Ingen sørlandsidyll for sørlandsungdom

Sørlandet er ikke bare sol, sommer og skjærgård. Det er også en landsdel med et urovekkende høyt antall unge uføre. Særtrekk ved kulturen og folkelynnet i sør kan være en del av forklaringen på at så mange unge havner på trygd.

Hvitmalte, velholdte skipperhus, som ligger inne i bugnende hager. Brune tresnekker som tøffer bedagelig langs land. Vennlige mennesker, som samtaler med milde stemmer og bløte konsonanter. Idylliske bilder, med et sterkt innslag av sol, sommer og skjærgård, dukker raskt opp når Sørlandet skal beskrives. Googler du ordet «sørlandsidyll», får du om lag 23 000 treff. Til sammenligning gir ordet «vestlandsidyll» bare drøyt 300 treff, mens «østlandsidyll» ikke gir mer enn fattigslige fem treff.
      Sørlandets image er det med andre ord ingen ting å utsette på. Men bak den tilsynelatende harmoniske fasaden er det en rekke tegn til at livet slett ikke er så idyllisk for alle. I mange Agder-kommuner ligger tallet på mottakere av sosialhjelp og ulike trygdeytelser godt over landsgjennomsnittet. Sørlendinger tygger også flere piller mot depresjon enn nordmenn flest. Og til tross for at kristne verdier har større oppslutning her enn ellers i landet, er ungdom på Sørlandet hyppigere innblandet i kriminalitet enn ungdom flest.

Flest unge uføre i sør
Et av de mest urovekkende tegnene på at ikke alt er som det skal, er det store antallet unge uføre. Ved årtusenskiftet toppet Agderfylkene statistikken over unge på uføretrygd. Siden har tallet fortsatt å øke, viser rapporten «Et liv jeg ikke valgte» fra Universitetet i Agder og Agderforskning. Rapporten tar for seg unge uføre i fire fylker: Aust-Agder, Finnmark, Hedmark, og Møre og Romsdal.
      Ved inngangen til 2008 hadde Aust-Agder fortsatt flest uføre. Da var det 3,2 prosent uføre under 35 år i fylket, mot et landsgjennomsnitt på 2 prosent. Det var også Aust-Agder som hadde høyest andel nye unge uføremottakere i 2007 med en vekst på 5,3 prosent, mot en gjennomsnittlig vekst på landsbasis på 3,7 prosent, går det fram av rapporten. (Se kronikken i Velferd nr. 3/4-2010 for en nærmere omtale av rapporten.)

Omfattende omsorgssvikt
Hvorfor er det så mange unge uføre i Agder? Det var utgangspunktet for forskningsprosjektet som presenteres i «Et liv jeg ikke valgte». Rapporten er skrevet av forskerne Torunn S. Olsen, Nina Jentoft og Hanne Cecilie Jensen. Den bygger på intervjuer med leger, ansatte i det offentlige velferdsapparatet og om lag 30 unge uføre i de fire fylkene prosjektet omfatter.
      Arbeidet med prosjektet bød på overraskelser, forteller prosjektleder Torunn S. Olsen. Forskerne måtte justere antakelser de hadde på forhånd og endte opp med andre forklaringer enn de hadde forventet.
      – Da vi startet, trodde vi at vi særlig skulle kartlegge utstøtningsmekanismer i arbeidslivet. I stedet viste det seg å handle mye om omsorgssvikt i tidlig oppvekst. Vi ble ganske sjokkerte over de mange historiene vi fikk høre om omsorgssvikt i familien og om en voksenverden utenfor som ikke har reagert.

Sørlandskultur med liten takhøyde
Sosial arv, rusproblemer og mangel på ufaglærte jobber kan bidra til å forklare de høye uføretallene blant unge, ifølge leger og ansatte i forvaltningen som forskerne har intervjuet. Men mange av dem mente også at særtrekk ved kulturen og den sørlandske væremåten kan ha noe å si for overhyppigheten av unge uføre på Agder. De trakk blant annet fram at folk på Sørlandet er forsiktige og lite åpne, at det betyr mye å framstå med en vellykket fasade og at det er liten takhøyde for å være annerledes.
      Blant unge uføre i Aust-Agder er det en større andel med psykiske lidelser enn blant unge uføre i landet for øvrig. Sider ved sørlandskulturen kan kanskje være en del av forklaringen også på det. I rapporten om unge uføre peker flere informanter på at strenge normer for vellykkethet i små samfunn med lite åpenhet, kan gi grobunn for ensomhet, nedstemthet og følelse av ikke å strekke til. Dermed kan man bevege seg i grenselandet der psykiske lidelser kan oppstå.

