høye tillitsnivået i Norge. Hun hevdet samtidig at internasjonalisering og innvandring har gjort nordmenn mer skeptiske til andre mennesker.

– Nordmenn reiser mye mer enn før. Og det er kommet mange flere innvandrere til Norge. Den store internasjonaliseringen har også satt en stopper for godtroenheten i deler av landet, ifølge Witoszek, som selv er innvandrer fra Polen.

Dag Wollebæk

TILLIT LØNNER SEG: – Høy tillit er lønnsomt både for den enkelte og for samfunnet som helhet, fastslår forsker Dag Wollebæk ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. (Foto: ISF)

Styrket tillit

Påstander om at den mellommenneskelige tilliten er svekket, motsies imidlertid av europeiske undersøkelser.

– Samtidig som vi på 2000-tallet har hatt urbanisering, sekularisering, økende etnisk mangfold og en rivende teknologisk utvikling, er tillitsnivået relativt stabilt i Europa. Og det er økende i Norden, forteller Dag Wollebæk.

For 30 år siden mente 61 prosent av nordmenn at folk flest var til å stole på. I to undersøkelser på 1990-tallet var andelen 65 prosent, mens den var økt til hele 75 prosent i 2008.
 
– Det overrasker meg litt at tilliten har økt i Norge og de andre nordiske landene. Økt utdanningsnivå er en viktig forklaring. En annen forklaring er at velstandsøkning og velferdssamfunnet gjør det mindre risikofylt å være tillitsfull, mener Wollebæk.

Sterke nettverk

Nordmenn har stor tillit både til andre mennesker og til ulike samfunnsinstitusjoner. Samtidig er Norge preget av sterke sosiale og organisasjonsmessige nettverk, som sammen med tillit utgjør samfunnets sosiale kapital.

En vanlig innvending mot den norske modellen med en sterk velferdsstat er at den svekker det sivile samfunnet, fordi folk blir vant til at staten ordner opp hvis de får problemer. Men undersøkelser viser at Norge og Norden ligger på topp i Europa når det gjelder organisasjonsmedlemskap. Nordmenn har også langt flere nære venner enn folk i så å si alle andre europeiske land.
 
– Myten om den kalde, innesluttede nordmannen som vender seg til staten med en gang en utfordrende livssituasjon oppstår, synes ikke å ha noen forankring i virkeligheten. Det er ikke slik at en omfattende velferdsstat har fortrengt verken sosiale nettverk eller organisasjonsnettverk på mikronivå, påpeker Dag Wollebæk i Sosial kapital i Norge.

Sårbart system

En triade av sterke sivilsamfunn, høy grad av systemtillit og sterk mellommenneskelig tillit. Slik oppsummerer Dag Wollebæk kjennetegnene ved Norge og Norden som tillitssamfunn. Denne triaden er en styrke for samfunnet, men gjør også systemet sårbart, påpeker Dag Wollebæk.

– Et plutselig fall i systemtilliten, som følge av en mislykket Nav-reform, store korrupsjonsskandaler eller lignende, vil ha mer negative følger for tilliten mellom mennesker hos oss enn i andre europeiske land.

Det skal imidlertid mye til før tilliten blir satt alvorlig på prøve, understreker samfunnsforskeren overfor Velferd.

– Det må en alvorlig systemsvikt til. At for eksempel en enkelt politiker går på horehus tror jeg ikke har noe å si.

Denne artikkelen sto på trykk i Velferd 7-2011

blog comments powered by Disqus

Bestill abonnement på Velferd      Kjøp elektronisk utgave
| Mer
Levert av CustomPublish AS