Politikerne lar sosialklienter sakke akterut

Det er liten politisk vilje til å redusere det økende gapet mellom sosialhjelpsmottakere og resten av befolkningen. Bare SV og Venstre sier entydig at de ønsker et kraftig løft i satsene opp til SIFO-nivå. Det viser en rundspørring Velferd har foretatt på Stortinget.

Når det går mot valg, konkurrerer de politiske partiene om å framstå som best i klassen i kampen mot fattigdom. Denne iveren etter å framstå som de fattiges beste venn har imidlertid bidratt lite til å bedre levekårene for dem som er avhengige av å leve på sosialhjelp. Sosialhjelpsmottakere er fattigere enn før, viser en undersøkelse som er gjennomført av forskere ved Høgskolen i Oslo.

Fem spørsmål til partiene
Noen partier sier lite eller ingenting om sosialhjelp i sine programmer. Velferd har derfor sendt epost til alle partienes representanter i Stortingets arbeids- og sosialkomité, der vi har bedt om partienes syn på følgende spørsmål:
1. Bør de statlige satsene for sosialhjelp økes – og i så fall til hvilket nivå?
2. Bør satsene opp på nivå med standardbudsjettet til Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)?
3. Bør sosialhjelpssatsene reguleres i tråd med inntektsutviklingen til folk flest?
4. Bør det innføres statlige minstesatser som kommunene må følge?
5. Bør ansvaret for sosialhjelpen overtas av staten?

Velferds spørreundersøkelse
Svarene fra partiene på Stortinget på Velferds spørreundersøkelse avdekker at det er stort sprik i synet på sosialhjelp både blant de borgerlige og de rødgrønne partiene. Det er liten vilje til å regulere sosialhjelpssatsene i takt med den alminnelige inntektsutviklingen. Bare SV og Venstre sier entydig at de ønsker et kraftig løft i satsene opp til SIFO-nivå. (Se omtale av SIFO-budsjettet i rammesak.)
SV og Venstre har med seg Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet i ønsket om større statlig styring av satsene, mens Senterpartiet og Høyre framstår som de fremste forsvarerne av den kommunale selvråderetten. Hva Arbeiderpartiet mener om sosialhjelpen, er det vanskelig å få svar på.

Les hele saken i Velferd 4- 2009