Mer rett fra levra i Finnmark
Forskjellen i folkelynnet mellom Finnmark og Agder ble trukket fram av flere informanter, forteller Torunn S. Olsen.
     – De påpekte at man i Finnmark snakker mer rett fra levra, at man er åpen og sier hva man mener, og at det gjør man ikke på Agder. Og da blir det vanskelig å ta opp konflikter, når alt skal være så greit bestandig.
     Å være trygdemottaker samtidig som man holder fasaden, er ikke noe ukjent fenomen på Agder, ifølge rapporten om unge uføre.
     – Å være uføremottaker er noe man snakker lite om. Det skjuler man. Det er mer akseptabelt å si at man velger å være hjemmeværende husmor enn å si at man lever av uføretrygd. Mens man i Finnmark sier åpent at man lever av uføretrygd, forteller Olsen.

Skal løses i familien
Sørlendingers syn på familien kan bidra til at unge med problemer ikke blir fanget opp tidlig nok, går det fram av «Et liv jeg ikke valgte».
     – Familien har en veldig sterk stilling her nede. Våre informanter snakker om at problemer skal løses i familien. Man forteller ikke om problemer fordi det er en skam for familien, og utenforstående nøler med å blande seg inn i familiens indre anliggender. Derfor kan kanskje terskelen for å gripe inn i familien, både blant lærere, helsepersonell og barnevernet, være høyere her enn andre steder, sier Torunn S. Olsen.

Hjelpeapparat med lite samarbeid
Under arbeidet med å sammenligne situasjonen for de unge uføre i ulike fylker, ble Olsen og hennes kolleger slått av mangelen på samarbeid mellom de ulike delene av hjelpeapparatet i Agder.
     – Det er slående hvor lite koordinert og samsnakket man er her på Agder, for eksempel i forholdet mellom legene og velferdsforvaltningen. Til tider er de mer motspillere enn medspillere. I Finnmark var det en helt annen tone, et mye tettere samarbeid, de jobbet for felles mål, de hadde hyppig kontakt og god kontakt med arbeidsgivere. Det gode samarbeidet merket vi lite til her på Agder.

Sinke på likestilling
Sørlandet ligger på etterskudd når det gjelder likestilling. Det kan være med på å forklare de sosiale problemene for unge i landsdelen, mener seniorforsker Dag Ellingsen ved Agderforskning. Han er medforfatter av flere rapporter om levekårsproblemer i Agder-fylkene.
      Kommunene i Agder har ligget lavt på likestillingsindeksen til Statistisk sentralbyrå (SSB) de ti årene den er publisert. Og Sørlandet henger fortsatt etter, påpeker Ellingsen i en artikkel i siste nummer av SSBs magasin Samfunnsspeilet.
     – Agder preges av konservative holdninger til likestilling og en veldig konservativ likestillingspolitikk. Man stritter imot den generelle kjønnslikestillingen som skjer i resten av landet. Det kommer blant annet til uttrykk gjennom lavere barnehagedekning, mindre yrkesaktivitet blant kvinner, og flere kvinner som jobber deltid, sier Ellingsen til Velferd.
      Sørlendinger er mer tilbøyelige enn andre nordmenn til å mene at kvinner bør ha hovedansvaret for å ta seg av hus og barn. Og kontantstøtten er en populær ordning. I landet som helhet var det i 2009 snaut 29 prosent av foreldrene til barna i aktuell alder som mottok kontantstøtte i stedet for å sende barna i barnehage. I Vest-Agder var andelen noe over 43 prosent, i Aust-Agder litt under 40 prosent.
     – Barn på Sørlandet er mer overlatt til familiens kvaliteter enn i resten av landet. De er mye mer prisgitt det som skjer i familien. I mange tilfeller går det greit, men forskning viser at barn i utsatte familier har godt av kontakt med andre barn, for eksempel gjennom barnehage og SFO, påpeker Ellingsen.

Overforbruk av angstdempende midler
De tradisjonelle, idylliserende framstillingene av Sørlandet tildekker at det er store forskjeller i folks levekår. Noen etablerte grupper har vært toneangivende når gjelder hvordan landsdelen skal oppfattes, mener Dag Ellingsen.
     – Det er noen som har fått ha et hegemoni på hvordan man skal oppfatte Agder, og de har liten interesse av at man ser for mye på skyggesidene. Vi har hele tiden noen som sier at vi har det så bra her, sola skinner, vi er lykkelige. Og på livskvalitetsmålinger kommer Agder godt ut. Men det er et bilde som ikke gjelder for alle, understreker seniorforskeren ved Agderforskning.
     – Det er noe rart med den høye andelen av folk som oppfatter seg selv som lykkelige, mens det samtidig er et overforbruk av angstdempende og beroligende midler. Det er satt opp noen idealer som en del har nytte av, men som kan gi andre betydelige problemer livet ut.

Mot et mer polarisert samfunn
Manglende vilje til å ta opp vanskelige spørsmål opptar også Torunn S. Olsen og de andre forskerne bak rapporten om unge uføre i fire fylker. Selv om det finnes stadig mer dokumentasjon på levekårsproblemer på Sørlandet, er det begrenset debatt om disse forholdene.
     – Selv i dag er sentrale aktører på Agder lite villige til å gå inn i en diskusjon om levekår og uføreproblematikken – fordi man tilsynelatende ikke ønsker å ha fokus på negative utviklingstrekk. I dag er man opptatt av omdømmebygging og å ha fokus på det som er positivt i regionen, påpeker forskerne. De avslutter rapporten med følgende advarsel.
     – Vi mener imidlertid at så lenge politikerne i regionen og andre sentrale aktører skyver fra seg problemstillinger knytter til levekår og uføreproblematikken, vil utviklingen fortsette mot et mer polarisert samfunn på Agder, hvor en del av befolkningen har det svært godt, og hvor en stadig større andel vil oppleve det motsatte.

-------------------
Hjem og barn er viktigere enn arbeid
Manglende likestilling kan avleses på uførestatistikkene, mener seniorrådgiver Åsta Einstabland ved Senter for likestilling, Universitetet i Agder.

– Seks av ti uføretrygdede i Agder er kvinner. Mange av dem har lite utdanning og har hatt liten tilknytning til arbeidslivet, sier Einstabland. Hun påpeker at hjem og familie er viktigere for mange kvinner enn å delta i arbeidsliv og samfunnsliv.
     – Definisjonen på den gode mor her på Agder er en som ikke er i full jobb. Det gode liv knyttes ofte til at mor er den som tar hovedansvaret for hjemmet. Den tradisjonelle oppfatningen om at det er mannen som skal være hovedforsørger, er veldig framtredende.
      Det tradisjonelle mønsteret der kvinner prioriterer barn og hjem, kan bidra til at også unge jenter legger lite vekt på utdanning og arbeid, ifølge Åsta Einstabland.
     – Vi ser at det noen steder er mange unge småbarnsmødre. Det er et fenomen som vi har sett i generasjoner, og som fortsatt opprettholdes. Det er veldig sosialt akseptert å få barn når du er 16 år.

--------------
KORT-genet må vekk
Det kan være vanskelig å få til en ordentlig debatt om levekårsproblemer på Sørlandet, mener stortingsrepresentant Kari Henriksen fra Vest-Agder. – Det er en forventning om at man ikke skal snakke høyt om det. Holdningen er ofte at «egentlig har vi det så greit her, så hvorfor skal vi peke på det som ikke er greit?»

På Arbeiderpartiets landsmøte i fjor holdt Kari Henriksen en tale der hun advarte om at Sørlandet var infisert av det hun kalte KORT-genet, av KOnservative, Religiøse og Tradisjonelle holdninger.
     – Disse holdningene må bort. De ødelegger Sørlandet, sa Henriksen ifølge NRKs referat fra talen. Der framholdt hun at bibelbeltets mørkeblå arv har bidratt til at Agder kommer dårlig ut når det gjelder levekår og likestilling.
     – Jeg ble beskyldt for å ville avkristne Sørlandet, forteller Kari Henriksen til Velferd. Hun avviser beskyldningen, men fastholder at manglende likestilling er en viktig forklaring på levekårsproblemene på Sørlandet.
      Henriksen, som selv satt i kommunestyret i Kristiansand før hun i fjor ble valgt inn på Stortinget for Arbeiderpartiet, anklager politikerne i landsdelen for manglende vilje til å gjøre noe med problemene.
     – Debatten handler ofte om hvorvidt kvinnene skal få velge å være hjemme. Politikerne lener seg tilbake og tenker: «Det er mange som vil ha det sånn, og da skal ikke vi gjøre noe med det.» Men valgene er ikke tilgjengelig for alle. Vi har et veldig kjønnsdelt arbeidsmarked, der det er vanskelig for mange kvinner å få fulle stillinger, påpeker Henriksen.
     – Mange kvinner ønsker noe annet enn å være hjemme eller jobbe deltid. Men når valgmulighetene er små, kan konsekvensen være at de spør seg selv: Er det noen vits i å ta en utdanning når alle forventer at du skal være hjemme med ungene likevel?

Fakta om Sørlandet
* Agderfylkene topper statistikken over unge på uføretrygd.
* Blant unge uføre i Aust-Agder er det en større andel med psykiske lidelser enn blant unge uføre i landet for øvrig.
* Ungdom på Sørlandet er hyppigere innblandet i kriminalitet enn ungdom flest.
* I mange Agder-kommuner ligger tallet på mottakere av sosialhjelp og ulike trygdeytelser godt over landsgjennomsnittet.
* Kommunene i Agder har ligget lavt på likestillingsindeksen til Statistisk sentralbyrå (SSB) de ti årene den er publisert.
* Seks av ti uføretrygdede i Agder er kvinner. Mange av dem har lite utdanning og har hatt liten tilknytning til arbeidslivet.
* Agder-fylkene har lavere barnehagedekning, mindre yrkesaktivitet blant kvinner, og flere kvinner som jobber deltid.
* I Vest-Agder er andelen som mottar kontantstøtte noe over 43 prosent, i Aust-Agder litt under 40 prosent. I landet som helhet er den i underkant av 29 prosent.
* Sørlendinger tygger flere piller mot depresjon enn nordmenn flest.

Les hele saken i Velferd 3-4 2010